Forsvarspolitikk

Rødt er for et sterkt og uavhengig forsvar. Vi vil avblåse kjøpet av nye jagerfly og i stedet styrke det mobile land- og sjøbaserte luft- og kystvernet for å bedre suverenitetshevdelse i norske nærområder.

Militær beredskap

Rødt er for et defensivt nasjonalt forsvar, uavhengig av Nato og EU-hær. Det må bygges på en forsterket kystvakt og en vernepliktshær som må være rustet til å forsvare oss om det blir nødvendig. Den sterkt økte militære aktiviteten fra USA og Nato i nordområdene utgjør en trussel mot Norges viktige og gode naboskap med Russland. Det er i Norges interesse å bygge ned dette spenningsforholdet og gjenopprette normale forbindelser. I dag er det norske militærapparatet innrettet for å oppfylle USAs og Natos behov, og mesteparten av militærbudsjettet på mange titalls milliarder tjener derfor ikke Norges interesser.

Rødt vil:

  • Stanse alle nye innkjøp av jagerfly med øyeblikkelig virkning, men styrke hæren, det mobile kystartilleriet og et rakettbasert luftvernsystem. Overvåking og kontroll av de norske havområdene er en sentral oppgave for sjø- og luftforsvaret.
  • Ikke ha noen utenlandske militærbaser og forsvarsinstallasjoner på norsk jord. US Marines må trekkes ut fra Værnes og Setermoen. Atomubåter i norske farvann må forbys.
  • Ha en styrking av både Sivilforsvaret og Heimevernet og gjenopprette Sjøheimevernet. På lengre sikt skal Heimevernet dreies over i retning av et hovedfokus på sivile motstandsformer. Vi ønsker også at kystjegerbataljonen bevares.
  • At den militære beredskapen og mannskapene Forsvaret rår over, i sterkere grad må være forplikta til å bistå sivilsamfunnet, både med egne styrker og i samarbeid med Sivilforsvarets ressurser.
  • Sikre retten til militærnekting og politisk arbeid i militæret samt sikre retten til å få opplæring i sivile motstandsformer.
  • Oppfordre til desertering hvis militærapparatet blir brukt mot egne innbyggere og oppfordre til ikke å verve seg til imperialistiske aggresjonskriger.
  • Styrke et defensivt cyberforsvar og øke kunnskap om digital sikkerhet i befolkningen.
  • Gå imot masseovervåkingen som dagens lov om etterretningstjeneste åpner for.
  • At rammeavtalene i etterretningssamarbeidet mellom Norge og USA må offentliggjøres. Det må kreves bedre informasjon om etterretningsarbeidet overfor Stortinget, og Kontrollutvalget må få lov til å bruke utenlandske kilder i sin granskning.
  • At Norge må arbeide mot militarisering av verdensrommet og ikke bruke vår romteknologi til militære formål.
  • At en uavhengig tredjepart skal måle utslipp i skyte- og øvingsfelt samt andre områder som er eid eller drevet av Forsvarsbygg.

Sivil beredskap

Mens den militære beredskapen finansieres med titalls milliarder i året, og med fortsatt årlig økning etter påbud fra Nato, er den sivile beredskapen sterkt nedprioritert. Det er derfor et stort behov for en samlet sivil beredskapspolitikk i Norge. På en rekke områder er det dokumentert store mangler som truer både liv og helse og store materielle verdier. Eksempelvis er kornlagre helt nedlagt, og NVE har avvikla flomsikring av matjord. Beredskap og lagerhold står i motsetning til kapitalens jakt på høyest mulig profitt. Det er derfor nødvendig å reise en politisk kamp på dette feltet. De siste tiåra har både privat næringsvirksomhet og det offentlige gått inn for å redusere reservekapasitet og lagerhold. Det har vært regnet som død kapital.

Rødt vil:

  • At den sivile beredskapen styrkes kraftig for å kunne møte forventede klimaendringer med dramatiske konsekvenser når det gjelder ekstremvær og flom, skredulykker, større branner og andre ulykker.
  • At mangelen på medisinsk beredskap, som ble blottlagt gjennom koronapandemien, raskt rettes opp. Produksjon og lagring av viktig medisin og medisinsk utstyr må sikres av staten.
  • Redusere beleggsprosenten, som har økt fra 85 til nesten 100 på få år, for å opprettholde sykehusenes ordinære pasientbehandling også under ekstraordinære kriser.
  • Styrke sivilforsvaret. Det må også åpnes for at førstegangstjenesten kan avtjenes i Sivilforsvaret. Opplæring og tjeneste i helse- og omsorgssektoren må kunne velges som et alternativ, uten at det erstatter ordinært ansatte.
  • Arbeide for at det skal gis opplæring til sivile, fredsbevarende kontingenter som kan drive hjelpearbeid i konflikter der partene aksepterer det.
  • Sikre gode offentlige støtteordninger for sivilt arbeid mot krig og for nedrustning.

Les mer om lignende saker