EU og EØS

Rødt ønsker ikke at Norge skal bli medlem i EU. Et EU-medlemskap ville flytte enda mer makt fra Norge til Brussel. Vi ønsker selvsagt internasjonalt samarbeid, men det må gjøres uten å svekke det norske folkestyret.

I tillegg vil vi erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale. Inntil det skjer vil vi arbeide for at Norge bruker reservasjonsretten mot skadelige EU-direktiv.

EØS-avtalen er udemokratisk

Da Norge tilsluttet seg EØS i 1993, hevdet de ansvarlige politikerne at avtalen ikke ville gripe inn i norsk politikk og at den bare skulle sikre oss tilgang til det europeiske fellesmarkedet. I dag vet vi at det ikke var sant. Gjennom direktiver som Vikarbyrådirektivet, Datalagringsdirektivet og Helsedirektivet griper EU direkte inn i det norske samfunnet på så ulike områder som arbeidsliv, jus, personvern og helsepolitikk.

EU-reglene har forrang over norsk lov, og norske folkevalgte må gjøre som Brussel sier. Dette gjør at vesentlige deler av norsk folkestyre settes til side. Viktige politikkområder blir i stadig større grad regulert av EUs lovgivning snarere enn av norske folkevalgte. Dette er grunnleggende udemokratisk, særlig med tanke på at det norske folk aldri har fått si sin mening om EØS-avtalen i en folkeavstemning.

EU og EØS bygger på de såkalte fire frihetene: fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Dette er frihet på kapitalistklassens premisser. Det har blant annet gjort det lukrativt for spekulative arbeidsgivere å importere billig arbeidskraft til Norge som utnyttes og må jobbe for langt dårligere lønn og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i de respektive bransjene. Rødt ønsker i utgangspunktet alle som vil jobbe i Norge velkommen, men vi ønsker ikke et arbeidsliv med et A- og B-lag der det er lønnsomt å utnytte arbeidsinnvandrere, slik EØS-avtalen legger til rette for.

EØS-avtalen gjør arbeidet mot sosial dumping vanskeligere, fordi mange av tiltakene mot sosial dumping regnes som «konkurransevridende» og dermed i strid med den frie etableringsretten. De siste årene har vi sett flere eksempler på at domstolene har erklært norske avtaleverk ulovlige fordi de strider mot EØS-avtalen.

Hva skjer hvis Norge sier opp EØS-avtalen?

EØS-tilhengerne skremmer med at Norge kommer til å miste markedsadgang i Europa og at vi ikke vil få solgt varene våre. Det samme sa de ville skje hvis Norge stemte nei til EU i forrige folkeavstemming. Det de glemmer er at Norge har en gjeldende frihandelsavtale med EU fra 1973, som sikrer tollfri adgang for industrivarer til EU. I tillegg er Norge med i WTO (Verdens handelsorganisasjon) som forbyr handelshindrende tiltak mellom blokkene.

Alternativrapporten, som etter initiativ fra Nei til EU og ulike fagforeninger utredet alternativer til dagens EØS-avtale i 2012, slår fast følgende:

«Norge inngikk en bilateral handelsavtale med datidens EF i 1973 som sikret full tollfri adgang til EU-markedet for alle industrivarer. Dette er fortsatt en gjeldende avtale, som i dag blant annet regulerer vilkår for handel med fisk, og som igjen vil kunne komme til anvendelse i sin fulle bredde dersom EØS sies opp. EØS-avtalen kan sies opp med ett års varsel hvis et flertall på Stortinget bestemmer seg for det. Hvis EØS-avtalen sies opp, fastslås det i avtalens artikkel 120 at handelen mellom EU og Norge reguleres av tidligere avtaler.»

På toppen av det hele er Norge en viktig eksportør av for eksempel fisk, aluminium, olje og gass, som EU-landene har interesse av å kunne kjøpe.