Nå trengs krisegrep mot økte forskjeller

Helt vanlige arbeidsfolk sliter nå med regningene, mens milliardærene blir rikere for hvert år. Matkøene har vokst og viser at velferdsstaten svikter. Vi krever at regjeringa gjør mer for å hjelpe vanlige folk som sliter økonomisk. Vi må ta kontrollen tilbake.

MATSENTRALEN: Matsentralen, som distribuerer gratis mat til mennesker i nød, melder om dramatisk vekst siden i fjor. Foto: Ihne Pedersen.

Forskjellskrisa rammer vanlige folk

For første gang opplever ikke flertallet i Norge økonomisk trygghet. Det viser undersøkelser fra forskningsinstituttet Sifo.

De økende prisene treffer alle, men de treffer ulikt. Arbeidsfolk opplever at lønningene blir mindre verdt, for de med dårligst råd er utgiftene større enn inntekten, mens de rikeste merker de økte prisene gjennom økt profitt.

Ifølge Sifo er det nå flere enn 200.000 husstander som opplever matfattigdom. Det vil si at de enten må hoppe over måltider fordi de har dårlig råd, be om hjelp fra NAV eller stille seg i kø for å få gratis mat.

I landets største byer vokser matkøene uke for uke. Matsentralen, som deler ut mat landet over, kunne allerede i september fortelle om en vekst på 32 prosent fra i fjor. Velferdsstaten svikter når folk heller går til ideelle for å hente mat, enn å prøve å få hjelp fra NAV.

Mange vanlige folk, også med jobb og stabil inntekt, merker nå at de sliter med regningene. To tredjedeler har strammet inn for å ha råd til strømregningen. En av fem husstander oppga at de ville kjøpe mindre mat til jul i 2022.

Foto: Towfiqu Barbhuiya/Unsplash.

Samtidig som folk sliter økonomisk, har Norge fått 37 nye milliardærer i løpet av ett år. Stadig mer rikdom samles på et fåtall hender. På toppen er det også noen som tjener mer enn før når prisene øker, og slik forverres forskjellskrisa.

Kort oppsummert: Rødts politikk mot forskjellskrisa

  • Få prisene under kontroll, på bolig, tannlege og strøm.
  • Et sterkere sikkerhetsnett for alle. Velferdsstaten må stille opp når vi trenger den, med et tilgjengelig NAV, høyere minstesatser på sosiale ytelser og lavere egenandeler i helsevesenet.
  • Økt skatt for de som går i pluss på krisa. Særlig på selskapsoverskudd, utbytte og store formuer.

Det må bli slutt på mistilliten mot fattige, uføre og syke

Samtidig som fattigdommen brer om seg, har antallet som søker sosialhjelp faktisk gått ned i ni av landets elleve største byer. Mange opplever det som enklere – og mindre skambelagt – å motta hjelp gjennom Kirkens bymisjon eller Frelsesarmeen.

«Du må vrenge hele livet på vrangen. Går du i matkø, er det ingen som spør om noe. Der får du bare hjelp»

– Elisabeth Thoresen, AAP-aksjonen, om problemer med å motta hjelp fra Nav (Klassekampen, 18. november 2022)

Foto: Ihne Pedersen.

Vanlige folk trenger hjelp nå

Folk som sliter med regninger for strøm, tannlege, mat eller husleie skal ikke være prisgitt hjelp fra ideelle organisasjoner og frivillige. Nå må vi ta kontrollen tilbake.

Stortingsflertallet kommer med noen tiltak i budsjettet for 2023, men tiltakene har dessverre store hull. Store grupper får ingen økning i 2023. Det gjelder eksempelvis sosialhjelpsmottakere, samboende minstepensjonister og AAP-mottakere på minstesats uten barn. De får ikke en krone ekstra i ytelser. Regjeringas økte egenandeler i helsevesenet ligger også fast.

Regjeringa må innse hvor alvorlig situasjonen er for vanlige folk. Stortingsflertallet må ta nye krisegrep. For altfor mange vanlige folk er renta, økt husleie, tannlegeregninger eller matprisene med på å holde dem våkne om natta.

Illustrasjonsfoto: Joel Muniz/Unsplash.

Rødts forslag for 2023: 12 000 kroner mer til alle på minstesats

Velferdsstaten skal være et sikkerhetsnett for alle. Du skal bli fattig bare fordi du blir syk, gammel eller mister jobben. Men dagens ytelser i velferdsstaten er knapt mulig å leve av.

Minstepensjonen ligger på 200 000 kroner, langt under EUs fattigdomsgrense.

Uføretrygdens minstesats ligger på 250 000 kroner, eller en fjerdedels stortingslønn.

Sosialhjelpssatsene er enda lavere.

Priskrisa gjør at disse ytelsene blir enda mindre verdt. Uføre, pensjonister og folk på arbeidsavklaringspenger (AAP) er vesentlig fattigere enn i fjor, fordi prisene vokser raskere enn ytelsene.

Derfor går Rødt inn for en opptrapping av minstesatsen på alle velferdsstatens ytelser, som begynner med 12 000 kroner mer i 2023. Det gjelder pensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, sosialhjelp, studiestøtte, overgangsstønad, tiltakspenger og engangsstønad. Økningen skal skje allerede fra 1. januar, for å sikre at de som trenger det får hjelp gjennom vinteren.

I tillegg til dette går Rødt inn for å prisjustere barnetrygden. Vi foreslår også å styrke den med 100 kroner per måned for barn over seks år, som har sakket akterut i flere år, fra 1. mars. Krisepakka er spesielt viktig for kvinner. Det er fem ganger flere kvinnelige minstepensjonister enn menn, og det er 50 prosent flere kvinner på uføretrygd.

Slik vil Rødt kutte i regningsbunken

  • Lavere avgifter: Rødt vil fjerne moms på reperasjoner, fjerne moms på norskprodusert frukt og grønnsaker, samt redusere moms på kollektivtafikk og Norgesferie (persontransport, overnatting, kino, idrettsarrangementer, fornøyelsesparker og opplevelsessentre).
  • Gratis tannhelse: Rødt vil begynne innfasingen av gratis tannhelse - én million vil få billigere tannhelse i 2030, gjennom 40 % refusjon over egenandelstak på 2 500 kr og økt stønad til tannbehandling.
  • Lavere billettpriser på kollektivreiser: Rødt jobber for 20 % priskutt på all lokal kollektivtrafikk, 60 % rabatt på jernbane for honnør, barn og studenter.

FINANSPOLITISK TALSPERSON I RØDT: Marie Sneve Martinussen. Foto: Ihne Pedersen.

Bli med på aksjonsdag 11. mars

11. mars er det et halvt år igjen til valget. Denne dagen samles Rødt-lag på gater og torg over hele landet for å kreve krisegrep mot økte forskjeller. Påmeldingsfrist: 3. februar.

Les mer i vårt forslag til statsbudsjett for 2023:

Rettferdighet og trygghet: Ta tilbake kontrollen

Rødts alternative statsbudsjett for 2023