Sperregrensa

Hva er sperregrensa?

I flere land har man grunnlovsfesta et nivå partiene må over for å få rett til plass i nasjonalforsamlinga, en såkalt sperregrense. Denne finnes dels fordi det er fordelaktig for store partier og bidrar til styringsdyktighet, og dels for at for eksempel nazistiske partier ikke skal få rotfeste. I Norge er denne på fire prosent. Forskjellen på å komme over eller under denne grensen kan være at man får inn fra 0-2 stortingsrepresentanter til 5-7.

Hva er direktemandater og utjevningsmandater?

Alle partier kan få direktemandater fra hvert enkelt valgdistrikt (de gamle fylkene) basert på lokal oppslutning, slik Bjørnar Moxnes gjorde da han i 2017 ble valgt inn fra Oslo. Men alle partier som kommer over fire prosent nasjonalt får i tillegg rett på utjevningsmandater. Disse finnes det 19 av, et for hvert fylke. Disse blir fordelt på partiene som har fått uforholdsmessig få stortingsrepresentanter ut ifra størrelse. I 2019 fikk Rødt 3,9 prosent i fylkestingsvalget. Med samme oppslutning i et stortingsvalg ville Rødt kun fått to direktemandater. Om Rødt løfter seg over 4,0 prosent i ved et stortingsvalg vil utjevningsmandatene bidra til at at Rødt sannsynligvis får minst seks stortingsrepresentanter.

Uavhengig av eget valgresultat mener Rødt sperregrensa bør senkes til to prosent. Det er udemokratisk at stemmene fra mindre partier blir mindre verdt om man faller under et visst nivå. Ved hvert valg er det flere partier som kjemper rundt sperregrensa, og noen få stemmer kan være forskjellen på suksess og nederlag, om flertallet går til høyre eller venstre.