Prispresset er ikke de fattiges feil

Torsdag var jeg tilstede da sentralbanksjef Ida Wolden Bache holdt sin årstale. Det drakt- og dresskledde publikumet som hørte på sentralbanksjefen lever i en annen verden enn de fattige i matkø. Begge gruppene har imidlertid til felles det at de er opptatt av prisstigningen, selv om det kun er sistnevnt som merker den på kroppen.

Wolden Bache sa i sin tale at det går godt i norsk økonomi, og at høy etterspørsel etter varer og tjenester bidrar til å presse prisene oppover. Men det som er helt sikkert, er at det ikke er de fattigste som er skyld i en opphetet økonomi. Folk som må oppsøke frivillige for å få tak i mat, er åpenbart uskyldig i ekstraavgang pengebruk. Likevel er det de som må betale den høyeste prisen for prisveksten, som jeg skrev om i Klassekampen nylig.

Wolden Bache sa også at den økonomiske politikken og rentesettingen bør trekke i samme retning, altså at staten ikke bør pøse ut penger når Norges bank prøver å bremse pengebruken ved å øke renta. Samtidig sa hun også at det er politikernes oppgave å sørge for at sårbare grupper beskyttes mot de høye prisene.

Regjeringa har hevdet at de ikke kan hjelpe de fattige fordi prisveksten da vil øke. Den påstanden bør nå endelig legges død siden selv sentralbanksjefen sier at det er politikerne som må sørge for at enkeltgrupper skjermes for prisveksten.

Rødt mener at Stortinget snarest må samle seg om nye krisetiltak. Vi vil øke ytelsene til dem som går på NAV, og redusere regningsbunken ved å senke egenandeler i helsevesenet og til tannlege, og innføre lavere buss- og togbilletter. Men vi er samtidig åpne for andre løsninger, så lenge pengene kommer ut til dem som trenger det fort.

Vi vil sende regninga til dem som tjener på prisveksten, ved å øke skatten på store overskudd i bedriftene og til de med de høyeste inntektene. Dette vil også kjøle ned økonomien, og bidra til lavere inflasjon.

Dersom vi ikke får gjennomslag for slike skatteøkninger, vil vi likevel gå inn for krisetiltak som gi mer penger til dem som sliter. Selv kraftfulle tiltak mot forskjells-krisen vil ikke føre til økt prispress i nevneverdig grad.

Renteøkningene har ført at mange nordmenn har fått økte boliglånsutgifter på flere tusen kroner i måneden. Prisveksten gjør også at det var reallønnsnedgang i fjor, og at det kanskje også blir det i år også. Dette er en brå nedkjøling av økonomien, og det er unødvendig og risikabelt å øke renta enda mer nå. Det er på grensen til umoralsk at økt arbeidsløshet skal brukes til å få inflasjonen ned.

Wolden Bache pekte i sin tale på at på at bedrifter velter økte kostnader over på kundene, og bruker høy prisvekst som en unnskyldning til å øke prisene også på varer som ikke påvirkes av økte råvarekostnader. Derfor er det viktig at myndighetene følger med og iverksetter tiltak i de bransjene der enkeltbedrifter har markedsmakt nok til å gjennomføre for store prisøkninger. Grådigheten i enkelte deler av næringslivet er provoserende.