Skatt

Skatter og avgifter er nødvendig for å finansiere flere og bedre fellesskapsløsninger. Rødt vil ha et rettferdig og omfordelende skattesystem hvor alle bidrar etter evne.

For Rødt er skattepolitikken viktig fordi den både handler om å finansiere fellesskapet og redusere økonomiske forskjeller.

Rødt ønsker et samfunn med flere og bedre fellesskapsløsninger. I lang tid har offentlige velferdstjenester vært underfinansiert og utsatt for svekkelser og nedskjæringer, begrunnet med behovet for å kutte i offentlige budsjetter. Samtidig har forskjellene økt, og de rike har blitt ennå rikere. For å snu denne utviklinga trenger vi en kraftig satsning på fellesskapsløsningene. Vi skal styrke og forbedre dagens velferdstjenester, og samtidig utvide slik at flere samfunnsoppgaver kan løses i fellesskap.

For å finansiere en slik utvidelse av fellesskapet må vi omprioritere innenfor dagens budsjetter, hindre at midler gitt til offentlig velferd tas ut i privat profitt og øke innsatsen mot skatteundragelser. I tillegg til dette trenger vi et mer rettferdig skattesystem hvor de som har stor inntekt og stor formue bidrar mer til fellesskapet.

Rødts skattepolitikk går ut på å rette mer av skatteleggingen mot størrelser som inntekt, overskudd, utbytte, formue og arv, og gjøre disse skattene mer omfordelende.

Skatt på inntekt

For inntektsbeskatningen vil Rødt øke skattenivået for de med inntekter over 600.000 kr, og liten eller ingen endring for de med lavere inntekt.

Skatt for utbytte og formue

Rødt foreslår en ny progressiv modell for formuesskatt som gjør at de som har større formuer enn 10 millioner betaler relativt mer enn de som har formue mellom 1,48 og 10 mill. Bunnfradraget skal være 1,48 mill. kr. og satsen 1,1 %. Over 10 mill. kr. blir satsen 1,35 %. Vi foreslår også å fjerne rabatten som aksjer har i verdsetting av skattegrunnlaget.

Utbytte er måten formuen kaster av seg på, det er den arbeidsfrie inntekten en formue gir. For de med store formuer går utbytte til å øke formuen, fordi det er så store beløp at det ikke går til ordinært forbruk. Utbetalte utbytter har nådd nye høyder de siste årene.

I dag (per 2019) betaler man 31,5 % i skatt på utbytte, Rødts foreslår å øke det til 43 %.

I tillegg vil vi fjerne det såkalte skjermingsfradraget som gjør at aksjonærer kan ta ut en del utbytte skattefritt.

Skatt på arv

Vi foreslår en ny modell med bunnfradrag på 5 mill. kr. og progressiv stige:

  • Sats 5 - 10 mill: 10 %
  • Sats 10 - 100 mill: 15 %
  • Sats over 100 mill: 25 %

I praksis betyr det at man må arve hus eller hytte til minst 20 mill. kr. før man begynner å betale arveskatt.

Basert på tall fra selvangivelsen i 2016, hvor det er frivillig å opplyse om arv eller gaver større enn 100 000 ser det ut til at et bunnfradrag på 5 mill vil gjøre at 98,7 % av de som mottar arv og gaver ikke vil bli berørt av en slik arveskatt. Dette vil med andre ord ikke være en skatt som treffer andre enn de aller rikeste.

Inntektene fra økte skatter vil Rødt blant annet bruke på å gjøre tannhelse billigere for over 1 million nordmenn.

Skattesamarbeid mellom land

Internasjonalt vil Rødt jobbe for skatt på finanstransaksjoner og en internasjonal skatteautoritet som sikrer at multinasjonale selskaper ikke kan unngå å betale skatt. Det trengs også et storstilt arbeid for å fjerne smutthull og ordninger som gjør at selskaper og privatpersoner kan unngå å betale skatt og avgifter.

Les mer

Fordi det er mulig

Last ned hele Rødts alternative statsbudsjett for 2019 som pdf.

Utdrag fra arbeidsprogrammet:

  • Samlet skattenivå må økes, slik at nedbygging av velferdsstaten stanses og reverseres gjennom kamp. Vi vil innføre et høyere minstefradrag, samt en brattere og mer progressiv skattestige, som vrir beskatningen fra lave til høye inntekter.
  • Økt skatt på store formuer, i form av en formueskatt med høyt bunnfradrag og flere innslagspunkter med økende skattesatser. Det må innføres en avgift på arv med kraftig omfordelende profil, med høyt bunnfradrag flere innslagspunkter med økende avgiftssats.
  • Innføring av skatt på finanstransaksjoner som valuta-, aksje- og derivathandel, i form av en såkalt Tobin-skatt eller andre former for beskatning.
  • Kappløpet mot bunnen i skattlegging av selskaper må stanses, og Norge må gå foran. Framfor skattelette til bedrifter som går med overskudd kan vi bruke skattesystemet og offentlige midler til målrettet å trygge og skape framtidas arbeidsplasser. Sterk lokal, regional og nasjonal forankring sikrer verdiskaping og arbeidsplasser som ikke kan flyttes ut av landet. Kampen mot skatteparadiser må trappes opp, blant annet med et åpent register for alle egentlige eiere bak alle selskap og juridiske konstruksjoner som opererer i Norge, og utvidet og åpen land-for-land-rapportering.
  • Det såkalte skjermingsfradraget, som milliardærene bruker til å ta ut penger skattefritt fra sine selskaper, må fjernes.
  • Øke selskapsskatten (skatt som betales på overskuddet i bedrifter) til minst nivået den var på før skattereformen, dvs. 27 prosent.
  • Internasjonalt samarbeid på skattefeltet er viktig for å oppnå rettferdig fordeling på verdensbasis. Samarbeidet i dag er fragmentert og ineffektivt. Rødt ønsker derfor en internasjonal skatteautoritet der alle land er representert, og der miljøorganisasjoner og fagforbund har samme tale- og forslagsrett som finansbransjen.