Demokrati
For Rødt er en sosialisme uten demokrati overhodet ingen sosialisme.
I et demokratisk samfunn må de viktigste beslutningene være forankret i folkestyret. Det betyr at virksomheter som er så store at de er sentrale for hele landets økonomi, må eies av samfunnet og underlegges demokratisk styring og kontroll. Eksempler på dette er store banker og finansinstitusjoner og store industriforetak knytta til utnyttelsen av norske energi- og naturressurser.
Et demokratisk arbeidsliv
Rødt jobber for en demokratisering av økonomien, og vil overføre makt til demokratiske, folkevalgte organer. Selveide bedrifter, kooperativ virksomhet og ideelle organisasjoner er også viktige elementer i et demokratisk arbeidsliv.
Rødt vil:
- Arbeide for en utvidelse av de ansattes representasjon i virksomheters styre.
- Utvide retten til styrerepresentasjon på alle nivåer i konsern og organisasjonsformer som franchise.
- Arbeide for de ansattes rett til tale- og forslagsrett i folkevalgte organer som kommune- og fylkesting.
- Legge til rette for kollektivt eierskap og samvirkeorganisering.
- Utvikle økonomiske støtteordninger og en skattepolitikk som gjør det enkelt å bygge opp kooperativer. Videre utforme støtteordninger slik at det offentlige har forkjøpsrett ved salg.
- Underlegge store, sentrale selskap som Equinor (tidligere Statoil), Telenor og Vy (tidligere NSB) direkte offentlig styring.
- Ta opp forslag om bedriftsforsamling og representantskap med folkevalgt deltakelse i tillegg til representasjon fra eiere og ansatte.
- Gjennomgå stiftelseslovgivningen med sikte på sterkere demokratisk styring og kontroll.
Et fornyet folkestyre
Samtidig som pengeseddelen styrker sin makt, tømmes stemmeseddelen for innhold. Regjeringer og stortingsflertall på ulik side har vært ivrige etter å gi bedriftseierne, byråkratiet og overnasjonale organer økt innflytelse på bekostning av folkevalgte organer. Markedsstyring av offentlig sektor og privatisering har gjort demokratisk styring av velferdsstaten vanskeligere.
Rødt vil:
- Styrke den folkevalgte styringen av staten på bekostning av byråkratiet.
- Stanse den pågående utesingen av byråkratiet i departement og direktorater.
- Innføre lobbyregister på alle forvaltningsnivåer. Styrke karantenereglene for å stenge svingdøra mellom politikk og påvirkningsbransjen.
- Kutte politikerlønningene for å minske gapet mellom folk og de folkevalgte.
- Avvikle monarkiet og innføre republikk.
- Avholde flere rådgivende folkeavstemninger.
- Sette ned sperregrensa til 2 prosent ved stortingsvalg.
- Sikre god dekning i riksdekkende radio og TV for alle landsomfattende partier som stiller lister i valg.
- Forby betalt politisk reklame.
- Beholde arealfaktoren og fylkesvise valgkretser for å beholde geografisk fordeling av stortingsrepresentanter.
- At Offentlighetsloven skal gjelde for selskaper (IKS, AS, KS og datterselskaper av KS) med offentlig aksjemajoritet.
- Unngå at regjeringen og departementene setter jobben med å lage lover ut på anbud.
- Jobbe for fullt innsyn i kommunikasjon mellom regjeringen eller departementene og utenforstående.