Rødts politikk for arbeidsfolk

Den grunnleggende motsigelsen i samfunnet er klassekampen mellom arbeidsfolk og kapitalistene. Kampen dreier seg om kontrollen over det økonomiske livet og produksjonsmidlene, og dermed om hvem som skal ha makta i samfunnet.

Rødt er et revolusjonært parti som arbeider for et sosialistisk samfunn. Dette må bygges på at arbeiderklassen gjennom organisering for egne interesser griper makta i samfunnet, og setter seg selv i stand til å styre. Fagbevegelsen og andre arbeiderorganisasjoner er de viktigste kreftene for forandring.

Under kapitalismen jobber Rødt for at fokus må være på kollektive løsninger. Dette handler om å verne om velferdsstaten slik den er i dag og å arbeide for sterkt utvida fellesskapsløsninger. Det må føres en ideologisk og politisk strid for å øke forståelsen for dette. En slik debatt om utforming av de konkrete kravene vil også øke forståelsen for hvordan sosialismen kan komme til å se ut.

Det økonomiske demokratiet må styrkes og utvikles. Rødt er for en demokratisk sosialisme der arbeiderklassen, flertallet av folket, har demokratisk kontroll over produksjon og verdiskaping.

RETTEN TIL ARBEID

• Rødt jobber for full sysselsetting og mot arbeidsløshet. Høyrekrefter har til enhver tid brukt arbeidsløshet som et middel for å disiplinere arbeidsfolk og fagorganiserte fra å stille klare krav til høyere lønn og bedre arbeidsvilkår.
• Rødt vil arbeide for å avvikle «arbeidslinja» som basis for NAVs arbeid, og gjenreise statens ansvar for å ivareta arbeidsfolks rett og plikt til arbeid. «Arbeidslinja» i dagens sosialpolitikk bygger på en overklassetenkning fra tidligere tider om at hvis bare de arbeidsløse eller fattige får det ille nok, kommer de seg i arbeid. «Arbeidslinja» fremstiller arbeidsløshet og stønadsbehov som den enkeltes «valg». Der det før het rett og plikt til arbeid, er det nå plikt til jobbsøking, uten rett til arbeid.

ARBEIDSAVKLARING OG UFØRHET

• Rødt vil reversere kuttene for mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP). Rødt vil utvide AAP-ordningen til fire år. Forlengelse skal gis der avklaring ikke er ferdig. Karensperioden skal avvikles.
• Rødt vil ikke at uføre skal rammes av levealdersjustering. Rødt vil videreføre skjermingstillegget for uføre i tillegg til å gi uføre opptjening av alderspensjon fram til og med året de fyller 66 år.

ARBEIDERVERN OG ARBEIDSMILJØLOVEN

• Rødt vil ta tilbake tapte rettigheter for arbeiderklassen og styrke Arbeidsmiljøloven. Rødt vil ha en slagkraftig fagbevegelse og vil reversere de siste års svekking av Arbeidsmiljøloven, herunder kollektiv styring av arbeidstida med sentral faglig kontroll med lokale arbeidstidsordninger, faste ansettelser på heltid, og fagforeningers kollektive søksmålsrett ved ulovlig innleie og midlertidige ansettelser.

SOSIAL DUMPING

• Rødt sier ja til offentlig arbeidsformidling og vil forby bemanningsselskaper. Arbeidsformidling må fullt ut være en offentlig oppgave. Inntil dette er gjennomført, må det sikres at de som er ansatt i et bemanningsselskap har trygge, faste og hele stillinger. En offentlig arbeidsformidling må bygges opp der behov for arbeidskraft og folk som er arbeidsledig kobles sammen med programmer for kompetanse, omskolering og utdanning, og der partene i arbeidslivet deltar i samarbeid med offentlige etater.

ARBEIDSTID

• Rødt vil lovfeste retten til heltidsstillinger. Retten til heltidsstillinger må lovfestes gjennom å endre Arbeidsmiljølovens § 14-3.
• Rødt arbeider for 6-timersdag / 30 timers arbeidsuke med full lønnskompensasjon. Rødt vil øke antall forsøk med 6 timers arbeidsdag med formål å redusere normalarbeidsdagen. Sekstimersdagen vil være en miljøreform, likestillingsreform og velferdsreform på én og samme gang. Det vil gi arbeidstakere mer fritid og peker fram mot en annen økonomisk politikk. Kvinner er fortsatt overrepresentert blant deltidsarbeiderne og tjener langt mindre i snitt enn menn. Sekstimersdag vil gi de mange som jobber ufrivillig deltid, i hovedsak kvinner, en lønn de kan leve av.
• Rødt vil styrke Helligdagsloven for å beskytte folks mulighet til en felles fridag i uka. Flere ansatte i varehandelen opplever økt press på sine arbeidstider. Dette får store ringvirkninger og påvirker ikke bare de som jobber i butikken, men også lagerarbeiderne, ferskvareprodusentene, renholderne, vekterne og de som jobber innenfor transport.

TARIFFPOLITIKK – LIKELØNN

• Rødt vil sette av en ekstraordinær likelønnspott på 3 milliarder kroner i offentlig sektor ved de kommende tariffoppgjør, og at arbeidslivets parter forhandler fordelingen av disse.
• Reell likestilling forutsetter økonomisk likestilling! Hvis alle jobbet heltid i 2018, ville kvinner i gjennomsnitt hatt 87,1 % av menns lønn. Deltid og midlertidige stillinger rammer kvinner i større grad enn menn, og overtid- og bonusordninger øker skjevheten, slik at ulikheten er mye større enn 87,1 % om vi ser på faktisk utbetalt lønn.
• Det er på tide å innse at likelønn ikke kan oppnås innenfor rammen av dagens tariffoppgjør. Dette handler både om at rammen er for liten, om forhandlingsmodellen og om at forsørgerpremisset og ulikelønna historisk er bygd inn i tariffsystemene. Dersom dette skal brytes, må staten bidra med egne midler, med tydelige føringer.

DEMOKRATI I ARBEIDSLIVET

• Rødt vil styrke fagbevegelsens makt i arbeidslivet ved å gjeninnføre en ny og forsterket ervervslov. Dette vil styrke arbeiderklassens innflytelse og makt i næringspolitikken og kunne stanse salg, nedleggelse og / eller utflytting av lønnsomme arbeidsplasser som eksempelvis Findus i Trondheim, Union i Skien, Tidemann i Oslo og Lano i Kristiansund.
• Rødt vil styrke arbeidslivsdemokratiet ved å stanse all bruk av anbud i kollektivtrafikken. Rødt støtter fagbevegelsens kamp mot bruk av anbud i kollektivtrafikken fordi erfaringer viser at trepartssamarbeidet svekkes med mindre demokratisk innflytelse for tillitsvalgte og verneombud på rammene for organiseringen av arbeidshverdagen for de ansatte. Rødt avviser EUs forordning.

INDUSTRI- OG NÆRINGSPOLITIKK

• Rødt vil forlate den «næringsnøytrale» konsensusen, og gjøre industripolitikk om til aktiv næringspolitikk igjen. Aktiv næringspolitikk må utvikles i stedet for skattekutt til rikfolk, og høyresidas prinsipp om næringsnøytralitet må forkastes. Vi må bruke det statlige eierskapet og konsesjonspolitikken aktivt for å sikre verdiskaping og økt videreforedling med utgangspunkt i den eksisterende industrien.
• Rødt arbeider for å opprette et nasjonalt industrifond. En andel av oljefondet på ca. 11 100 milliarder kroner settes av til å gjøre strategiske investeringer i hjemlig industriproduksjon, med formål om å sikre teknologisk utvikling, økt eksport av varer, flere industriarbeidsplasser, økt verdiskaping og mer videreforedling i Norge. Målrettet investering i industri og infrastruktur skal gi høyteknologisk industriutvikling nasjonalt som bidrar til både lokale og globale klimaløsninger.
• Rødt vil arbeide for å sikre norsk kraft til norsk industri og stanse konsesjon til North Connect strømkabelen. Rødt har gjentatte ganger foreslått å stanse utbyggingen av NorthConnect. Vi sier nei til bygging av nye eksportkabler som vil drive opp kraftprisene for den kraftkrevende industrien og husholdningene.
• Rødt vil etablere et eget industrikraftregime for å sikre langsiktige og forutsigbare kraftkontrakter for den kraftkrevende industrien. Stortinget må sette av en viss mengde kraft til industri som er storforbrukere av kraft til konkurransedyktig pris. Som vilkår for å få kraftkontrakt stilles at krafta skal brukes til drift av navngitte bedrifter, at kraft skal stilles til rådighet for samfunnet i tørrår eller ved effektmangel og at det inngås forpliktende avtaler om energigjenvinning og energiøkonomisering. Ved opphør av drift faller kontraktene bort.

INDUSTRI- OG NÆRINGSPOLITIKK

• Rødt vil ta Equinor av børs, avvikle utenlandssatsingen i olje- og gassprosjekter og gjøre selskapet til et industrilokomotiv for samfunnsbygging i hele Norge.
• Rødt arbeider for at nedtrapping av olje- og gassnæringen skal skje planmessig og demokratisk styrt for å hindre tap av arbeidsplasser. Prosessen forutsetter et statlig finansiert investeringsprogram, utviklet av fagbevegelsen, industrien og staten, ut rettet mot leverandørindustrien for å på kort sikt erstatte oppdrag som følge av stopp i nye utbygginger på sokkelen.
• Rødt vil jobbe for å øke den norske matproduksjonen i landbruket og videreforedlingen av denne.
• Rødt vil jobbe for at fiskekvotene ikke er skal være en kommersiell salgsvare, og at kvotene tilbakeføres til kystflåten. Et fiske som i større grad baserer seg på den lokale kystflåten gir flere arbeidsplasser, mer næringsutvikling i distriktene og er mer bærekraftig med tanke på ressursforvaltning.
• Rødt vil jobbe for at all fisk skal bearbeides i Norge for å sikre bærekraftig produksjon og arbeidsplasser langs kysten. I 2018 var det 11 000 fiskere i Norge fordelt på 6 000 fiskefartøy. Denne flåten bidrar enormt til verdiskapinga langs kysten, og det er viktig å sørge for at fisket også gir arbeidsplasser på land. Det er god miljøpolitikk, god distriktspolitikk og i tråd med de fiskeripolitiske prinsippene som har ligget til grunn for norsk fiskeripolitikk fram til kommersialiseringa av kvotesystemet.

INDUSTRI- OG NÆRINGSPOLITIKK

• Rødt vil arbeide for å styrke videreforedlingen av trevirke i Norge. Avvirkningen i norsk skogbruk vil øke i de nærmeste 10 åra. En full videreforedling av dette råvirket i Norge er viktig for å nå våre klimamål, og danne grunnlaget for viktige og lønnsomme arbeidsplasser i industrien i framtida.
• Rødt vil arbeide for at eksisterende lavutslippsalternativ for langtransport som sjø- og jernbanetransport blir videreutviklet. Rødt vil arbeide for at staten i samarbeid med industrien skal sørge for at overføring av gods fra vei til bane og sjø blir et attraktivt tilbud for industri i Norge. Effektiv og god framkommelighet for næringstransport må vektlegges. Havnevirksomheten må videreutvikles, inkludert havnerelatert nærings- og persontransport. I Trondheim gjelder dette særlig Brattøra, Nyhavna, Ila pir, pir I og pir II.
• Rødt vil jobbe for at arealene i byene som nyttes til jernbaneformål ikke skal omreguleres eller nyttes til andre formål. Persontransport og godstransport på jernbane blir stadig viktigere og mer nyttet i samfunnet. Satsing på jernbane er viktig for å redusere tungtransport og annen trafikk på veiene. Det vil redusere utslipp, gi færre ulykker og mindre slitasje på veiene. Arealene som i dag nyttes til jernbanevirksomhet, som for eksempel som Marienborgverkstedet i Trondheim, er under sterkt press for å reguleres til andre kommersielle aktører som boligutbyggere, hotellkjeder og andre. For å møte morgendagens krav til jernbane kreves det at samfunnet, spesielt bykommunene, har vilje til å prioritere å avsette nødvendig arealer til å håndtere en vekst på jernbanen.

INFRASTRUKTUR – KOLLEKTIVTRAFIKK OG JERNBANE

• Rødt arbeider for at kollektivtrafikk må eies og drives av fylkeskommunene i egenregi. Rødt vil arbeide for at folkevalgte gjennom fylkeskommunene kan overta og drive all kollektivtrafikk i egenregi fordi dette er en viktig del av samfunnets infrastruktur med mål om å dekke befolkningens behov for gode transporttjenester uavhengig av blant annet bosted i landet.
• Rødt vil arbeide for å gjenreise et statlig helhetlig jernbaneselskap på drift og infrastruktur. Rødt er for at jernbanen i Norge skal gjenreises som en samlet etat, og at anbud i jernbanesektoren avvikles. Rødt vil skifte navn fra Vy til NSB.
• Rødt vil avslutte anbud på person- og godstrafikk på jernbane. Rødt vil reversere privatiseringen av jernbanen. • Rødt vil innføre gratis fergetransport for alle og redusere priser på båt for de som pendler til arbeid, utdanning eller offentlig velferdstilbud. Rødt vil innføre prøveprosjekt med mål om gratis kollektivtransport i hele landet. EU og EØS.
• Rødt vil erstatte EØS-avtalen med en balansert handelsavtale som sikrer nasjonal kontroll. Innen det oppnås, må handlingsrommet i EØS-avtalen utnyttes ved aktivt å bruke reservasjonsretten mot direktiver som undergraver arbeidsplasser, offentlig velferd og faglige rettigheter.
• Rødt sier nei til Norsk deltagelse i EUs energiunion ACER. Rødt stemte mot norsk deltakelse i ACER i 2018, og vil melde Norge ut. Allerede fattede vedtak om ACER må reverseres.
• Rødt mener at liberaliseringa av drosjenæringa må reverseres. Liberaliseringa er en gavepakke til Uber og spikeren i kista for mange av dem som prøver å leve av å kjøre drosje i dag.

VELFERD

• Rødt vil ha et forbud mot profitt i velferden, og vil ta alle tjenester som utføres av kommersielle tilbydere tilbake i offentlig eierskap og drift. Rødt vil rekommunalisere og skape fellesskapsløsninger med drift i offentlig egenregi for å erstatte velferdsprofitører, konkurranseutsetting, anbud og privatisering.
• Rødt vil avvikle foretaksmodellen og ta tilbake folkevalgt styring over sykehusene. Dagens umoderne privatøkonomiske økonomimodell må erstattes med normale offentlige regnskapsprinsipper. Lokalsykehusene må beholdes som fullverdige sykehus med akuttkirurgi og et godt tilbud for fødende.

KAMP MOT ØKONOMISK ULIKHET

• Rødt vil ikke gjennomføre skatteøkninger for det store flertallet, som har årsinntekt under 600 000, og vil kutte i flate avgifter. Rødt vil øke skatten på store formuer, høye inntekter, selskapsoverskudd og arv av svært store beløp.
• Rødt vil innføre offentlig finansiering og drift av tannhelsetjenester.
• Rødt vil gjøre koronatiltak for de arbeidsløse varige.

SOSIAL BOLIGPOLITIKK

• Rødt vil gjenreise den sosiale boligpolitikken. Rødt vil gjennom Husbanken sette av 10 milliarder årlig til å finansiere leiligheter/boliger, som holdes utenfor det ordinære boligmarkedet, med nøktern standard til lav rente og med lang avdragstid. Ved salg må boligene klausuleres slik at det ved videresalg bare kompenseres for prisstiging. Utleieboliger må skje til selvkost og ikke kunne selges. De som etablerer seg prioriteres. Det opprettes en tilsvarende låneordning til kommunene for strategiske tomteoppkjøp i størrelsesorden 3 milliarder årlig.

Samleside for valgkampen