Abort

Hva er Rødts standpunkt på abort?

• Abort skal være kvinnens valg og nemnbehandling fjernes. Dette skal gjelde i hele perioden hvor det er åpent for abort, etter dagens praksis fram til uke 22. Ved alle aborter skal kvinnen få rett til veiledning fra helsepersonell ved behov eller etter ønske.
• Reversere den mørkeblå regjeringens innstramming av abortloven fra 2019.
• Gi alle tilgang på gratis prevensjon (i forslag til statsbudsjett begynner vi opptrappingen ved å utvide ordningen til 25 år)
• Fjerne egenandelen på sterilisering av både kvinner og menn.
• Gi rett til medisinsk abort ved helsestasjon/lokalt legesenter med oppfølging fra primærhelsetjeneste
• Tilbud om tidlig ultralyd og ikke-invasiv fosterdiagnostikk for de som ønsker det i uke 11-13.

Selvbestemt abort gir ikke flere aborter, det gir først og fremst tryggere aborter. Dagens abortlov med forskrifter åpner for abort til svangerskapsuke 22, men det er selvbestemt kun til uke 12. Etter det mister kvinnen selvbestemmelsen og avgjørelsen tas av en nemnd. Vi mener at kvinnen kjenner sin egen situasjon best og er best i stand til å vurdere om svangerskapet bør avsluttes eller ikke. Nemndene er rester fra en tid der kvinner ikke ble vurdert som myndige nok til å bestemme over egen kropp og eget liv. Vi vil fjerne nemndene, styrke selvbestemmelsen, og sikre riktig medisinsk oppfølging.

Kvinners frihet til å velge over sin egen kropp må gå foran andre hensyn. Kvinnen har rett til å bestemme over egen kropp, hun kjenner sin egen situasjon best og er best i stand til å vurdere om svangerskapet bør avsluttes eller ikke. Så må hun selvfølgelig få god medisinsk oppfølging, men valget må til syvende og sist være hennes.

Vi har respekt for at abort er et etisk dilemma for enkelte, men det finnes ingen gode alternativer til å la kvinnen selv bestemme. Så fort vi går vekk fra selvbestemt abort, får vi et samfunn som sorterer kvinners begrunnelser for å ta abort inn i aksepterte og ikke aksepterte grunner. Et samfunn som flytter makt over kvinnens kropp vekk fra kvinnen selv og over til dem som får makt til å sortere begrunnelsene – enten det er leger, partnere eller religiøse ledere. Hvorfor skulle de være bedre i stand til å ta det valget, enn den gravide selv?

Selvbestemt abort gir ikke flere aborter, det gir først og fremst tryggere aborter. De landene med forbud mot abort er også de landene med flest aborter. Derfor handler det ikke om ja eller nei til at aborter skal skje, det handler om å sikre at alle har tilgang på trygg abort, uansett inntekt og hvor man kommer fra.

Svar på vanlige innvendinger:

Men fosteret ville jo blitt et menneske om det fikk leve videre?
– Vi mener hensynet til den gravide selv må veie tyngst. Dessuten er det ingen andre som fratas kontroll over egen kropp på denne måten, selv ikke i saker hvor det kunne gi stor medisinsk gevinst.

Holder det ikke med selvbestemt abort til 12. uke som i dag, og nemnd etter det, så har man i alle fall litt kontroll?
– Å innføre nemndsbehandling og kriterier for abort er problematisk, fordi da overprøver man kvinnens egen evne til å ta slike valg på en god måte. Nemndene er også en unødig ekstrabelastning for kvinner som allerede står i en vanskelig situasjon, det mener Rødt disse kvinnene bør få slippe.

Abortlovens paragraf 2c

Paragraf 2c lyder:
(Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når)
c) Det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet.

Rødt mener det er viktig at paragraf 2c beholdes fordi den ikke kan endres uten å ramme kvinners selvbestemmelse. Særlig med dagens regelverk, hvor det trengs tungtveiende grunner til å få abort etter uke 18.

Fjerner man 2c bytter man ut et mer nøytralt, objektivt kriterium med en subjektiv vurdering nemndene selv står for. Det gjør at den som ønsker abort må argumentere i møtet med en nemnd, framfor å kunne vise til et lovverk som gir direkte adgang til abort dersom man selv ønsker det.

Å fjerne 2c kan gjøre at kvinnen må prøve å få abort på andre grunnlag i loven, og må stakkarsliggjøre seg og overdrive i møte med nemnda i håp om å få innvilget abort. Det vil oppleves ydmykende for dem det gjelder. Og siden de fleste oppdager misdannelser først rundt uke 18, vil det for mange det gjelder være ekstra krevende å få innvilget abort uten 2c ved alvorlig sykdom/misdannelser, fordi loven sier at det trengs særlig tungtveiende grunner for å få innvilget abort etter uke 18.  Å oppgi uriktige opplysninger er også straffbart (ifølge paragraf 13 i loven).

Det er en grunn til at Bondevik2-regjeringen la vekk ambisjonen om å endre 2c, de mente det ikke var mulig å gjøre noe uten å angripe kvinnens rett til selvbestemmelse.

Flerlingabort

Rødt vil ikke forby flerlingabort (ofte kalt fosterreduksjon). Vi vil derimot reversere innstrammingen av abortloven, som tvinger alle som er gravide med flere fostre til å gå gjennom nemnd. Argumentet om at inngrepet må gjennomføres etter uke tolv holder ikke - i mange andre land gjennomføres inngrepet tidligere, dessuten er det flere andre medisinske tilstander hvor selve aborten gjennomføres etter uke 12, uten at det av den grunn er pålagt nemndsbehandling.

Det er ingen prinsipiell forskjell på å ta abort på et frisk foster som ligger alene og et som ligger sammen med en annen. Når det er lovlig å avbryte et flerlingsvangerskap innen fristen for selvbestemt abort, også om de er friske, er det vanskelig å begrunne hvorfor det ikke skal være lov med fosterreduksjon.

Å få flere barn på en gang er noe annet enn å få ett, og den gravide må selv få avgjøre om man ønsker det eller vil redusere antall foster. Flerlingabort reduserer i tillegg helserisikoen for den gravide og gjenværende fostre ved tre eller flere fostre.