Profittfri velferd

Rødt vil sette en stopper for at skattepenger som er satt av til velferd skaper milliardformuer hos noen få private eiere – velferdsprofitørene.

Illustrasjon: Ingunn Dybendal.

Velferdsprofitører er kommersielle selskap som tar ut overskudd fra velferdstjenester som tradisjonelt har vært eid og drevet i fellesskap. Alt fra sykehjem, asylmottak og barnehager til renovasjon, renhold og vaktmestertjenester har de siste årene blitt big business.

Eierne tar sjelden ut vanlig utbytte, men benytter kompliserte selskapsstrukturer, skyhøye styrehonorarer, internfakturering og handel med tilknyttede selskaper for å hente ut penger av bedriftene. Ofte er de øverste eierne globale fond registrert i skatteparadis.

Et viktig skille når vi snakker om velferdsaktører går mellom de private ideelle og de private kommersielle. Rødt er ikke mot at private, ideelle aktører som Kirkens Bymisjon skal få drive rusomsorg eller at Norsk Folkehjelp skal få drive asylmottak. Vi er mot at de aktørene som har profitt som mål skal få tjene seg rike på skattebetalernes regning. Vi tror fellesskapet er tjent med at pengene vi betaler i skatt går til best mulig velferd og ikke til privat profitt.

Velferdsprofitørene truer den norske modellen

Velferdsprofitørene bryter ned de effektive fellesskapsløsningene. Når skattepenger som er bevilget til velferd ender i lommene på private eiere, svekkes tilliten til skattesystemet og til velferdsstaten. Dessuten tappes offentlig sektor for kompetanse, slik at vi er prisgitt det private markedet når vi skal løse fellesskapets viktigste oppgaver. I tillegg er velferdsprofitørene med på å øke forskjellene ved at de ansatte i de private virksomhetene lønnsmessig blir hengende langt bak kolleger i offentlige virksomheter. Det finnes eksempler på at ansatte går opp titusener i årslønn på at kommunen overtar sykehjem som har vært drevet av kommersielle.

Det er de politiske partiene i posisjon som kan begrense velferdsprofitørenes adgang til skattepengene våre. Sykehjemsdrift og renovasjonstjenester kan som regel tas tilbake i offentlig drift med et enkelt vedtak. I andre tjenester som for eksempel skole og helse trengs det en ny nasjonal lovgivning for å få stoppet velferdsprofitørene. Det er mulig, men det krever at velgerne stemmer på partier som har en tydelig politikk på området.

Rødt ønsker et nasjonalt forbud mot profitt i velferden.

Hva med profitt på andre ting det offentlige finansierer?
Høyresidens beste argument har vært at vi bør godta profitt innen velferd så lenge vi godtar profitt innen offentlig finansiert veibygging og lignende.

Men det er forskjell på veibygging og barnevern.

Barn i barnehagen, tenåringer i barnevernet og en bestemor i eldreomsorgen er alle sammen sårbare brukere av komplekse velferdstjenester.

De er ikke en kunde i en butikk. De er ikke i posisjon til å ivareta sine egne interesser og stille krav til kvalitet som man er når man kjøper et produkt. De er utlevert til andres makt, andres prioriteringer og beslutninger på en helt annen måte.

Da blir spørsmålet: Bør det kommersielle profittmotivet få påvirke rammene for det tillitsbaserte møtet mellom sårbare brukere og systemet som skal ivareta dem?

Vårt svar er nei.