Rettigheter for mennesker med funksjonsnedsettelser
Rødt mener mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få innfridd sine menneskerettigheter på lik linje med alle andre i samfunnet.
Mennesker med funksjonsnedsettelser skal ikke diskrimineres bort fra samfunnsdeltakelse. Krav til universell utforming både fysisk og på informasjons- og kommunikasjonsfeltet må da håndheves langt strengere enn det som er dagens praksis.
Likestilling må ligge til grunn for all politikk som omhandler eller påvirker kronisk syke og mennesker med funksjonsnedsettelser. De av oss som har en funksjonsnedsettelse, blir først og fremst funksjonshemmet i møtet med samfunnsskapte barrierer og diskriminering. Disse barrierene må vi bryte, og det gjøres best ved å sikre samfunnsdeltakelse, hindre diskriminering og utforme samfunnet universelt.
Rødt mener at alle mennesker har rett til like muligheter til deltakelse i samfunnet, utdanning og arbeidsliv. Et viktig verktøy for mennesker med funksjonsnedsettelser er tilgang på god og riktig assistanse, som de som selv har assistansebehov, kan være med på å utforme. Personlig assistanse muliggjør likestilt deltakelse i samfunnet.
Norge har ratifisert FNs konvensjon for mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD), men dagens regjering har valgt å ikke inkorporere den i norsk lov. Inkorporering innebærer at nasjonale lover skal bygge på FN-konvensjonen og ikke være i strid med den. Rødt arbeider for en lov om brukerstyrt personlig assistanse (BPA), som bygger på FN-konvensjonen, og som skal sikre personer med nedsatt funksjon rett til å delta i samfunnet som alle andre.
Rødt vil:
- Innlemme FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov, fjerne tolkningserklæringene mot artikkel 12, 14 og 25 og ratifisere tilleggsprotokollen om individklageordning.
- Gjennomføre en strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse.
- Ha en handlingsplan for universell utforming fram mot 2030, med fokus på bygg, IKT-løsninger, samferdsel og offentlige rom samt utdanningsinstitusjoner og arbeidsplasser.
- Rettighetsfeste en nasjonal TT-ordning og inkludere alle med særskilt behov for det. Pårørende til personer med nedsatt funksjonsevne skal også ha rett til transportstøtte ved behov.
- Styrke offentlige tilretteleggingsordninger for hjem, skole og arbeidsplasser i alle kommuner.
- Sikre at interesseorganisasjonene for mennesker med nedsatt funksjonsevne og deres pårørende har innflytelse på offentlige prosesser som påvirker deres medlemmer, og blir sikret god økonomi.
- At mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha rett til utdanning og arbeid på lik linje med alle andre i samfunnet. Elever og studenter skal ha krav på skolebøker og studie-litteratur i tilgjengeliggjort format. Alle NAV-kontorer må ha tilgang på den kompetansen som kreves for å kunne hjelpe mennesker med funksjonsnedsettelser til å skaffe seg og beholde relevant arbeid. Arbeidsgivere som ansetter mennesker med nedsatt funksjonsevne, må få økonomisk støtte til den tilretteleggingen som er nødvendig, også om tilretteleggingen er varig. Det må også tilrettelegges for flere VTO-plasser (varig tilrettelagt arbeid innen ordinær bedrifter) og VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeid i skjermet bedrift).
- At barn- og ungdom med nedsatt funksjonsevne, ivaretas spesielt i barnehage, skole og på arbeidsmarkedet. Barn og ungdom med særskilte behov må sikres etterskoletidstilbud også etter 7. klasse, ut videregående skole og uten egenandel. Rådgivningstjenestene i skolesystemet må sikres kompetanse i spørsmål som gjelder funksjonsnedsettelse og utdanning/arbeidsliv.
- Tilby forebyggende tiltak i hjemmet, og foreldreveiledning/tiltak så tidlig som mulig.
- Sikre at kommunene har klare nok krav til styring og kvalitetssikring av tjenester som blir utført av andre enn kommunen selv. Dette gjelder også ordninger med BPA.
- At idrettsledere og trenere får verktøyene som kreves for å inkludere funksjonshemmede i idretten.
- Reversere regjeringens kutt i støtte til funksjonshemmede og kronisk syke.
Utdrag fra Rødts arbeidsprogram