Krigen i Ukraina

Hva mener Rødt om Ukraina? Hva har Rødt foreslått for å presse Putin til å stanse krigen? Her finner du svar på spørsmål om Rødt og krigen i Ukraina.

Foto: Nicolas Raymond / CC-BY-2-0.

Denne siden er under arbeid og oppdateres fortløpende. Sist oppdatert 15.06.22.

Hva mener Rødt om Russlands krig mot Ukraina?

Rødt fordømmer på det sterkeste Russlands grovt folkerettsstridige angrep på Ukraina. Putin-regimet omtaler invasjonen som en spesiell militær operasjon med det de kaller «fredsbevarende styrker». Vi har hørt slik propaganda før og lar oss ikke lure: Russlands invasjon er en folkerettsstridig angrepskrig, ingenting annet. Rødt støtter dem som nå forsvarer seg mot Putins soldater og kjemper for sin frihet, selvstendighet og demokrati.

Og ansvaret for angrepskrigen og bombingen ligger ene og alene på Putin-regimet. Det finnes ingen argumenter, ingen sikkerhetsinteresser, interessesfærer eller andre påskudd, som kan bortforklare folkerettsstridig angrepskrig og de enorme menneskelige lidelsene krigen medfører. Derfor må Putin stilles til ansvar, og Rødt har foreslått å ta grep som gjør at Norge kan utstede en internasjonal arrestordre og få han straffet for krigen i etterkant.

Hvorfor er Rødt mot at Sverige og Finland skal bli med i NATO?

Dette er en vanskelig sak, hvor også Rødts medlemmer er uenig. Det har vi respekt for. Men Rødts vurdering er at det ikke gagner fred og sikkerhet i Norden at to nye land kommer inn under NATO og blir bundet opp til USAs interesser og atomvåpen-politikk.

Les også: Problemet med NATO

Respekterer ikke Rødt selvråderetten til andre land?

For NATOs del sier traktaten at hvert medlemsland må ta stilling til søknader som kommer inn. NATO har sagt nei til en del søkerland tidligere, så i seg selv er det ikke uvanlig at søknader avvises. Vi vet at i Sverige er 1/3 av svenskene mot NATO-medlemskapet og to partier (Vänsterpartiet og Miljøpartiet) har stemt mot søknad om medlemskap i Riksdagen. Også i Finland er det et mindretall som er mot. Vår stemmegivning i Stortinget er derfor på linje med disse partiene.

Hvorfor vil Rødt ha Norge ut av NATO?

Rødt mener at Norge bør stå utenfor stormaktsallianser. Som NATO-medlem har Norge deltatt i flere folkerettsstridige kriger som har destabilisert store regioner, skapt store flyktningestrømmer og enorme lidelser for sivilbefolkninga. Samtidig har det norske forsvaret blitt mer nedbygd til fordel for angrepskrig i utlandet, under ledelse av USA og NATO, i stedet for å forsvare hjemlandet. Rødt er derfor mot norsk NATO-medlemskap.

Hva vil Rødt gjøre for å legge press på Putin om å stanse krigen?

Rødt har foreslått en rekke ting regjeringen kan gjøre:

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe Ukraina?

📱 Støtt nødhjelpsarbeidet i Ukraina. En rekke organisasjoner har samlet seg bak et felles Vipps-nummer: #2170. Les mer om aksjonen her.

✍🏻 Signér Amnestys kampanje for å stanse angrepene på sivile i Ukraina.

❤️ Bidra i Norsk Folkehjelps arbeid for ukrainske flyktninger i Norge. Les mer og meld deg som frivillig her.

Ukrainerne ber om våpen. Hvorfor sier Rødt nei?

Det er to grunner til det:

  1. Å sende våpen kan øke faren for en storkrig i Europa. Vi vet fra historien at en krig mellom to parter kan spre seg og forverres når andre land kaster seg på.
  2. Den andre grunnen er at folkerettsekspertene er uenige, og det er uklart om det å sende våpen gjør oss til en medkriger-stat eller ikke. Derfor mener Rødt det er gode grunner til å ikke sende våpen.


Hvis det var opp til Rødt alene ville dere meldt Norge ut av NATO umiddelbart?

Rødt er motstander av NATO-medlemskapet, men det er ikke Rødts politikk å melde Norge ut av NATO i morgen og legge landet forsvarsløst for den første og beste stormakt som vil ta kontroll over ressursene våre med makt. Norges invasjonsforsvar ble bygget ned for å tilrettelegge for deltakelse i NATO-lands kriger i andre verdensdeler. Vi må gjenoppbygge landets forsvarsevne for å sikre selvstendigheten vår.

Ukrainske soldater. Foto: Ukrainas forsvarsdepartement CC

Hva vil Rødt gjøre for alle som flykter fra krigen?

Vi ønsker å gi ukrainske flyktninger kollektiv beskyttelse. Millioner er nå på flukt fra krigen, så vi må handle raskt og rigge oss til å kunne gi beskyttelse på en human og solidarisk måte. Dette må gjelde alle flyktninger fra Ukraina, også studenter og gjestearbeidere som flykter. Det må slås hardt ned på rasismen ved grensene som gir seg uttrykk i at flyktninger med annen etnisk opprinnelse nektes adgang eller nektes å flykte.

Rødt ønsker at kapasiteten for å ta imot flyktninger bygges opp i regi av det offentlige og private, ideelle aktører. Vi ser ingen grunn til å la kommersielle eiere profitere på mottak av flyktninger fra krigen. I tillegg er det viktig at kommunene og frivilligheten får den støtten og de pengene de trenger til å best mulig følge opp de som kommer lokalt.

Hva med USA og NATO? Må de også ta delvis skyld for krigen som nå raser?

Ansvaret ligger hundre prosent på Putin-regimet, invasjonen kan på ingen måte unnskyldes ved å peke på NATO. Det er Putin som har bestemt seg for å gå til en folkerettsstridig angrepskrig, og Rødt mener at han må stilles til ansvar og dømmes for invasjonen. Så er det selvsagt også slik at NATOs politikk både kan øke og dempe spenninga. Det er noe alle egentlig skjønner, uten at det unnskylder eller bortforklarer hvem som har skylda for krigen. Både Tyskland og Frankrike har eksempelvis vært motstandere av å la Ukraina og Georgia bli med i NATO, med den begrunnelsen. Det er ikke Rødt som har funnet på at en utvidelse av NATO østover kan øke spenninga og bidra til et mer aggressivt Russland, dette har to tidligere amerikanske forsvarsministre begge to advart om (William Perry og Robert Gates).

Tidligere har dere skrevet at «Rødt vil melde Norge ut av NATO, fordi NATO gjør Norge mer utsatt for angrep og verden mer utrygg». Og i prinsipprogrammet deres heter det at «Å være en del av NATO-alliansen er derfor å gamble med norsk sikkerhet» fordi «det forverrer forholdet vårt til land som opplever NATO som en trussel». Mener Rødt at Norge hadde vært tryggere om vi sto utenfor NATO?

Rødt mener at Norges deltakelse i NATOs såkalte krig mot terror har gjort Norge mer utsatt for angrep og verden mer utrygg. Særlig har Norges deltakelse i NATOs kriger i andre land gjort landet til et mer aktuelt terrormål. I tillegg har norsk deltakelse i NATO-lands krigføring i utlandet gått på bekostning av Norges forsvarsberedskap hjemme, ifølge forrige forsvarssjef.

Hvis du lurer på om NATO gjør verden mer utrygg, kan du spørre noen av menneskene som har mistet hus og hjem og blitt flyktninger som følge av NATO-lands ødeleggende kriger i Afghanistan, Libya og Irak. Vi er glade for at vestlige land står opp mot Russlands aggresjon. Det betyr likevel ikke at vi skal glemme ofrene for NATO-lands angrepskriger og undergraving av folkeretten.

Om Norge ville vært tryggere utenfor Nato, kommer i stor grad an på hvordan vi bygger opp landets forsvarsevne og hvilke andre forsvarsallianser vi er del av. Det er ikke Rødts politikk å melde Norge ut av Nato i morgen og legge landet forsvarsløst for den første og beste stormakt som vil ta kontroll over ressursene våre med makt. For å sikre selvstendigheten vår må vi gjenreise den nasjonale forsvarsevnen. Det er et standpunkt vi har har hatt lenge og som er slått fast i vårt prinsipprogram.

Slik Rødt ser det kan åpningen for amerikanske militærbaser i Norge gjøre Norge mer utsatt for russiske angrep. Forslaget om militærbaser er i strid med prinsippet i norsk basepolitikk gjennom 70 år om å ikke tillate utenlandske militærbaser på norsk jord i fredstid.

Rødt mener Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina understreker behovet for at Norge prioriterer forsvaret av Norge, framfor deltakelse i NATOs mislykkede kriger i Afrika og Asia. Det er ikke i norsk interesse å øke konfliktnivået i nord ved å tillate amerikanske baser på vårt territorium i fredstid eller overlate suverenitetshevdelse til amerikanerne. Dette må vi stå for selv, og derfor må forsvaret av Norge styrkes.

Rødt virket ikke veldig bekymret for at Russland ville gå til krig før det faktisk skjedde. Gjør invasjonen av Ukraina at partiet revurderer utenrikspolitikken og synet på NATO?

Rødt fordømte Russlands folkerettsstridige anneksjon av Krim i 2014 og før invasjonen i februar i år fordømte vi det pågående russiske trusseldiplomati og advarte om at ethvert russisk angrep ville være et uakseptabelt folkerettsbrudd. Den viktigste lærdommen her er å aldri undervurdere Putin-regimets brutalitet og vilje til å trampe på folkeretten.

Men det at mange undervurderte Putins vilje til krig, betyr ikke at venstresidas kritikk av imperialistiske stormakter er gal. Tvert imot, det betyr bare at man må være konsekvent og like kritisk uansett hvilken stormakt det dreier seg om.

Men hva med sikkerhetsgarantien fra NATO?

Bjørnar Moxnes skrev følgende om dette i et avisinnlegg 14.03.22: «Skal vi tro Forsvarets operative sjef i 2019, Rune Jakobsen, er Hæren blitt så liten at den uansett ikke kan forsvare Norge inntil alliert hjelp kommer.

Ifølge Høyre er det mer usikkert enn før om Nato vil komme Norge til unnsetning: «Nato består nå av 30 land, og det kan være ganske ulike oppfatninger av hva som er de strategiske hovedutfordringene for alliansen», uttalte stortingsrepresentant Hårek Elvenes (H) til Klassekampen i 2020.

Man kan også stille spørsmål ved at Norges sikkerhet skal være prisgitt et USA der et meget stabilt geni ved navn Donald Trump om få år kan bli president på ny.

Derfor er det lurt å styrke vår egen forsvarsevne. På Stortinget går Rødt inn for økte bevilgninger til Hæren og Heimevernet og gjenoppretting av Sjøheimevernet.

Vi må ha store nok styrker med tilstrekkelig trening og utstyr, slik at en mulig angriper vet at et angrep vil bli svært kostbart og smertefullt. Det fordrer en utholdenhet som Forsvaret i dag ikke har.»

Bør ikke Norge åpne for mer eksport av strøm gjennom utenlandskabler, for å bidra til at Europa blir mindre avhengig av russisk gass?

Rødt godtar ikke premisset om at den eneste måten Norge eksporterer kraft på, er i form av kilowattimer strøm. Vi kan også eksportere i form av råvarer som Europa trenger, for eksempel aluminium fra den kraftkrevende industrien. Da bidrar vi til at Europa blir mindre avhengig av å importere de samme råvarene fra Russland. I filmen under forklarer Marie Sneve Martinussen mer om saken.

Marie Sneve Martinussen i Debatten 08.03.22.