Rapport fra Bergen bystyre 19.-20-juni

For Rødts del hadde vi noen forfall blant våre faste representanter, og stilte derfor med litt ulike folk onsdagen og torsdagen. Våre faste bystyrerepresentanter Mailiss Solheim-Åkerblom og Torstein Dahle var til stede under mye av møtet. Men også varaene Sunniva Andresdottir Vik, Hege Mikkelsen, og Magne Hagesæter deltok denne gang.

Direktørlønninger i kommunen

Ved starten av bystyremøtet stilte Mailiss Solheim-Åkerblom et muntlig spørsmål om direktørlønninger i kommunen. Det er påfallende at mens byrådet har innført generell ansettelsesstopp i kommunen, har det likevel blitt ansatt to nye direktører.

Her er utviklingen i antall direktører i kommunen de siste årene:

2015: 17 stk

2017: 32 stk

2024: 38 stk

Mailiss spurte også om kommunen ville senke lønnen for direktører ved nyansettelser. Der fikk hun et litt sprikende svar. Først sa byrådsleder Christine Meyer at Bergen kommune skal være konkurransedyktig i arbeidslivet, men ikke på lønn. Men under oppfølgingsspørsmålet ga Meyer inntrykk av at kommunen skal konkurrere på lønn også.

Årsregnskap for kommunen

Under denne saken holdt vår representant og økonom Torstein Dahle innlegg der han problematiserte hvordan kommuneregnskap blir ført.

Han fortalte om da Erna Solberg var kommunalminister og stod overfor en situasjon der kommunene fikk økte pensjonsutgifter. Solberg innførte da en ny måte å føre regnskap. Kommunene fikk anledning til å føre opp «tom luft» i resultatene sine, og å omtale dette som premieavvik. Dette for å sminke resultatene.

Torstein forklarte at Bergen kommunes driftsresultatet i 2023 ikke er spesielt godt i utgangspunktet (170 millioner). Men ser en på det reelle driftsresultatet, er det mye verre. Minus 621 millioner kroner. Kommunen har hatt liknende underskudd de siste årene.

Tilstanden i kommuneøkonomien er verre enn man kunne tro, og byrådets reduksjon i eiendomsskatten gjør situasjonen enda mer kritisk.

Bystyret sa nei til forskjells-krisepakke

Bystyret behandlet også revidert budsjett (1. tertial).

Mailiss Solheim-Åkerblom påpekte fra talerstolen at det ikke er mulig å løse budsjettsituasjonen eller forskjells-krisen i revidert budsjett. Der gjøres det jo vanligvis bare mindre justeringer.

Likevel kunne de andre partiene, hvis de hadde villet, vært med å sikre flertall for noen av Rødts avbøtende forslag mot forskjells-krisen. Disse tiltakene er ikke spesielt dyre, f.eks. ville det koste kr. 200.000 å holde ungdomsklubbene åpne i ferien. Se ellers Mailiss´ sterke innlegg om hvordan forskjellskrisen rammer barn, hvor hun også omtaler noen av forslagene våre.

I sitt innlegg til revidert budsjett tok hun opp den prekære bemanningssituasjonen i blant annet barnehagene. Mailiss har også kommentert situasjonen på nettsidene våre.

Bystyret sa nei til boikott av Israel

Bystyret behandlet et forslag fra Magne Hagesæter og Torstein Dahle om kommunal boikott av Israel. I denne forbindelse hadde også SV og Venstre sendt inn litt andre forslag til vedtak, i et forsøk på å samle et bystyreflertall for boikott.

Høyresiden må ha svingt partipisken ganske strengt, for det byrådspartiene og deres støttepartier stemte nesten helt samstemt mot boikott. Med et hederlig unntak for Fred Risberg i Bergenslisten (Bl), var det ingen fra Sp, Bl, eller Inp som fant å støtte dette.

Byrådspartiene opptrådte heller ikke på en måte som står i forhold til alvoret i saken. De tok i svært begrenset grad ordet, og mange av posisjonens representanter forlot salen og snakket svært høylytt om andre ting på bakrommet, eller sendte ut chatmeldinger om jordbær og bobler mens debatten pågikk.

Det var imidlertid flere gode innlegg fra opposisjonen. Disse innleggene, inkludert de fra våre representanter Magne, Hege og Sunniva, kan du se her. BT skrev forøvrig kort forslaget om kommunal boikott i forkant av bystyremøtet.

Havnespy – ikke et helgeproblem!

Havnespy høres kanskje ut som noe som skjer i forbindelse med høyt inntak av alkohol ved bryggekanten natt til søndag. Men havnespy, eller japansk sjøpung, er en fremmed, invaderende art. Den sprer seg på havbunnen og har potensiale til å utslette alt liv der.

Rødt fikk i budsjettforhandlingene for 2022 gjennomslag for en million til overvåkning og forebyggende tiltak mot havnespy, og på bystyremøtet fikk vi en oppdatering på kommunens arbeid. Her kan du høre hva Mailiss Solheim-Åkerblom hadde å si i debatten.

Vi er glade for at et enstemmig bystyre vedtok å videreføre tiltakene, og for at BT viet også denne viktige saken litt oppmerksomhet!

God sikkerhet – bare på nye skoler?

Da bystyret behandlet en såkalt forvaltningsrevisjon om skolen, tok Rødt opp mangelen på tilfredsstillende varslingssystemer. Rødt stilte forslag om at ikke bare nye, men også gamle skoler må få installert intercom-anlegg til bruk ved voldshendelser og liknende.

Rødts Sunniva Andresdottir Vik påpekte følgende i sitt innlegg:

En undersøkelse gjort i 2022 (...) viste at 78 skoler ikke har intercom-anlegg. Kun 7 skoler har det. (...) Hvis det er slik at kommunen mener at toveis intercom-anlegg er det tryggeste mtp å varsle elever og ansatte om PLIVO-hendelser, jamfør at det er et krav til alle nye bygg, hvorfor vil de ikke da oppgradere eksisterende bygg? Har ikke alle elever og ansatte krav på samme trygghet, uavhengig av om de jobber ved en ny eller gammel skole. Det er helt uakseptabelt at de gjør seg avhengig av lærernes private mobiltelefoner.

Det ble dessverre ikke flertall for vårt forslag. Dermed forventes fortsatt lærerne å følge med på meldinger og anrop om alvorlige hendelser på telefonene – mens de underviser.

Akuttiltak mot overdosedødsfall

Rødt er bekymret over de høye overdosetallene. 363 mennesker mistet livet av overdose i Norge i 2023. Dette er det høyeste tallet for overdosedødsfall siden 2001. 58 av dødsfallene skjedde i Vestland, 36 av disse i Bergen. Representanter fra brukerorganisasjoner peker på at mange av overdosene kunne ha vært unngått med rett behandling og større medvirkning i egen behandling.

Etter innspill fra brukerorganisasjonene fremmet Rødt en rekke forslag om strakstiltak. Vi krevde brukerrom, "sosialt frikort" og miljøvandrere. Dessverre fikk ikke forslagene våre flertall.

Skolen må forholde seg til porno og seksuell vold

Under en bystyresak ved navn Statusrapport for Plan for seksuell helse, seksualopplysning og seksualitetsundervisning, hadde Rødt på forhånd fått støtte fra nok partier til at flere av våre forslag ble en del av innstillingen til bystyret fra Utvalg for helse og sosial (UHSO).

Noen av forslagene og merknadene vi fikk støtte til der, gikk på at porno og seksuell vold blir tatt inn som en del av seksualundervisningen ved å ta i bruk en alt eksisterende støtteressurs i læreplanverket. I utvalget fikk vi også støtte til Sett grenser-kurs, at spredning av seksuelt materiale må tas på alvor, og at skolen må ta på alvor kjønnsdimensjonen når en arbeider med seksuell vold. Jenter blir mye oftere utsatt for slike handlinger.

Dessverre bestemte også også bystyreflertallet, bestående av byrådspartiene med støttepartier, å stemme ned alt som Rødt hadde fått flertall for i UHSO. Men seksuell vold har økt markant på få år i Norge. Da synes vi det er veldig dumt at ikke bystyret kunne bli enig om å sende et signal om at problemet må gis prioritet i skolen og samfunnet.

Politikerlønninger

Rødt tok igjen opp de altfor høye politikerlønningene, som vi vil redusere til omtrent halvparten. Dersom politikerne hadde fått betaling etter medianlønn for kommuneansatte, i stedet for dagens millionlønninger, ville de ha hatt en lønn på rundt 529.000 kroner i året.

MDG støttet vårt forslag– som også ble fremhevet i BTs dekning av møtet.

Det ligger mange viktige kamper foran oss! God sommer til alle!