Rødt-bloggen

Klimakrisen er høyst reell – og forbrukskutt er en del av løsningen

Daglig leder i Zero, Sigrun Gjerløw Aasland, tar feil når hun skriver at Rødt ikke vil kutte i klimagassutslipp.

Foto: Steve Johnson/Unsplash.

Aasland tar utgangspunkt i en NRK-reportasje, der jeg var fortvilet over at Enova SFs ikke prioriterer energieffektivisering: «Marhaug understreker at hun ikke er imot elektriske ferger, men mener Enova må legge større vekt på tiltak som sparer strøm.»

Enten burde jeg vært enda tydeligere (og må bare beklage det!) eller så misforstår Aasland Rødt med vilje. Poenget mitt er i alle tilfeller at det er et problem at Enova bare prioriterer såkalt «moden teknologi», og dermed nedprioriterer en rekke viktige ENØK-tiltak.

For også Rødt er for å elektrifisere transport. Ikke bare har vi beskrevet dette i klimaplanen vår fra forrige stortingsperiode, som Aasland siterer fra; det vil også bli prioritert i den oppdaterte planen vi jobber med i disse dager. Elektrifisering av transport var i tillegg en del av Rødts alternative statsbudsjett for 2022. Tiltak og virkemidler for dette vil vi også prioritere i budsjettet for 2023.

Det som derimot prioriteres bort med dagens politikk er energisparing som i lavere forbruk. I dag er det en rekke støtteordninger for andre typer klimatiltak, både gjennom Innovasjon Norge og Nysnø.

STORTINGSREPRESENTANT: Sofie Marhaug. Foto: Ihne Pedersen.

Men det er ikke nok å bare bytte ut fossil energi med fornybar kraft; vi må også redusere forbruket på en rekke områder. For husholdninger og bygg handler dette blant annet om varmepumpeteknologi og etterisolering – tiltak alle tilsynelatende er enige i, men ingen virkelig prioriterer.

Jeg tror folk flest ønsker å energieffektivisere, men det er vanskelig, særlig når prisene stiger. Derfor må staten på banen. Vi trenger offentlig investering i ENØK. Det er dette som uteblir med dagens opplegg, slik også tallene i svaret fra statsråden illustrerer.

Vi står nemlig ikke bare midt i en klimakrise. Også naturen bygges ned i stort monn. Skal vi unngå nedbygging av natur, for eksempel med vindkraft, er vi også nødt til å bruke energien mer effektivt.

Dette er kanskje ikke like profitabelt som å bygge ut og bygge ned, men det er nødvendig. Å energieffektivisere er ikke bare en del av løsningen på klimakrisen, men også på energiutfordringene i en tid der naturmangfoldet forsvinner.

Spørsmålet som melder seg er om Zero tror energieffektivisering kommer av seg selv, eller om stiftelsen er enig i at Enova bør innrettes på en måte som prioriterer ENØK?

For vindkrafttilhengere i Energi Norge og Norwea er denne utviklingen sikkert tilforlatelig, men for de av oss som mener det er en sammenheng mellom klimakrisen og naturmangfoldskrisen, sier det seg selv svaret ikke kan være mer, mer, mer. Vi gjør oss selv tidenes bjørnetjeneste dersom den eneste løsningen vi tyr til innebærer å bygge ned verdifulle naturområder.

Dette er ikke å «hoppe av» klimakrisen (det er heller ikke mulig), men å peke på at energisparing er en del av løsningen. Da trenger vi virkemidler for energieffektivisering som er tilgjengelig for vanlige folk; på dette punktet leverer ikke regjeringen godt nok i dag.

At det er uenighet om hvordan vi best kutter utslipp er ikke det samme som å være uenige om selve målet om å utslippsreduksjon.

Publisert i VG torsdag 29. september 2022