Acer - EUs energiunion
Rødt er motstandere av norsk tilslutning til EUs energibyrå Acer. Vi ønsker ikke å underlegge kraftpolitikken EUs markedsliberale regime, og jobber for å reforhandle eksisterende avtaler og for å si nei til EUs fjerde energimarkedspakke.
Foto: Brage Aronsen.
I mars 2018 stemte Rødt mot norsk tilslutning da stortingsflertallet bestående av H, Ap, V, FrP og MdG presset dette gjennom.
Dette gjorde flertallet, inkludert Arbeiderpartiet, på tross av at 120 Ap-ordførere protesterte mot vedtaket, og på tross av at LO var mot Acer.
Motstanden mot det markedsliberale kraftregimet, med stadig tettere tilknytning til det europeiske markedet, er fortsatt stor. Fellesforbundets landsmøte vedtok høsten 2023 å gå inn for utmeldelse av EUs energiunion Acer.
Energibyrået Acer har myndighet til å ta avgjørelser om medlemslandenes energipolitikk i grenseoverskridende spørsmål. EU-domstolen slo i februar 2023 at Acer hadde en utvidet myndighet til dette.
Med fjerde energimarkedspakke kan Acer få enda mer makt.
Acer skal nå overvåke både nasjonale reguleringsmyndigheter og systemoperatører i EU-landene, tilsvarende Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett. Hensikten med overvåkingen er å påse at EUs regelverk for elektrisitets- og gassmarkedet følges og gjennomføres. Blant annet ligger det an til at EU skal legge seg mer opp i hvordan vi deler landet opp i strømprisområder. Det er illevarslende i en tid hvor vi ser store ulikheter i strømpris internt i Norge.
Pakken inneholder dessuten et forbud mot inngripen i markedsprisen, som slått fast i fjerde elmarkedsdirektiv, artikkel 5. Makspris blir rett og slett ulovlig.
Videre inneholder pakken innstramming i bruk av de såkalte flaskehalsinntektene, inntektene ved salg av kraft mellom land. Flere midler skal gå til bygging av kraftkabler, færre til å redusere nettleien.
I tillegg blir kravet om bruk av «opprinnelsesgarantier», hvor industri på kontinentet kjøper et falskt bevis på at de bruker fornybar strøm, videreført og forsterket. Det er stikk i strid med regjeringens lovnader i Hurdalsplattformen og uttalelser fra statsminister Jonas Gahr Støre før valget. Da uttrykte han at det var en absurd ordning som svekket industriens konkurransefortrinn.
Med fornybardirektivet vil det i tillegg bli økt press for vindkraft. Regler for hvordan vi behandler vindkraftsøknader tas inn i EØS-avtalen, og det gis korte tidsfrister. Rødt mener dette svekker lokaldemokrati, folkelig medvirkning og utredning av konsekvenser for natur og miljø.
Det blir også vanskeligere å regulere krafteksport. Med fjerde energimarkedspakke blir kravet om 70 prosent kapasitet på utenlandsforbindelsene juridisk bindende.
Den siste utgaven av fornybardirektivet, som er en del av fjerde energimarkedspakke, kan gjøre at kommunene mister den vetoretten mot vindkraftverk som de nylig fikk.
Rødt krever at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering legger ned veto mot fjerde energimarkedspakke og stanser innlemmelsen i EUs energipolitikk. I april 2024 fremmet vi forslag om nettopp dette på Stortinget. Forslaget fikk ikke flertall. Det var Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre og MDG som var positive til den fjerde energimarkedspakke da forslaget ble behandlet.
Oversikt over forordningene og direktivene
Rødt mener at direktivene om bygg og energieffektivisering fra 2018 kan styrke norsk strømpolitikk, og at de fleste reglene allerede burde vært innført uavhengig av EØS-avtalen. Dette skyldes bare motvilje fra de største partiene. EU har imidlertid vedtatt et nytt bygningsdirektiv i 2024, som Rødt mener Norge allerede burde uttrykke motstand mot. Det mener vi fordi direktivet kan gi urimelige kostnader til boligeiere.
Resten av direktivene og forordningene mener vi vil avgi suverenitet eller endre norsk strømpolitikk til det verre.
Fornybardirektivet fra 2018 vil formalisere ordningen med «opprinnelsesgarantier». Dette er en ordning som Arbeiderpartiet har lovet å fjerne i Hurdalsplattformen. Før valget 2021 var Jonas Gahr Støre og Terje Aasland kraftig ute mot ordningen. Den innebærer at norske kraftselskaper selger papirgarantier til høystbydende internasjonalt, til kunder som kan påstå at de «bruker» deres vannkraft. Det grønnvasker industri som går på kull- og gasskraft. Norsk industri, som burde få en slik garanti uten å betale, mister sitt relative konkurransefortrinn. De må bruke NVEs varedeklarasjon for strøm, som har en kunstig lav andel fornybar energi, ettersom disse garantiene er solgt ut av landet. Det fører til berikelse for kraftselskapene på bekostning av norsk industri.
Fornybardirektivet fra 2018 vil også kreve fortgang i behandlingen av vindkraftsøknader og krever korte tidsfrister. Rødt mener ikke reglene for hvordan vi behandler vindkraftsøknader har noe i EØS-avtalen å gjøre.
Det reviderte elmarkedsdirektivet vil kreve at strømprisene som betales av folk og bedrifter skal være markedsbaserte, noe som vil gjøre det politiske forslaget om makspris ulovlig.
Forordningen om beredskap i elektrisitetssektoren pålegger myndighetene å bruke markedsbaserte verktøy, ikke politisk styring, i eventuelle rasjoneringssituasjoner.
Forordningen om et styringssystem for energiunionen vil pålegge Norge å utarbeide spesifikke politiske dokumenter, som skal gjennomgås av EU-kommisjonen.
Den reviderte elektrisitetsforordningen vil gi mer makt til ACER over flaskehalsinntekter og inndeling av prisområder for strøm. Blant annet vil ACER få myndighet til å overse og godkjenne Norges metodikk for håndtering av flaskehalsinntekter. Primært skal inntektene brukes til å sikre eller øke kapasitet på mellomlandsforbindelser.
Den reviderte ACER-forordningen vil gi ACER makt til å revidere og godkjenne vilkår og metoder for drift av nettet, også når det ikke er snakk om uenigheter mellom land. ACERs makt over Norge økes.