Skal Norge ha ordentlige jobber i framtida?

18. juli gikk lederen for Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) Julie Brodtkorb ut i Dagens Næringsliv og bekreftet noe Rødt har sagt i lang tid: Useriøse aktører ødelegger norsk bygg- og anleggsbransje med sosial dumping og misbruk av østeuropeisk arbeidskraft, og regjeringa bruker ikke sine verktøy for å motvirke det. Det som nå skjer er at etablerte norske bedrifter som for det meste driver innafor norsk lov, med lønn, ansettelsesforhold og arbeidsvilkår i tråd med norsk regelverk, utkonkurreres av selskaper som har misbruk av billig østeuropeisk arbeidskraft som viktigste konkurransefortrinn. Vi vet jo at denne regjeringa mangler både vilje og evne til å lytte til arbeidsfolk og sette seg inn i hva som rører seg hos menn og kvinner på gulvet på norske arbeidsplasser.

Det er selvsagt bra at bedriftseiersiden engasjerer seg mot bedrifter som bruker sosial dumping som konkurransefortrinn. Når det attpåtil er statsminister Solbergs tidligere stabssjef som sier fra, er det kanskje lov å håpe på at regjeringa faktisk lytter.

Brodtkorb foreslår å legge inn krav om at en viss andel av arbeiderne må være fast ansatte. Rødt går i tillegg inn for å forby bemanningsbransjen, og at tilsynsmyndighetene også må få økte sanksjonsmuligheter. Det skal svi for de useriøse aktørene å begå lovbrudd, så mye at det ikke frister til gjentakelse. Grove brudd på Arbeidsmiljøloven må føre til øyeblikkelig stenging av virksomheten. Rødt har også foreslått og fått gjennomslag i Stortinget for at regjeringa må jobbe for å øke organisasjonsgraden i norsk arbeidsliv. Vi mener fagbevegelsen er det viktigste bolverket mot sosial dumping og inntoget av useriøse aktører som truer norsk arbeidsliv. Derfor er det ekstra skuffende å se at regjeringa ikke gjør noe for å følge opp stortingsvedtaket om å jobbe for økt organisasjonsgrad.

Når selv arbeidsgiversiden ser seg nødt til å slå alarm i media, er regjeringa nødt til å lytte.

Det er mange grunner til at vi framover vil bruke krefter på å presse regjeringen til å rydde opp i bygg- og anleggsbransjen. For det første er dette en bransje som sysselsetter godt over 200000 mennesker i Norge. Å sørge for ordentlige arbeidsvilkår for en så stor gruppe arbeidere, er mer enn god nok grunn til å ta grep umiddelbart. I tillegg kommer det at dersom infrastrukturen i landet vårt skal bygges og vedlikeholdes på billigsalg av vikarbyråer med underbetalte vikarer fra utlandet, så vil det etter hvert gå utover kvaliteten. Vi kan ikke være like trygge som før på om bygninger, veier, tuneller og broer de tåler den belastningen og holder så lenge som de skal. Og om Norge sakker akterut på infrastruktur, så vil det også gå utover produktiviteten effektiviteten generelt.

Det verste er kanskje at utviklinga som er i ferd med å ødelegge den norske bygg- og anleggsbransjen også siver inn i en rekke andre bransjer og er i ferd med å spre seg som en kreftsvulst i norsk arbeidsliv som helhet. Om regjeringene våre fortsetter å fumle med verktøykassa eller se en annen vei mens dette sprer seg i ly av EØS-avtalen, i stedet for å ta grep og stramme inn mot denne typen sosial dumping, så kan store deler av Norges arbeidende befolkning innen få år stå overfor et arbeidsliv som er drastisk forandret. Til det verre for arbeidstakere, til det verre for bedrifter som vil konkurrere på teknologi, produktivitet og kvalitet, men til det bedre for useriøse bedrifter som lever av lave priser basert på midlertidige ansettelser av underbetalt utenlandsk arbeidskraft.

Tida er derfor overmoden for at det nå tas grep. Når selv arbeidsgiversiden ser seg nødt til å slå alarm i media, er regjeringa nødt til å lytte. Foreløpig er det imidlertid ingen ting som tyder på at Solberg har hørt advarslene verken fra sin tidligere stabssjef Brodtkorb i Maskinentreprenørenes Forbund eller fra fagbevegelsen. Men om statsministeren og regjeringspartiene fortsetter å stenge varskuropene fra byggeplassene ute for å sove videre, skal vi sørge for at de bråvåkner når ferien er over. Vi kommer til å kalle regjeringa inn på teppet ved første anledning. Solberg må svare for hvorfor hun har latt bygg- og anleggsbransjen forfalle, på en måte som hemmer teknologisk utvikling og produktivitet og rammer både arbeidsgiver og arbeidstakersida. Og ikke minst hvorfor regjeringa ikke tar i bruk de virkemidlene den har til rådighet for å sikre ordentlige vilkår for seriøse norske bedrifter, ansatte og ikke minst kvaliteten på norsk infrastruktur.

Publisert i Dagens Næringsliv 03.08.18.