Lokalvalg 2023: Djevelen i detaljene
I valgomatene er det enkelt å se hva som skiller Rødt fra høyresiden. Men det er noen skiller mellom partiene på rødgrønn side som valgomatene sier lite om. Her forsøker vi å komme med noen eksempler.
Foto: Agence Olloweb/Unsplash
Profittfri velferd
Rødt jobber for profittfri velferd: Velferdstjenester skal drives av det offentlige selv eller ideelle aktører som driver non-profit. Det gjelder tjenester som barnevern, barnehage og eldreomsorg, men også renhold, vaktmester og søppelhenting.
MDG skiller seg tydelig fra Rødt når det gjelder profittfri velferd. I sitt landsdekkende politiske program står det at «kommersielle aktører kan på noen områder gi et større mangfold og være et positivt supplement».
Arbeiderpartiet er mer utydelige og det er lokale variasjoner. Innenfor helse og oppvekst sier de i hovedsak nei til kommersielle, men i mange kommuner er det først etter betydelig press fra Rødt at sykehjem og barnehager har blitt tatt tilbake til ikke-kommersiell drift. For renhold og liknende tjenester er de flere steder motstandere av å få slutt på kommersiell drift.
Fagforbundet i Oslo har eksempelvis krevd at renholderne på skolene skal tilbake i offentlig regi, uten å bli hørt. Ap i Oslo ønsker også å videreføre bruken av kommersielle aktører innen hjemmetjenesten. I Bergen sier de derimot nei.
Helse- og omsorgstjenester
Særlig i eldreomsorgen er det viktige skiller mellom partiene. I mange kommuner går de største partiene sammen om å senke sykehjemsdekningen (antall sykehjemsplasser per innbygger over 67 år). Argumentet er at hjemmebaserte tjenester og velferdsteknologi reduserer behovet, men i praksis er det en politikk for færre sykehjemsplasser, at eldre må være sykere før de får plass og at tiden de er på sykehjem skal kortes ned.
I Bodø skal de gå fra 25 til 22 prosent sykehjemsdekning de neste årene, og fra 2025 skal den ned på 18 prosent. I Trondheim kommune framgår strategien tydelig av økonomiplanen for 2023: «Dekningsgraden (...) er redusert, og reduseres ytterligere i kommende planperiode. Dette er i tråd med strategien i kommunens eldreplan. Siden 2017 har gjennomsnittlig oppholdstid i helse- og velferdssenter (sykehjem) økt med omtrent tre måneder. Dette er en utvikling vi må snu.»
Arbeiderpartiet går i front for denne utviklingen, mens Rødt er mot. Vi støtter tilrettelegging for at eldre kan bo hjemme lengre, med for eksempel flere plasser på dagsenter, men det må ikke brukes som sparetiltak og unnskyldning for å kutte plasser på sykehjem eller andre institusjoner.
Kollektivtransport
Rødt ønsker kollektivtransport som er rimelig, godtutbygd og tilgjengelig for alle. Rødt mener gode arbeidsvilkår og langsiktighet er viktig når kollektivtransporten utvikles. Derfor sier vi nei til anbudsutsetting og vil heller at tilbudet drives i egenregi av det offentlige. Anbudsutsetting gir over tid press på arbeidsvilkår, materiell og muligheten til å tenke langsiktig. Over tid har arbeidsvilkårene for bussjåførene blitt svekket, blant annet med delte skift, lange vakter og manglende betaling for å gjøre lovpålagte sikkerhetsrutiner på bussen. Det har ført til høyt sykefravær, sjåfører som slutter i jobben og problemer med å rekruttere nye.
I Oslo er det kommunale Sporveien flere ganger kåret til et av verdens mest effektive kollektivselskap. I motsetning til buss, drives trikk og bane i Oslo i kommunal regi, så all gevinst fra stordriftsfordeler og effektivisering går til bedre tjenester, ikke til utbytte.
Anbudene gir også kortsiktighet. Marit Sauge, klubbleder for bussklubben i Oslo sporveier, har beskrevet problemet i et intervju med Fagbladet: «Bussene lages med de billigste girkassene, de dårligste styresystemene og uten sikring av sjåførene. Bussene må jo være billige, siden de bare skal vare anbudsperioden.»
Det varierer mellom fylkene hva de andre partiene mener om kollektivtransport i egenregi. I Innlandet har MDG og Sp vært avgjørende i å stanse et forslag om egenregi, mens Arbeiderpartiet har vært bremsekloss i Oslo. I Vestfold og Telemark har både Ap og MDG gått for egenregi, mens de har vært mer negative i fylker som Trøndelag og Vestland. SV er jevnt over positive til egenregi.
Miljøpolitikk
Rødt sier nei til vindkraft til lands, til havs og i fjæra. Vi mener det er unødvendig å ødelegge viktig natur når mer fornybar energi kan bygges ut på andre vis. Både MDG og Arbeiderpartiet sier ja til vindkraft på land og ønsker en storsatsing på flytende havvind. SV er mer kritiske, men åpner for noe vindkraft til lands og til havs.
For Rødt er det avgjørende med en rettferdig miljøpolitikk. Uten en kraftfull politikk løser vi ikke klimakrisa, men hvis den ikke er rettferdig vil vi heller ikke lykkes med å få med folk og skape store endringer. Derfor sier ikke vi at «vi elsker bomringen», som MDG, vi stemmer mot bompengefinansierte veiprosjekter som de andre rødgrønne partiene stemmer for, og vi er mer kritiske enn SV til bruken av økte bompenger også i de store byene. Hvis det skal brukes som et virkemiddel for å flytte persontransport fra bil til kollektiv forutsetter det et bedre og mye billigere kollektivtilbud.
MDG er også mot Rødts forslag om å forby privatfly til persontransport som ikke er begrunnet i liv, helse og sikkerhet. Det til tross for at privatfly forurenser opp mot 15 ganger så mye per person som vanlig passasjerfly.
Vi får ikke løst klimakrisa hvis vi ikke har en sosialistisk politikk som går etter storselskapene, oljedirektørene og de rikeste, som forurenser mest.
LES OGSÅ:
-> Nå trengs krisegrep mot økte forskjeller