Det trengs grep mot økte priser
Helt vanlige arbeidsfolk sliter nå med regningene, mens milliardærene blir rikere for hvert år. Matkøene har vokst og viser at velferdsstaten svikter. Vi krever at regjeringa gjør mer for å hjelpe vanlige folk som sliter økonomisk. Vi må ta kontrollen tilbake.
Økte priser rammer vanlige folk
For første gang opplever ikke flertallet i Norge økonomisk trygghet. Det viser undersøkelser fra forskningsinstituttet Sifo.
De økende prisene treffer alle, men de treffer ulikt. Arbeidsfolk opplever at lønningene blir mindre verdt, for de med dårligst råd er utgiftene større enn inntekten, mens de rikeste merker de økte prisene gjennom økt profitt.
Ifølge Sifo er det nå flere enn 200.000 husstander som opplever matfattigdom. Det vil si at de enten må hoppe over måltider fordi de har dårlig råd, be om hjelp fra NAV eller stille seg i kø for å få gratis mat.
I landets største byer vokser matkøene uke for uke. Matsentralen, som deler ut mat landet over, kunne allerede i september fortelle om en vekst på 32 prosent fra i fjor. Velferdsstaten svikter når folk heller går til ideelle for å hente mat, enn å prøve å få hjelp fra NAV.
Mange vanlige folk, også med jobb og stabil inntekt, merker nå at de sliter med regningene. To tredjedeler har strammet inn for å ha råd til strømregningen.
Samtidig som folk sliter økonomisk, fikk Norge 37 nye milliardærer i løpet av ett år fram mot 2022.
Kort oppsummert: Rødts politikk mot økte priser
- Få prisene under kontroll, på bolig, tannlege og strøm.
- Et sterkere sikkerhetsnett for alle. Velferdsstaten må stille opp når vi trenger den, med et tilgjengelig NAV, høyere minstesatser på sosiale ytelser og lavere egenandeler i helsevesenet.
- Økt skatt for de som går i pluss på krisa. Særlig på selskapsoverskudd, utbytte og store formuer.
Det må bli slutt på mistilliten mot fattige, uføre og syke
Samtidig som fattigdommen brer om seg, har antallet som søker sosialhjelp faktisk gått ned i ni av landets elleve største byer. Mange opplever det som enklere – og mindre skambelagt – å motta hjelp gjennom Kirkens bymisjon eller Frelsesarmeen.
«Du må vrenge hele livet på vrangen. Går du i matkø, er det ingen som spør om noe. Der får du bare hjelp»
– Elisabeth Thoresen, AAP-aksjonen, om problemer med å motta hjelp fra Nav (Klassekampen, 18. november 2022)
Vanlige folk trenger hjelp nå
Folk som sliter med regninger for strøm, tannlege, mat eller husleie skal ikke være prisgitt hjelp fra ideelle organisasjoner og frivillige. Nå må vi ta kontrollen tilbake.
Regjeringa trykker med forslaget sitt til justert statsbudsjett for 2024 på pauseknappen i kampen mot Forskjells-Norge, uten et eneste nytt tiltak for å øke inntektene eller kutte i regningsbunken for folk flest.
Regjeringa må innse hvor alvorlig situasjonen er for vanlige folk. Stortingsflertallet må ta nye grep. For altfor mange vanlige folk er renta, økt husleie, tannlegeregninger eller matprisene med på å holde dem våkne om natta.
Sikkerhetsnettet må styrkes
Velferdsstaten skal være et sikkerhetsnett for alle. Du skal bli fattig bare fordi du blir syk, gammel eller mister jobben. Men dagens ytelser i velferdsstaten er knapt mulig å leve av.
Minstepensjonen ligger på 200 000 kroner, langt under EUs fattigdomsgrense.
Uføretrygdens minstesats ligger på 250 000 kroner, eller en fjerdedels stortingslønn.
Sosialhjelpssatsene er enda lavere.
Prisøkningene gjør at disse ytelsene blir enda mindre verdt. Uføre, pensjonister og folk på arbeidsavklaringspenger (AAP) er vesentlig fattigere enn i fjor, fordi prisene vokser raskere enn ytelsene.
Derfor går Rødt inn for en opptrapping av minstesatsen på alle velferdsstatens ytelser. Det gjelder pensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, sosialhjelp, studiestøtte, overgangsstønad, tiltakspenger og engangsstønad. I tillegg til dette går Rødt inn for å prisjustere barnetrygden.
Slik vil Rødt kutte i regningsbunken
- Lavere avgifter: Rødt vil fjerne moms på reperasjoner, fjerne moms på norskprodusert frukt og grønnsaker, samt redusere moms på kollektivtafikk og Norgesferie (persontransport, overnatting, kino, idrettsarrangementer, fornøyelsesparker og opplevelsessentre).
- Gratis tannhelse: Rødt vil begynne innfasingen av gratis tannhelse - én million vil få billigere tannhelse i 2030, gjennom 40 % refusjon over egenandelstak på 2 500 kr og økt stønad til tannbehandling.
- Lavere billettpriser på kollektivreiser: Rødt jobber for 20 % priskutt på all lokal kollektivtrafikk, 60 % rabatt på jernbane for honnør, barn og studenter.
Les mer om hvordan vi vil finansiere krisegrep mot økte forskjeller:
Rødts forslag til en rettferdig skattereform
Utgitt av Rødts stortingsgruppe mars 2023
Rettferdighet og trygghet: Ta tilbake kontrollen
Rødts alternative statsbudsjett for 2023
Presseklipp
- Dagsavisen 03.06.23: Rødt vil ha krisepakke før sommerferien
- NRK 02.06.23: Mener politikerne må på banen for å redde sommerferien
- VG 29.03.23: Rødt rapper Joe Bidens skatte-idé: Vil innføre milliardærskatt
- VG 14.02.23: Matkrangel: Sammenligner NHO-sjefen med Marie Antoinette
- Dagbladet Børsen 27.01.23: Kaksedagen
- Fri Fagbevegelse 10.01.22: «Vi bør gjenreise Tranmæls arbeidslinje og kvitte oss med Gro-varianten»
- Dagsavisen 15.12.22: Rødt vil ha garanti for juleutbetaling
- Dagsavisen 01.12.22: Rødt krever strakstiltak: – Folk trenger hjelp nå!
- VG 29.11.22: Budsjettforhandlinger: Fant 4,3 milliarder ekstra
- Dagsavisen 28.11.22: – Jeg syns det er utrolig provoserende å lese at man skyver renta foran seg
- Fri Fagbevegelse 25.11.22: Rødt vil ha krispakke til de fattigste før jul
- TV2 22.11.22: Kritiserer NAV for å være for streng: Nå vil Rødt hente tilbake korona-tiltak
- ABC Nyheter 16.11.22: Rødt vil gi «vanlige familier» over 26.000 kroner mer å rutte med
- Dagbladet Børsen 14.11.22: 16 milliarder til «priskrisepakke»