Et styrket nasjonalt forsvar

Ti tiltak og fem veivalg for å styrke Forsvarets egenevne. Rødts forslag til langtidsplanen for forsvarssektoren.

Foto: United States Marine Corps

Last ned som PDF:

Et styrket nasjonalt forsvar

Ti tiltak og fem veivalg for å styrke Forsvarets egenevne

Innledning: Forsvar av Norges suverenitet i en forverret sikkerhetssituasjon

Russlands folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina rammer først og fremst Ukrainas befolkning, men er også et angrep som undergraver folkerettens forbud mot angrepskrig og FN-paktens grunnprinsipper om fredelig sameksistens og små og store nasjoners like rett til selvbestemmelse.

Rødt vil ikke legge Norge forsvarsløst for den første og beste stormakt som ønsker å ta kontroll over våre ressurser. Rødt vil derfor styrke Norges nasjonale forsvarsevne kraftig både på land, til sjøs og i luften. I en situasjon der Norges naboland Russland har angrepet et annet europeisk naboland haster det å gå fra ord til handling og treffe konkrete tiltak som gjør Forsvaret i stand til å forsvare Norge.

Både Forsvarets forskningsinstitutts Forsvarsanalyse 2023 og Forsvarskommisjonens rapport som ble overlevert regjeringen i mai 2023, tegner et dystert bilde av Norges forsvarsevne. FFI konkluderer at Forsvaret ikke er i stand til å løse oppgavene i strid i de mest krevende scenariene. Forsvarskommisjonen fastslår at Norges forsvar er lite og grunt og at den allerede lave operative evnen, med dagens planer og finansiering, ligger an til å synke ytterligere de neste fem årene.

Siden den kalde krigen har skiftende regjeringer bygget ned det norske invasjonsforsvaret til fordel for deltakelse i stormaktsledet krigføring i utlandet. Blant annet ble:

  • Hæren redusert fra over 160 000 soldater til bare 12 000 soldater.
  • Heimevernet halvert.
  • Sjøheimevernet og kystartilleriet lagt ned uten noen dekkende erstatning.
  • Luftvernet redusert fra 32 batterier til bare fire batterier.

Som et resultat av nedbyggingen har Norge i dag et forsvar med så få soldater at det ikke vil holde ut mot en større angriper. I gjeldende langtidsplan legges det bare opp til å øke Hæren til 17 000 soldater innen 2032. Det som er igjen av luftvern er innrettet på å beskytte kampflyene våre på bakken og er ikke en gang tilstrekkelig til det, og vi har ingen dedikert luftvernbeskyttelse av sivilbefolkning og beslutningssentra.

Til tross for at Norge har verdens nest lengste kystlinje med ressurser og infrastruktur av strategisk betydning for oss selv og Europa, er Norge, etter nedleggelsen av Sjøheimevernet, ikke en gang i stand til å inspisere russiske fiskebåter som opptrer mistenkelig langs norskekysten.

Også den sivile beredskapen ble nedprioritert. Totalberedskaps-kommisjonen fastslo i sin rapport, som ble overlevert regjeringen i mai i år, at den sivile beredskapen er for dårlig til å gi tilstrekkelig beskyttelse til Norges sivilbefolkning i krise og krig. Dette viser at en naiv tiltro til såkalt frihandel har gått på bekostning av totalberedskapen. Rødt mener Norge må ha en langt større grad av selvforsyning, samt reetablere beredskapslagre av kritiske varer som mat, medisin og drivstoff, og generelt styrke hele samfunnets motstandskraft i møte med kriser og krig.

Heldigvis er det mulig å styrke forsvarsevnen dersom det er politisk vilje til det. Rødts forsvarspolitiske konsept for å sikre Norges selvråderett, territorielle integritet og demokrati mot militære trusler, er å gjenreise invasjonsforsvaret i en modernisert utgave. Denne planen redegjør for viktige forsvarspolitiske veivalg og tiltak som kan igangsettes raskt og styrke den nasjonale forsvarsevnen både på kort og lang sikt på en kostnadseffektiv måte. Blant de ti tiltakene vi foreslår er en kraftig styrking av luftvern, dobling av Hæren innen 2030, reetablering av Sjøheimevernet og styrking av sivilforsvaret. Våre fem veivalg handler blant annet om å investere mer i forsvarsevnen for å trygge Norge og landets befolkning, prioritere forsvar av Norge i stedet for deltakelse i militæroperasjoner i utlandet og sikre at Forsvaret ivaretar suverenitetshevdelse i nord i stedet for å overlate norske forsvarsoppgaver til USA.

Tiltakene og veivalgene er Rødts forslag til prioriterte endringer fra dagens forsvarspolitikk, ikke en fullstendig beskrivelse av alt som må forbedres i forsvarssektoren. Notatet bygger på hovedprinsippene i Rødts forsvarspolitikk og benytter opplysninger og vurderinger fra Forsvars-kommisjonens rapport, forsvarssjefens fagmilitære råd og langtidsplaner for Forsvaret fra de siste 15 årene, Forsvarsdepartementets svar på spørsmål fra Stortinget, og utgivelser og innspill fra fagforbundene og frivillige organisasjoner i forsvarssektoren.

Russlands folkerettsstridige krig mot Ukraina har vist at den sikkerhetspolitiske arkitekturen ikke har vært i stand til å forhindre imperialistisk krigføring fra stormakter. Rødts utenriks- og sikkerhetspolitikk bygger på mellomfolkelig solidaritet, respekt for folkerett og selvråderett. Nato er en atomvåpenallianse som gir seg selv retten til å bruke atomvåpen først i en krig, og har dratt Norge inn i flere kriger som både har rammet andre lands sivilbefolkning, undergravet folkeretten og gått på bekostning av Norges nasjonale forsvarsevne.

Ettersom det i dag ikke er noe flertall i folket eller i Stortinget for en utmeldelse av Nato må nødvendigvis dagens politikk sikre størst mulig grad av nasjonal selvstendighet innenfor de nåværende sikkerhetspolitiske rammene. Nato-medlemskapet bør heller ikke være til hinder for at Norge foretar selvstendige vurderinger i utenriks og forsvarspolitikken, ut fra hva som tjener norske interesser samt fred og sikkerhet globalt.

Det trengs en ny sikkerhetspolitikk både i Norden, Europa og verden, for å ivareta og forsvare folkeretten og nasjonenes rett til selvbestemmelse. Rødt jobber for forsvarsallianser med andre demokratiske land i vår geografiske nærhet uavhengig av stormaktsinteresser, og særlig uavhengig av land som Russland, USA og Tyrkia. Sikkerhetsgarantien Norge ga til Sverige og Finland viser at det er mulig for demokratiske land å gå sammen om forpliktende samarbeid med nærliggende demokratiske stater uavhengig av stormaktene.

For noen av tiltakene i notatet finnes kostnadsberegninger eller anslag, mens andre tiltak bare kan kostnadsberegnes av regjeringa og/eller Forsvaret, eller behøver videre konkretisering for å kunne kostnadsberegnes.

Det er i hovedsak i våre årlige forslag til statsbudsjett vi legger fram våre konkrete økonomiske prioriteringer for det kommende året. Rødt er blant partiene som i statsbudsjettet for 2023 foreslo høyest bevilgninger til Forsvaret og mer enn regjeringa foreslo. For å oppfylle tiltakene som beskrevet i dette notatet kreves enkelte omprioriteringer innenfor forsvarsbudsjettet fra utenlandsoperasjoner til forsvarsberedskap i Norge. Det må gjennomføres tiltak som bedrer kontrollen over innkjøp for å unngå gigantiske feilinvesteringer som har preget forsvarssektoren de siste tiårene, som kan frigjøre midler til sentrale prioriteringer og behov. Rødts tiltak for å styrke forsvarsevnen vil også innebære at Norge prioriterer å styrke forsvarsbudsjettet.

Rødt er også åpen for å finansiere viktige engangsinvesteringer i defensive våpensystemer som luftvern gjennom overføringer fra oljefondet, i likhet med forsvarskommisjonen, og gjennom tydelige omprioriteringer innenfor dagens forsvarsbudsjett. Vi må unngå å sette nødvendige velferdstilbud for folk opp mot forsvaret av befolkningen.

Nærmere tidfesting, konkretisering og økonomiske prioriteringer gjøres gjennom det kommende arbeidet med langtidsplanen for Forsvaret og løpende budsjettprosesser. Regjeringa har varslet at de vil legge frem ny langtidsplan for Forsvaret i 2024. Rødt mener Stortinget snarest bør involveres mest mulig på et tidlig tidspunkt i arbeidet med den kommende langtidsplanen. Her vil vi jobbe for våre prioriterte krav, med mål om at Stortinget finner sammen om et sterkere nasjonalt forsvar der det er grunnlag for det.

– Bjørnar Moxnes, leder i Rødt

Bjørnar Moxnes, leder i Rødt. Foto: Ihne Pedersen

Oppsummert: Ti tiltak og fem veivalg for å styrke den nasjonale forsvarsevnen

Våre ti viktigste tiltak

  1. Gjenreise Norges luftvern ved å sikre luftvernbeskyttelse av sivilbefolkning, forsvarsanlegg, beslutningssentra og kritisk infrastruktur.
  2. Styrke forsvaret med langt flere soldater ved å gjenreise et mobiliseringsforsvar med kraftig økt bruk av reservister.
  3. Styrke forsvarsevnen i kystsonen på tvers av forsvarsgrenene for å raskt styrke Forsvarets tilstedeværelse og beskytte olje- og gassanlegg og annen kritisk infrastruktur langs kysten.
  4. Reetablere Sjøheimevernet.
  5. Doble Hærens størrelse innen 2030 og styrke Hæren med langtrekkende presisjonsartilleri.
  6. Styrke Heimevernet med flere soldater, mer øving og mer moderne utstyr.
  7. Umiddelbart reetablere dedikert helikopterstøtte til Hæren i Nord-Norge.
  8. Styrke Sjøforsvaret.
  9. Styrke Norges sivile beredskap, doble sivilforsvarets budsjetter og øke kapasiteten for evakuering av sivilbefolkningen i krise og krig.
  10. Styrke veteranenes erstatningsordninger og helsetilbud, og sikre at soldater som skades ved et eventuelt angrep på Norge er garantert samme rett på erstatning som soldater som skades i internasjonale operasjoner i utlandet.

Våre fem avgjørende veivalg

  1. Norge må investere mer i å trygge landets befolkning, demokrati, selvråderett, territorielle integritet og ressurser.
  2. De siste 30 årene har skiftende regjeringer prioritert ­deltakelse i USA- og Nato-ledet krigføring i utlandet på bekostning av forsvarsberedskapen i Norge. De neste tiårene må vi prioritere forsvaret av Norge og landets, ikke deltakelse i stormaktsledet krigføring i utlandet.
  3. Prioritere Forsvarets personell og stanse privatisering i forsvarssektoren. De siste 20 årene har skiftende regjeringer prioritert dyrt utstyr på bekostning av personell med det resultat at Forsvaret er for lite til å forsvare Norge og heller ikke har personell til å vedlikeholde eller benytte utstyret vi har. Samtidig har flere forsvarsoppgaver, som renhold og vedlikehold blitt konkurranseutsatt og privatisert. De neste tiårene må vi opprioritere Forsvarets viktigste ressurs, som er personell: ansatte med og uten uniform, rekrutter, vernepliktige, reservister og veteraner.
  4. De neste årene må vi styrke det norske Forsvarets evne til suverenitetshevdelse og tilstedeværelse i våre nærområder sikre at allierte ikke handler i strid med Norges sikkerhetsinteresser eller bidrar til eskalering i våre nærområder. Forsvarskommisjonen fastslår at fortsatt nedprioritering av nasjonal forsvarsevne kan føre til at Norges «allierte handler på en måte som ikke er i tråd med Norges strategiske interesser, eller som aksepterer større risiko for eskalering i våre nærområder enn vi selv ville ha akseptert».
  5. Å forebygge krig må igjen tas inn som en av Forsvarets hovedoppgaver, slik det var frem til 2016. Definisjonen av Forsvarets hovedoppgave legger premissene for utviklingen av Forsvaret, og ved å gjeninnføre krigsforebygging som en hovedoppgave bidrar vi til at Forsvaret utvikles i tråd med Norges egne sikkerhetsinteresser, der lav spenning i det høye nord er avgjørende.

Last ned som PDF:

Et styrket nasjonalt forsvar

Ti tiltak og fem veivalg for å styrke Forsvarets egenevne