Sekstimersdag

Norske arbeidsfolk skaper stadig mer verdi gjennom sitt arbeid. Norge ligger på toppen i både BNP per innbygger og personlig konsum per innbygger, og forbruket øker. Dersom vi skal bremse klimaendringene og redde miljøet må forbruket ned. Å bytte ut framtidig lønnsvekst i mer fritid vil gi en nødvendig bremsing i forbruk, men også gi økt fritid og frihet til norske arbeidstakere. Til tross for dette er det over tjue år siden økningen i verdiskaping ble tatt ut i økt fritid, da den femte ferieuka ble vedtatt i 2000.

I verdens mest likestilte land er arbeidslivet fortsatt preget av store forskjeller mellom kvinner og menn. Kvinner er overrepresentert blant deltidsarbeiderne og tjener langt mindre i snitt enn menn. Sekstimersdag vil gi de mange som jobber ufrivillig deltid, i hovedsak kvinner, ei lønn de kan leve av. Mange av de som allerede jobber deltid, og som ikke får høyere stilling eller som ikke orker å arbeide mer, vil få mulighet til full lønn. Dette vil gi svært mange et bedre grunnlag for økonomisk selvstendighet og skape et mer inkluderende arbeidsliv.

Rødt jobber for at mer av produktivitetsveksten tas ut i form av kortere, daglig arbeidstid og at kommende tariffoppgjør brukes til en gradvis innføring av sekstimersdagen.

Kampen for kortere arbeidstid og høyere lønn har vært bærebjelken i fagbevegelsens arbeid. Nå har kampen for kortere arbeidstid stått stille i mange år. Kampen dreier seg om både arbeidet og livet, om prisen på arbeidskrafta og om hvor stor del av døgnet du selv kan rå over. Å snakke om «heltidskultur» uten å forkorte arbeidsdagen fører ikke fram. Altfor mange, særlig kvinner, kjenner på kroppen at 7,5-timersdagen er for lang og blir tvunget til ulike varianter av deltid. Sekstimersdag vil gjøre det mulig for mange å gå fra deltid til heltid, med økt mulighet for å bli økonomisk selvstendig.