Rødt tar kampen mot Forskjells-Norge
Rødt tar kampen mot Forskjells-Norge. Foto: Fotograf Hattrem / Yngve Mandal Svendsen
Kampen mot Forskjells-Norge
Økende klasseskiller og stadig større avstand mellom by og bygd tar makt og frihet fra folk flest. Gjennom skiftende regjeringer har forskjellene økt både økonomisk, geografisk og demokratisk de siste tiårene. Koronapandemien har forsterket disse forskjellene.
Forskjells-Norge er bygd på 40 år med nyliberal kapitalisme: EU/EØS sine fire såkalte friheter, frislipp av bemanningsbransjen og løsarbeid, en usosial boligpolitikk som er overgitt til markedet, skattekutt til de rike og underfinansiering av Kommune-Norge, geografisk og demokratisk sentralisering samt salg og anbudsutsetting av norsk infrastruktur og offentlige tjenester.
Det trengs et politisk retningsskifte. Rødt går i spissen, og spiller på lag med fagbevegelsen, miljøbevegelsen og andre folkelige bevegelser. Sammen kan vi utfordre kapitalmakta med den krafta som trengs, og vinne gjennom med krav som reduserer forskjellene, styrker fellesskapet og kutter utslipp på en rettferdig måte.
Kampen mot Forskjells-Norge gjennomsyrer politikken vår på alle felt. Sammen kan vi forandre styrkeforholdene til fordel for økt folkestyre og reelt demokrati i arbeidslivet, og skape et bedre samfunn.
Rødts politikk for den kommende fireårsperioden baserer seg på prinsipper som vi mener vil redusere forskjellene her og nå:
- Sterke fagforeninger som organiserer arbeidsfolk i interessekamper mot kapitaleiere, og sikrer en mer rettferdig fordeling av verdiskaping gjennom lønns- og arbeidsvilkår.
- Støtte kampen for rett til arbeid, og lokale aksjoner mot nedlegging av arbeidsplasser.
- Forplikte stat og kommune til å ansette langtidsledige, og opprette offentlig arbeidsformidling.
- Målrettede tiltak for å sikre alle ei inntekt å leve av i alle faser av livet.
- Universelle profittfrie velferdsgoder som er finansiert i fellesskap og tilgjengelig for alle, både fattig og rik, i by og bygd og uavhengig av hudfarge, legning og religion.
- Et omfordelende skattesystem der de som har mest bidrar mest til fellesskapet.
- Hindre konsentrasjon av rikdom og makt på få hender gjennom målrettede tiltak i skatte- og eierskapspolitikken.
- Demokratisk eierskap til infrastruktur og sentrale selskaper i økonomien.
- Utvide folkestyret med mer åpenhet og demokrati som sikrer innsyn og gir vanlige folk mer kollektiv makt.
- Styrke kommunenes og fylkeskommunenes økonomi.
Rødt vil forby bemanningsbransjen. Foto: Joakim Møllersen
Kampen for et organisert og seriøst arbeidsliv
Bekjemp arbeidsløsheten – ikke de arbeidsløse! Rødt går til valg på en krisepolitikk som skaper nye jobber og sikrer ei inntekt å leve av for de som står uten jobb. Den økonomiske krisa må møtes med en krisepolitikk for arbeidsfolk, som setter en stopper for utviklinga mot et arbeidsliv der utrygghet, innleie og løsarbeid blir mer utbredt.
Arbeid til alle – trygge, faste og hele stillinger! Regjeringa svekker fagbevegelsen og styrker arbeidskjøpernes makt. Rødt går i front for å snu denne utviklinga. Vi må forby bemanningsbransjen og ta tilbake det offentlige ansvaret for arbeidsmarkedet. Samtidig må de siste tiårenes dereguleringer av arbeidslivet og såkalte oppmyking av Arbeidsmiljøloven reverseres til fordel for arbeidsfolk.
EUs frie flyt av varer, tjenester, kapital, arbeidskraft og den frie etableringsretten styrker kapitaleiernes makt og undergraver kampkrafta til arbeiderklassen i Europa. Streikeretten er innskrenka, antallet fagorganiserte synker og det enorme gapet mellom inntekter innad i EØS tvinger fram sosial dumping. Kampen mot EØS er, sammen med bygging av solidaritet og kampkraft i arbeiderklassen, avgjørende for å stanse angrepet på opparbeida faglige rettigheter.
Rødt mener at deltidsproblemet ved turnus må løses med økt grunnbemanning og kortere arbeidstid. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB Scanpix
Stadig flere jobber i usikre jobber med lav lønn, og må ha flere jobber for å få endene til å møtes. Alle regjeringer de siste tiårene har forsterket problemene. Kommuner og fylkeskommuner må sikres tilstrekkelig med midler til å kunne gjennomføre sine oppgaver på en måte som sikrer desentraliserte tilbud, samtidig som de settes i økonomisk stand til å kunne følge opp alle vyer om «heltidskultur».
Rødt vil:
- at retten til arbeid skal gjøres reell.
- støtte kamper mot nedbemanning og utflagging, og krever nye statlige, grønne industriarbeidsplasser for å bekjempe arbeidsløshet.
- forby bemanningsbransjen – ja til offentlig arbeidsformidling!
- si opp EØS-avtalen.
- si nei til markedsstyring av offentlig sektor.
- si ja til gode trygde- og velferdsordninger.
- forsvare sykelønnsordninga med full lønn under sykdom.
- at transport mot betaling fortsatt skal kreve drosjeløyve.
- ha kollektivtransport i offentlig egenregi – avslutt anbudsregimet!
- støtte fagbevegelsens krav om at kommende tariffoppgjør brukes til gradvis å innføre 6-timersdag / 30-timers uke med full lønnskompensasjon.
- at deltidsproblemet ved turnus skal løses med økt grunnbemanning og kortere arbeidstid.
- lovfeste retten til heltidsstillinger.
- innføre fullt skattefradrag for fagforeningskontingenten.
- styrke Arbeidstilsynet.
- styrke streikeretten og avvikle retten til å benytte tvungen lønnsnemnd ved streik.
- at kollektiv søksmålsrett må gjeninnføres og utvides.
Foto: Ned Alley / NTB Scanpix
EØS-avtalen vs. frihandel og selvråderett
Norge ut av EØS – ja til handelsavtale! EØS-avtalen framstilles på sviktende grunnlag som en forutsetning for internasjonal markedsadgang og bevegelse, men er først og fremst et verktøy for stormaktene og storkapitalen.
Før EØS-avtalen ble inngått var det også tollfrihet for industrivarer til EU, regulert av frihandelsavtalen som ble inngått mellom Norge og EU i 1973. Dersom EØS-avtalen sies opp, vil denne frihandelsavtalen igjen regulere handelen i henhold til EØS-avtalens artikkel 120.
Ja til selvråderett og selvberging! Rødt jobber mot EUs inngrep i arbeidslivet, energipolitikken, transport og på andre felt. Vi kritiserer Norges rolle i internasjonale handelsavtaler der rike land og store selskaper prioriteres framfor behovene til befolkninga i land i sør. Vi må erstatte den naive troen på frihandel med selvråderett og økt selvberging både i Norge og globalt.
Norge ut av Schengen-avtalen og Dublinkonvensjonen! EU er gjennom Schengen-avtalen, som Norge er en del av, en festning mot flyktninger og innvandrere. Selv om det er fri bevegelse for arbeidsinnvandrere innafor EU/EØS, er grensene rundt Europa i praksis stengt. Overfylte flyktningleire, med mange sårbare grupper, barnefamilier og enslige mindreårige skaper uverdige forhold for mennesker på flukt. Kvinner på flukt er ekstra utsatte for ulike former for vold og overgrep.
Rødt vil:
- erstatte EØS-avtalen med en balansert handelsavtale som sikrer nasjonal kontroll.
- at Norge skal trekke seg ut av forhandlinger om datahandelsavtalen i WTO, og at medisiner må unntas fra patentering.
- at Norge ikke skal inngå flere bilaterale handelsavtaler uten at utviklingslandenes interesser blir ivaretatt og deres påvirkningsmuligheter sikret.
- hindre at handelsavtaler brukes som brekkstang for privatisering og ytterligere markedsorientering av offentlig sektor.
- arbeide for at tilgang på reint drikkevann skal defineres som en rettighet og dermed ikke kan privatiseres og gjøres om til en handelsvare.
- arbeide for internasjonalt samarbeid for å bekjempe registrering i skatteparadis.
- trekke Norge ut av Schengen-avtalen og Dublinkonvensjonen, og avvikle EU–Tyrkia-avtalen fordi den undergraver flyktningers rettigheter.
Rødt vil praktisere en føre-var-holdning til alle naturinngrep – stans nedbygging av natur. Foto: Jan-Egil Eilertsen
Rettferdig klima- og miljøpolitikk
Rødt jobber for en rettferdig klima- og miljøpolitikk som kutter utslippene, hindrer tap av natur og får ned de sosiale og økonomiske forskjellene. Tiltakene skal være omfordelende og skille mellom grunnleggende forbruk og luksusforbruk, samtidig som de ikke er distriktsfiendtlige.
Ja til energieffektivisering – nei til naturødeleggende vindkraftutbygging! En rettferdig omstilling innebærer ikke å bytte ut grå kapitalister med grønne, men å endre maktforholdene i samfunnet. Klimaproblemene må løses kollektivt og strukturelt med arbeidsfolks kompetanse i alle sektorer og bransjer. De gode løsningene finnes både i industri- og energisektoren, samt i hvordan vi planlegger infrastruktur og samferdsel, og ikke minst ved å bryte med kapitalismens veksttvang.
Rødt vil elektrifisere Trønderbanen og flytte gods over på bane og sjø. Foto: Kim Daniel Svendsen
Ja til økt selvforsyning og videreforedling av råvarer i Norge – nei til miljøfiendtlig import og eksport! Etter flere tiår med klima- og miljøpolitisk handlingslammelse haster det mer enn noen gang å kutte utslipp og bevare naturmangfoldet. Den eneste måten å sikre en annen kurs er gjennom en aktiv næringspolitikk som skaper bærekraftige arbeidsplasser i hele Norge, samtidig som man tar vare på naturverdiene.
Rødt vil satse på videreforedlingsbedrifter i distriktene. Foto: Trondheim Havn CC-BY-SA
Rødt vil:
- at Norge skal kutte sine utslipp med 70 % innen 2030.
- stanse tap av naturmangfold.
- at kuttene i klimagassutslippene skal tas innenlands, ikke gjennom kvotekjøp.
- øke Enova-støtten til energieffektivisering, spesielt til tiltak som gjennomføres i private boliger.
- innføre et to-prissystem for strøm til husholdningene – rimelig strøm til basisforbruk og dyr strøm til luksusforbruk.
- si nei til nye eksportkabler – stopp NorthConnect!
- si ja til oppgradering av eksisterende veinett, nei til kapasitetsøkende motorveier.
- ha prøveprosjekt med mål om gratis kollektivtransport over hele landet.
- innføre en progressiv klimarabatt.
- ha mer gods over på jernbane og sjø.
- satse på elektrifisering av jernbanen og flere dobbeltspor.
- at ingen nye letetillatelser innvilges på norsk sokkel.
- at folk ikke skal omstilles til arbeidsledighet – nedtrapping av olje- og gassnæringen skal skje planmessig og demokratisk styrt – opprett et nasjonalt industrifond!
- innføre momsfritak på reparasjoner.
- satse på videreforedlingsbedrifter i distriktene – økt videreforedling av ressurser fra hav, jord og skog skal erstatte råvareeksporten.
- si nei til vindkraft på land, i fjæra og til havs.
- praktisere en føre-var-holdning til alle naturinngrep – stans nedbygging av natur.
- stille krav om uavhengig kartlegging av naturmangfold ved større utbyggingsprosjekter og arealbruksendringer.
- sikre at INON (Inngrepsfri natur i Norge) er et viktig kriterium for hvor det ikke skal bygges ut. Vern av INON skal være et mål i seg selv i forvaltningen.
- si nei til nedbygging av samiske reinbeitearealer.
- at den norske matproduksjonen og graden av selvforsyning økes med grunnlag i egne arealressurser. Styrk bondens økonomi og øk støtten til klima- og miljøtiltak i landbruket.
Rødt vil at våre skattepenger skal gå til felles velferd, ikke til privat profitt. Foto: Ben Wicks / Unsplash
Profittfri velferd
Rødt vil styrke og forsvare velferden mot kommersielle aktører som tjener seg rike på våre skattepenger. Vi står opp for barnehagebarna og deres foreldre, for syke og deres pårørende, for asylsøkerne og for de som trenger barnevernet, og for arbeidsfolk som går på jobb for fellesskapet.
Rødt er ikke mot private ideelle aktører. Et viktig skille når vi snakker om velferdsaktører går mellom nettopp de private ideelle og de private kommersielle. Ideelle aktører som Kirkens Bymisjon skal få drive rusomsorg, og Norsk Folkehjelp skal få drive asylmottak. Vi tror fellesskapet er tjent med at pengene vi betaler i skatt går til best mulig velferd og ikke til privat profitt.
Forby profitt i velferden! Det handler om å velge fellesskapets interesser framfor kapitalinteressene, og sette lokaldemokratiet, brukere og ansatte over aksjonærenes behov for profitt. Gode og stabile økonomiske rammer for kommuner og fylkeskommuner er blant de viktigste verktøyene for å sikre vår felles velferd og hindre privatisering.
Det offentlige må ha ansvaret for befolkningens velferdstjenester. Velferdsmodellen vår er et resultat av de styrkeforholdene mellom arbeid og kapital som ble etablert gjennom klassekompromisset. Dette muliggjorde en omfattende oppbygging av velferdstjenester i fellesskapets regi, med offentlige og ideelle aktører.
VELFERDSPROFITØRER: Adolfsen-brødrene har tjent seg søkkrike på blant annet barnehager, sykehjem og asylmottak. Foto: Frode Hansen / VG.
De kommersielle eierne bruker mange ulike metoder for å hente ut profitt: utbytte, kompliserte selskapsstrukturer, skyhøye lederlønninger og styrehonorarer, internfakturering og handel med tilknyttede selskaper. Slik har vi fått en liten gruppe velferdsprofitører som er ute etter å omgjøre en økende andel av våre skattepenger til privat profitt.
Rødt vil:
- at våre skattepenger skal gå til felles velferd, ikke til privat profitt. Kommersielle aktører skal ikke ha adgang til å drive velferdstjenester, og tjenester som allerede er overtatt av kommersielle interesser må tas tilbake under offentlig eierskap og drift.
- at alle offentlige tilskudd til velferdstjenester skal komme brukerne til gode og tilbakeføres sektoren ved eventuell nedleggelse. Ved eventuelle salg av velferdsinstitusjoner må eierne ha meldeplikt til kommunen, og kommunen må ha forkjøpsrett. Offentlige tilskudd skal ikke følge institusjonen ved eierskifte.
- at foretaksmodell, konkurranseutsetting og bestiller-/utførermodellen innen offentlig virksomhet må avvikles.
- at der konkurranseutsetting er brukt som privatiseringsmetode, eksempelvis sykehjem, renhold, kollektivtrafikk og renovasjonstjenester, skal kommuner og fylker ta virksomhetene tilbake i offentlig eie og drift når kontrakten går ut, eller ved mislighold.
- at Offentlighetsloven og forvaltningsloven skal bli gjort gjeldende for alle som driver med offentlige tilskudd, samt at fagforeninger og tillitsvalgte får innsyn.
Bli med oss i kampen mot Forskjells-Norge – fordi fellesskap fungerer
Det trengs et regjeringsskifte, men det trengs også et politisk retningsskifte. Vi vil ha et samfunn der de på toppen ikke får alt de peker på, der de som får livene sine forandret av politiske beslutninger selv forandrer politikken. Da trengs det noe mer enn et rekordvalg for Rødt. Vi må bygge en folkebevegelse mot Forskjells-Norge, som utfordrer dagens økonomiske system og som peker i retning av et rettferdig, demokratisk og sosialistisk samfunn der de viktige avgjørelsene tas i fellesskap.