Skatteparadis

Store avsløringer som Panama Papers og Paradise Papers viser hvordan selskaper, politikere og finanseliten bruker skatteparadis til å gjemme unna store formuer. Dette er penger som kunne vært skattlagt i hjemlandet og gått til velferd for oss alle. Skatteparadis bidrar på denne måten til å til øke forskjellene mellom fattige og rike.

Slik vil Rødt stoppe skatteparadisene

Mer åpenhet rundt eierskap i selskaper

Rødt går inn for opprettelsen av et åpent register for alle egentlige eiere bak alle selskap og juridiske konstruksjoner som opererer i Norge.

Utvidet og åpen land-for-land-rapportering

Land-for-land-rapportering er et regnskapsprinsipp som innebærer at selskaper må rapportere inntekter, utgifter, fortjeneste, skatt og antall ansatte for hvert land de opererer i. Flernasjonale selskaper flytter overskudd mellom land, ofte via skatteparadiser, for å unngå eller redusere skatt. Land-for-land-rapportering synliggjør slik flytting av overskudd og gjør det lettere å oppdage skattejuks. Norge har i dag et begrenset regelverk for land-for-land-rapportering som bare gjelder utvinnings- og skogindustrien. Et forslag om rapportering for skatteformål i alle sektorer har nylig vært ute på høring, men regjeringen foreslår at det kun er selskaper med inntekt over 6,5 milliarder kroner som skal rapportere, og rapporteringen skal være unntatt offentligheten. Rødt krever at alle selskaper må omfattes av rapporteringen og at rapportene må gjøres tilgjengelige for offentligheten.

At Oljefondet trekkes ut av skatteskjul

Oljefondet eier aksjer i en rekke selskaper som er registrert i rene skatteskjul som Cayman Island, Guernsey og Panama. Dessuten er fondets eiendommer rundt i verden plassert i datterselskaper registrert i land med svært gunstig skattenivå som Luxembourg og i den skattefrie amerikanske delstaten Delaware. Tilsammen dreier det seg om rundt 200 milliarder kroner. Et gruveselskap i Kongo som det norske oljefondet har investert i, kobles for eksempel til korrupsjon i dokumentlekkasjen Paradise Papers.

Kommuner fri for velferdsprofitører

Kommersielle aktører i velferden muliggjør skatteflukt. Rødt ønsker å rekommunalisere offentlige velferdstjenester for å hindre at skattebetalernes penger forsvinner ut til skattesparadis via kommersielle selskaper. Som et skritt på veien mot dette vil vi også jobbe for at at norske kommuner ikke skal kjøpe velferdstjenester fra selskaper i skatteparadis.

Mer ressurser til Økokrim

De siste årene har kutt i budsjettene til Økokrim ført til at flere saker har blitt droppet og etterforskning utsatt. Dette svekker åpenbart arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Rødt går derfor inn for å øke budsjettene til Øko og Skatteetaten.

Rødt vil trappe opp kampen mot skatteparadiser, blant annet med et åpent register for alle egentlige eiere bak alle selskap og juridiske konstruksjoner som opererer i Norge, og utvidet og åpen land-for-land-rapportering.

Om Panama Papers:

I april 2016 ble omkring 1,5 millioner dokumenter lekket fra advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama. Lekkasjen fikk navnet Panama Papers. Dokumentene viste hvordan advokatfirmaet hadde bistått et stort antall rike og kjente personer verden over i plassering av penger og eierskap i skatteparadiser. Aftenposten meldte i forbindelse med lekkasjen at den norske statseide banken DNB har lagt til rette for kunder som ønsker å plassere penger i Seychellene med mulighet for å skjule dem for norske myndigheter og dermed unngå å betale skatt. Dette skal ha pågått fra 2006 til 2015 og vært tilbudt til 40 norske kunder via Luxembourg-kontoret til DNB.

Om Paradise Papers:

I november 2017 kom den neste store dokumentlekkasjen, Paradise Papers. Denne lekkasjen består av omkring 13,4 millioner dokumenter om offshore-investeringer fra det tradisjonsrike advokatfirmaet Appleby og den familiedrevne formuesforvalteren Asiaciti Trust i Singapore. I tillegg inneholder lekkasjen informasjon fra 19 selskapsregistre om aksjonærer og styremedlemmer i selskaper fra steder kjent for lav skatt og høy grad av hemmelighold, som Bermuda, Bahamas, Caymanøyene og Malta. Det er den tyske avisen Süddeutsche Zeitung som har fått tak i dokumentene, og som har delt dem med International Consortium of Investigative Journalists, der blant annet norske Aftenposten inngår. Aftenposten har funnet 1000 nordmenn i papirene som er lekket. Disse har en samlet oppgitt formue på 44,7 milliarder kroner og en gjennomsnittlig oppgitt inntekt på 1,7 millioner kr (2015-tall).

LES MER: International Consortium of Investigative Journalists: Paradise Papers