Nå trengs krisegrep mot økte forskjeller

Forskjellskrisa rammer vanlige folk

For første gang opplever ikke flertallet i Norge økonomisk trygghet. Det viser undersøkelser fra forskningsinstituttet Sifo.

De økende prisene treffer alle, men de treffer ulikt. Arbeidsfolk opplever at lønningene blir mindre verdt, for de med dårligst råd er utgiftene større enn inntekten, mens de rikeste merker de økte prisene gjennom økt profitt.

Ifølge Sifo er det nå flere enn 200.000 husstander som opplever matfattigdom. Det vil si at de enten må hoppe over måltider fordi de har dårlig råd, be om hjelp fra NAV eller stille seg i kø for å få gratis mat.

I landets største byer vokser matkøene uke for uke. Matsentralen, som deler ut mat landet over, kunne allerede i september fortelle om en vekst på 32 prosent fra i fjor. Velferdsstaten svikter når folk heller går til ideelle for å hente mat, enn å prøve å få hjelp fra NAV.

Mange vanlige folk, også med jobb og stabil inntekt, merker nå at de sliter med regningene. To tredjedeler har strammet inn for å ha råd til strømregningen.

Samtidig som folk sliter økonomisk, fikk Norge 37 nye milliardærer i løpet av ett år fram mot 2022. Stadig mer rikdom samles på et fåtall hender. På toppen er det også noen som tjener mer enn før når prisene øker, og slik forverres forskjellskrisa.

Det må bli slutt på mistilliten mot fattige, uføre og syke

Samtidig som fattigdommen brer om seg, har antallet som søker sosialhjelp faktisk gått ned i ni av landets elleve største byer. Mange opplever det som enklere – og mindre skambelagt – å motta hjelp gjennom Kirkens bymisjon eller Frelsesarmeen.

«Du må vrenge hele livet på vrangen. Går du i matkø, er det ingen som spør om noe. Der får du bare hjelp»

– Elisabeth Thoresen, AAP-aksjonen, om problemer med å motta hjelp fra Nav (Klassekampen, 18. november 2022)

Vanlige folk trenger hjelp nå

Folk som sliter med regninger for strøm, tannlege, mat eller husleie skal ikke være prisgitt hjelp fra ideelle organisasjoner og frivillige. Nå må vi ta kontrollen tilbake.

Stortingsflertallet kom med noen tiltak i budsjettet for 2023, men tiltakene har dessverre store hull. Store grupper får ingen økning i 2023. Det gjelder eksempelvis sosialhjelpsmottakere, samboende minstepensjonister og AAP-mottakere på minstesats uten barn. De får ikke en krone ekstra i ytelser. Regjeringas økte egenandeler i helsevesenet ligger også fast.

Regjeringa må innse hvor alvorlig situasjonen er for vanlige folk. Stortingsflertallet må ta nye krisegrep. For altfor mange vanlige folk er renta, økt husleie, tannlegeregninger eller matprisene med på å holde dem våkne om natta.

Rødts forslag for 2023: 12 000 kroner mer til alle på minstesats

Velferdsstaten skal være et sikkerhetsnett for alle. Du skal bli fattig bare fordi du blir syk, gammel eller mister jobben. Men dagens ytelser i velferdsstaten er knapt mulig å leve av.

Minstepensjonen ligger på 200 000 kroner, langt under EUs fattigdomsgrense.

Uføretrygdens minstesats ligger på 250 000 kroner, eller en fjerdedels stortingslønn.

Sosialhjelpssatsene er enda lavere.

Priskrisa gjør at disse ytelsene blir enda mindre verdt. Uføre, pensjonister og folk på arbeidsavklaringspenger (AAP) er vesentlig fattigere enn i fjor, fordi prisene vokser raskere enn ytelsene.

Derfor går Rødt inn for en opptrapping av minstesatsen på alle velferdsstatens ytelser, som begynner med 12 000 kroner mer i 2023. Det gjelder pensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, sosialhjelp, studiestøtte, overgangsstønad, tiltakspenger og engangsstønad. Økningen skal skje allerede fra 1. januar, for å sikre at de som trenger det får hjelp gjennom vinteren.

I tillegg til dette går Rødt inn for å prisjustere barnetrygden. Vi foreslår også å styrke den med 100 kroner per måned for barn over seks år, som har sakket akterut i flere år, fra 1. mars. Krisepakka er spesielt viktig for kvinner. Det er fem ganger flere kvinnelige minstepensjonister enn menn, og det er 50 prosent flere kvinner på uføretrygd.

Les mer om hvordan vi vil finansiere krisegrep mot økte forskjeller: