Rødts forslag til en rettferdig skattereform

Forord

En rettferdig skattereform

Vi liker å tenke på Norge som et sosialdemokratisk lykkeland med små forskjeller. Men forskjellene har økt siden 1980-tallet, og er vesentlig større enn vi lenge trodde. Forskjellene er på et nivå vi ikke har sett siden 1800-tallet, før arbeiderbevegelsen. For første gang i manns minne opplever ikke lenger flertallet økonomisk trygghet, ifølge Forbruksforskningsinstituttet SIFO.

Vi har i virkeligheten ikke ett felles skattesystem, hvor skattesatsen øker jo mer du tjener. Vi har to skattesystemer, med et skille mellom lønnsinntekt for folk flest og kapitalinntekt for de aller rikeste. Du må ikke til Sveits eller Cayman Islands for å finne et skatteparadis. De aller rikeste i Norge betaler den laveste andelen av inntektene sine i skatt. Lærere og sykepleiere, rørleggere og butikkansatte, pensjonister og uføre betaler om lag 25 prosent. Den rikeste 0,1 prosenten betaler 11 prosent – under halvparten. De sterkeste skuldrene bærer altså de letteste børene.

Dette er verken sosialt eller demokratisk. Det øker forskjellene, gir de rikeste stor samfunnsmakt og er i strid med at et stort folkeflertall mener det er en hovedoppgave for myndighetene å få ned forskjellene. I stedet for at de folkevalgte har gjennomført folkets vilje, har stortingsflertallet gått de store kapitalistenes ærend. Det er en demokratisk skandale. Det trengs et vendepunkt i kampen mot Forskjells-Norge.

Høsten 2022 la Skatteutvalget frem sin rapport: «NOU 2022: 20 – Et helhetlig skattesystem». Den kan komme til å danne utgangspunktet for en ny skattereform i Norge. Skatteutvalget har flere gode forslag, men bærer samtidig preg av å være et skrivebordsarbeid. Forslag som kan være gode i teorien kan i virkeligheten gjøre det vanskeligere for folk med dårlig råd, lettere for de rikeste og øke forskjellene. Skattereformer de siste 30 årene i Norge har i stor grad dreid seg om å kutte skatter, og reformene har vært på høyresidens premisser. Denne skattereformen må bli annerledes.

Det normale har vært at Høyre-regjeringer har gjennomført større skattekutt, og Arbeiderparti-regjeringer har blitt pauseinnslag. Brorparten av høyresidens kutt har blitt fredet, framfor å skape mer rettferdighet, og dermed har forskjellene økt kraftig over tid. Etter å ha gått til valg på mindre økonomiske og geografiske forskjeller, signaliserer nå også Ap/Sp-regjeringa at deres skatteskifte også kan bli nettopp et pauseinnslag.

Nå må vi vise styringsevne, framfor å la høyrepolitikken få fortsette å legge premissene.

I stortingsvalget 2021 ble det valgt inn 100 representanter for forandring og en historisk sterk venstreside. Mandatet fra velgerne var tydelig: Få ned forskjellene i Norge. Dette må gjennomsyre arbeidet med en ny skattereform. Selv om det er et mål med størst mulig oppslutning om skattesystemet i Stortinget, må tyngdepunktet i et skatteforlik denne gangen ligge til venstre.

Det innebærer at Arbeiderpartiet og Senterpartiets skatteforlik med høyresiden fra 2016, med lav skatt på selskapsoverskudd og formuesskatterabatt for aksjeeiere, må sies opp. Vi må tette skattehullene for de rikeste for å tette hullene i velferdsstaten.

Vi har fram til 2030 på å gjøre dette til rettferdighetens tiår, med en skattereform som ikke tar lettere på milliardærene enn på butikkarbeideren, og med offensive velferdsreformer som gratis tannhelse og et sterkere sosialt sikkerhetsnett for alle, som sikrer et verdig livsgrunnlag.

I dette heftet har vi samlet Rødts syn på hva en ny skattereform i Norge bør inneholde, og dette vil vi ta med oss inn i forhandlinger med de andre partiene på Stortinget. Vi vil søke løsninger og har vilje til kompromisser, så lenge det fører til et mer rettferdig Norge.

Vi må ta tilbake kontrollen over samfunnsutviklingen fra kapitalkreftene, og få ned forskjellene.

Marie Sneve Martinussen, nestleder og finanspolitisk talsperson i Rødt.

Viktige tiltak i Rødts forslag til skattereform

• Innføring av minimumsskatt for milliardærer, som sikrer løpende beskatning av de rikes reelle inntekter
• Reell verdsetting av formue – fjerne skatterabatten for aksjeeierskap
• Skatt på tilbakekjøp av aksjer
• Fjerning av skjermingsfradraget
• Økt finansskatt for å avvikle skattesubsidien finansnæringen har i dag
• Økt skatt på selskapsoverskudd
• Innføring av utflyttingsskatt
• Formuesskatt på norske statsborgere som flytter til utlandet
• Reforhandling av skatteavtalen med Sveits
• Rettferdig arveskatt, målrettet mot opparbeidet rikdom og dynastidannelser, nei til gjeninnføring av den gamle arveavgiften som rammet mange
• Nei til urettferdig beskatning av jobb, trygd og forbruk, som skattefradrag som ikke kommer folk som er for sjuke til å jobbe til gode og høy moms på mat
• Finansiering av offensive velferdsreformer, som gratis tannhelse og økte minsteytelser i velferdsstaten, finansiert av en flerårig opptrappingsplan for skatt på selskapsoverskudd og finansnæringen