Eiendomsskatt

Kommunene er i dag kraftig underfinansiert, og stadig flere kommuner ser seg nødt til å ilegge en eiendomsskatt for å sikre finansiering til viktige velferdstjenester. Rødt ønsker et generelt økt skattenivå for å finansiere flere og bedre fellesskapsløsninger, men i utgangspunktet er ikke eiendomsskatten den beste måten å skattlegge på. For å sikre prinsippet om at de som har mest bidrar mest, bør skatt være knyttet til reell samlet formue, hvor verdi av eiendom er en av faktorene som inngår.

Men, eiendomsskatt er i dag en av få måter kommunene kan skaffe seg egne inntekter på, og i en slik situasjon mener Rødt at eiendomsskatt bør brukes for å sikre finansiering av viktige velferdsgoder. Ved at utforming av skatten gjøres lokalt i hver enkelt kommune er det lettere å sikre en sosial profil, hvor bunnfradrag og ulike satser brukes for å sikre at det er de som reelt har størst formue som bidrar mest. Ved lokal utforming er det også mulig å ha ordninger for fritak, geografisk differensiering og andre tiltak som sikrer en god omfordelende profil.

Konkrete standpunkt om hvordan eiendomsskatt bør utformes i den enkelte kommune utformes av Rødts medlemmer via lokallagene.

For Rødt er ikke eiendomsskatt blant de viktigste tiltakene for å sikre en mer sosial boligpolitikk, og kontroll av boligmarkedet. Vår boligpolitikk finner du under søkeordet “bolig”, der framgår det blant annet at vi ønsker økt verdsetting av sekundærboliger i beregningen av skattepliktig formue, samt økt skatt på sekundærboliger. På den måten unngår man skattesubsidier for folk som eier flere enn én bolig, og økt skattlegging av eiendomsformue for folk som har bolig som investerings- og spekulasjonsobjekt.