Acer - EUs energiunion

Rødt er motstandere av norsk tilslutning til EUs energibyrå ACER. Med ACER vil EU avgjøre norsk energipolitikk, og det ønsker vi ikke. Energisikkerhet er avgjørende for ethvert samfunn, og Rødt ønsker nasjonal politisk kontroll over kraftverk og distribusjon.

Overføringen av makt fra Norge til EU skal skje ved å innføre EUs tredje og fjerde energimarkedspakke i EØS. Da lar man EUs reguleringsmyndighet ACER diktere norsk kraftpolitikk. Rødt er motstandere av ACER, og stemte i mars 2018 mot norsk tilslutning da Stortingsflertallet bestående av H, AP, V, Krf og MDG presset dette gjennom.

Det er fortsatt ikke avklart om EUs tredje energipakke blir en del av EØS-avtalen. For det første har Alltinget på Island utsatt sin avgjørelse til høsten 2019. For det andre står det strid om lovligheten av det norske vedtaket. Når Stortinget avgir suverenitet til organisasjoner Norge ikke er medlem av skal det, i følge grunnloven, vedtas med tre fjerdedelers flertall. Det skjedde ikke i denne saken og Nei til EU har kommet med et søksmål. Høsten 2019 avgjør Oslo tingrett hva som skjer med dette søksmålet.

Energibyrået ACER har håndhevings- og vedtaksmyndighet som griper inn i nasjonal styring og kontroll. ACER skal overvåke både nasjonale reguleringsmyndigheter og systemoperatører i EU-landene, tilsvarende Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett. Hensikten med overvåkingen er å påse at EUs regelverk for elektrisitets- og gassmarkedet følges og gjennomføres.

Video fra Nei til EU.

Regjeringen vil etablere en ny Reguleringsmyndighet for energi (forkortet til RME), som skilles ut fra NVE. RME skal være helt uavhengig fra nasjonale myndigheter. Det brukes samme system som ved avgivelse av suverenitet til EUs finanstilsyn: ACER eller EU-kommisjonen fatter sine vedtak og oversender dem til overvåkningsorganet ESA (organet som passer på at Norge følger EØS-reglene). ESA fatter samme vedtak og sender dette til RME, som kopierer vedtaket videre. Slik blir RME ACERs verktøy i Norge, helt utenfor nasjonal politisk styring. Makt flyttes på den måten fra velgerne og over til Brussel.

ACER har som formål å lage et felles europeisk nett for både gass og strøm der nasjonale hensyn ikke skal tas. Det er all mulig grunn til å frykte at Norge vil importere en europeisk strømpris og en av konsekvensene vil være at vi mister vår viktigste konkurransefordel - stabil, lav strømpris til den kraftkrevende industrien. ACER skal bestemme reglene for når strømmen skal flyte den ene eller andre veien gjennom eksportkablene.

Våren 2019 vedtok EU den fjerde energipakken, de såkalte Ren Energi-pakken. I denne pakken får ACER ytterligere makt, og kan fatte vedtak om hva som skjer med alle nye utenlandskabler, til å legge føringer for konsesjonsbehandlinger av nye vann- og vindkraftverk, samt å bestemme hvem som skal betale ved uenighet.

I dag brukes flaskehalsinntektene fra utenlandskablene til å redusere nettleien, men i framtida vil ACER styre bruken av disse. Samtidig skal alle investeringer Norge blir pålagt betales over nettleien. Å sikre fri flyt av Energi i EU kan koste norske forbrukere og norsk industri dyrt gjennom høyere nettleie.

ACER vil ha rett og plikt til å overvåke hva som skjer i Norge og rapportere inn brudd til ACER. ACER kan gi bøter på opptil 10 prosent av Statnetts årsomsetning hvis de mener at Norge bryter føringene. I siste instans vil det bli EFTA-domstolen som avgjør hva som skjer med de norske kraftressursene.

Energiunionen er høyt på agendaen i EU og vil bety økt overnasjonalitet. EU-kommisjonens mål er å sentralisere beslutningsprosessen og overføre mer makt til ACER. I en slik situasjon er det ekstra uheldig å forplikte Norge til et EU-byrå for energi. Rødt er ikke villig til å drive sjansespill med forvaltningen av landets energiressurser, derfor sier vi nei til ACER og EUs energiunion.

Les mer på Nei til EUs kampanjeside: Si nei til EUs energiunion!

Les mer om i Notat om EUs fjerde energipakke: EU styrer strømmen