Natur + industri = sant

Nylig har to viktige dokumenter for Norges framtid lansert. Først ut var det en kan kalle et industrimanifest fra det regjeringsoppnevnte Prosess21 (8. februar), et dokument som gir oss valget mellom industridød eller naturdød. Krisen varte i tre dager, til vi i Rødt lanserte vår plan for en rettferdig klimapolitikk (11. februar), en plan som unngår begge krisene samtidig som den viser hvordan klimaproblemene kan løses på en sosial og geografisk rettferdig måte.

Prosess 21 undersøker betingelsene for hvordan en kan øke norsk industriproduksjon samtidig som Norge oppfyller sine internasjonale klimaforpliktelser. Dette er en viktig ambisjon. Norge trenger både arbeidsplasser, skatteinntekter og en bedre handelsbalanse. Industri har dessuten en egenverdi for et samfunn, slik økonomer som Erik Reinert gjentatte ganger har påpekt i denne avisa. Land uten egen industri havner fort i kategorien mislykkede stater.

Rapporten framhever med rette hvordan norsk kraftintensiv industri har kunnet hevde seg i internasjonal konkurranse gjennom rikelig tilgang til fornybar og billig kraft. Og understreker at dette fortrinnet må bestå også i framtida om vi ønsker en fortsatt sterk kraftintensiv industri.

Skal industrien så utvikles videre, kreves det naturlig nok også mer kraft. Når Prosess21 samtidig setter ambisiøse mål om at industrien etter hvert skal bli karbonnøytral, tenker man at dette i stor grad må skje gjennom elektrifisering. Det vil i så fall kreve enda mer kraft.

Disse analysene av industriens behov, går så sammen med analyser av den generelle samfunnsutviklingen. Ettersom også resten av samfunnet har ambisiøse klimamål som i stor grad skal løses gjennom elektrifisering, lander rapportens hovedkonklusjon på at et ganske solid kraftoverskudd i dag vil snus til et enormt kraftunderskudd på hele 56TWh i 2050. I så fall vil det bety slutten på de særnorske strømprisene – og industriens viktigste konkurransefortrinn. Og det vil bli svært vanskelig å utvikle ny, norsk industri.

Det er for å unngå å havne i en slik situasjon, at Prosess21 anbefaler massiv utbygging av ny fornybar kraft i Norge. Og den er tydelig på at vindkraft til lands er beste og billigste løsning.

Konklusjonene til Prosess21 er forståelige. De tar utgangspunkt i framskrivninger basert på dagens klimapolitikk. Men konklusjonene er likevel katastrofale. Vindkraftutbyggingen har rasert natur og overkjørt lokalsamfunn. Anlegg eies av internasjonale kapitalgrupperinger som sender overskuddet til skatteparadiser mens lokalsamfunnene sitter igjen ribbet for både penger og natur. Rapporten gir oss valget mellom å akseptere enten industridød eller naturdød.

Men det er nettopp her den andre rapporten som ble lansert forrige uke kommer inn i bildet. Prosess21 gjør det som alle gode ekspertrapporter skal gjøre. Den lager analyser av framtida basert på dagens situasjon. Rødts plan endrer dagens situasjon.

Ingen kraft er helt grønn, all energiproduksjon har omkostninger.

Det Rødt gjør er å endre forutsetningene bak kraftunderskuddet på 56TWh i 2050. For eksempel: Der Prosess21 helt naturlig tar for gitt at elektrifiseringen av bilparken skal fortsette, og at vi skal kjøre like mye i framtida, skriver Rødt inn reduksjonsmål på 3,5 prosent i byområdene. I 2030 vil dette gi en reduksjon av biltrafikken på 30 prosent i disse områdene, og om lag 15 prosent reduksjon for landet som helhet. Slik sørger Rødt for å bruke mindre strøm.

Det samme gjelder for luftfarten. I stedet for å satse på elfly, vil Rødt ha reduksjoner på fire prosent årlig, forbud mot privatfly og en progressiv flyavgift som gjør at de som trenger fly kan fly, mens de som flyr mest enten må betale mer eller redusere forbruket.

Dette kan Rødt gjøre fordi vi ønsker en helt ny vending i samferdselspolitikken – fra dyre og klimafiendtlige motorveier til kollektivtransport i og mellom byene.

Rødt ønsker også en tiltakspakke mot luksusforbruk som blant annet inkluderer en todelt strømpris som sikrer at storforbrukerne må betale betydelig mer. Slik vil vanlige folk kunne fortsette å bruke strøm til oppvarming og andre aktiviteter, mens de som holder jacuzzien på hytta oppvarmet hele året gjennom enten må betale kraftig for det – eller bidra til energibesparelsene.

I tillegg tar ikke Rødt for gitt at det er fornuftig kraftpolitikk å bruke 9TWh på datasentre (hvor mye går til bitcoin?), 15TWh på elektrifisering av sokkelen (om gassen brennes et annet sted har det omtrent ingen klimaeffekt), eller at økt vanlig forbruk skal kreve ytterligere 3TWh. Alt ligger det inne i Prosess21.

De ovennevnte tiltakene er bare noe av det som er med i Rødts klimaplan. Men de peker alle i samme retning. De anerkjenner at naturen ikke er uendelig, og utfordrer dermed konsensusen om evig vekst som ligger bak den etablerte klimapolitikken hos de andre partiene, og som også Prosess21 bygger på.

Rødts plan for rettferdige klimatiltak som monner tar slik ikke for gitt at kraftforbruket skal fortsette å øke i det uendelige. At vi skal kjøre og fly og forbruke stadig mer, bare basert på fornybar kraft i stedet for skitten olje. For ingen kraft er helt grønn, all energiproduksjon har omkostninger.

Derfor trengs det en radikal ny retning i klimapolitikken, slik at neste ekspertutvalg slipper å velge mellom enten industridød eller naturdød. Rødts klimaplan tilbyr den retningen, og kan slik sikre både norsk natur og norsk industri – sammen.

Publisert i Klassekampen mandag 22. februar 2021.