Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger (AAP) en rettighetsytelse fra folketrygden som skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid.

Foto: Brage Aronsen.

I 2017 gjennomførte den mørkeblå regjeringa en rekke lovendringer som forringet rettighetene til de som mottar arbeidsavklaringspenger. Maksimal stønadsperiode ble redusert fra fire til tre år, vilkårene for forlengelse ble strammet inn, og maksimal forlengelse ble begrenset til to år.

Endringene har fått alvorlige konsekvenser for enkeltmennesker. Til tross for mange advarsler ser vi nå at endringene fører til at folk som er syke, brått og ofte helt uten varsel får teppet revet bort under seg mens de enten prøver å bli i stand til å jobbe igjen eller venter på å få innvilget uføretrygd. Mange har havnet i en situasjon der de har mistet ytelsen uten vedtak, og dermed har de heller ikke adgang til å klage. De som jobber i Nav, beskriver det som en nærmest umulig oppgave å få fulgt opp alle innenfor de nye tidsfristene.

Rødt mener vi som samfunn bør gi trygge økonomiske rammer for dem som trenger å få avklart sin helse-og arbeidssituasjon. Vi har ingen tro på mirakler, at folk plutselig blir friske bare fordi stønaden uteblir. Da blir folk fattigere, men overhodet ikke friskere.

Rødt vil reversere innstrammingene, øke ressursene til NAV og sikre mottakerne av arbeidsavklaringspenger tid nok til å bli frisk uten å risikere å bli fratatt ytelsen.

Rødt vil:

  • At det må bli enklere å kombinere uføretrygd, AAP og andre ytelser med utdanning og arbeid.
  • Fjerne makstiden for arbeidsavklaringspenger slik at ingen mister inntekten sin før de har fått jobb eller varige ytelser.
  • Reversere det usosiale kuttet i arbeidsavklaringspenger for mottakere under 25 år.
  • At ingen av Navs flerårige ytelser (uføretrygd, AAP, pensjon osv.) skal ligge lavere enn EUs fattigdomsgrense.
  • Fjerne grensa på mins 50 prosent uførhet for AAP og uføretrygd.