Program

Program for Rødt Bergen 2023 - 2027

Kamp mot Forskjells-Bergen

For Rødt er kampen mot klasseskillene i Bergen, Norge og verden den aller viktigste. Rødts valgprogram har som mål å redusere de forskjellene i makt, rikdom, muligheter og frihet som skaper et klassedelt Bergen. Klasseskillene gjenspeiles også i økende forskjeller når det gjelder helse, livskvalitet og forventet levealder.

Programmet er Rødts konkrete politikk for dagens Bergen, en politikk som både er gjennomførbar i dag og som er radikal nok til å utfordre kapitalismens logikk. Vi kjemper for et sosialistisk samfunn: Et samfunn som er mer demokratisk enn dagens, og der viktige beslutninger tas i fellesskap. Rødt ønsker å utjevne økonomiske forskjeller og sikre at ressursene går til fellesskapet fremfor velferdsprofitører. I Bergen skal det være kort vei fra folks hverdag til beslutningene som påvirker dem.

Det er mulig å utvide fellesskapene med nye velferdsreformer for folk flest, et sterkere sikkerhetsnett både for de som ikke kan eller får arbeide, og de som befinner seg i utkanten av arbeidsmarkedet. Vi kan si nei til eiere og sjefer som vil utnytte arbeidsfolk, nei til velferdsprofitører som vil ha sugerør i felleskassen, nei til at stadig flere privilegier samles hos noen få - mens folk får det gradvis tøffere.

Rødt ønsker en radikal, handlekraftig og rettferdig miljøpolitikk for Bergen. Kapitalismens veksttvang og rovdrift på verdens ressurser er årsaken til de store miljøproblemene verden nå står i. Klimaendringene er urettferdige, farlige og allerede i gang. Løsningene finner vi i mange ulike sektorer. Endringene må i all hovedsak skje på systemnivå og gjennom en rettferdig miljøpolitikk. Vi vet at de rike har langt høyere utslipp enn vanlige folk, og da må de som har minst slippe å betale for de rikes utslippsfest. Rødt kjemper for å få ned forskjellene og utslippene samtidig.

Rødt jobber også for at Bergen skal ta internasjonalt ansvar gjennom solidaritet og en solidarisk flyktningpolitikk. Bergen har råd, rom og plikt til å ta imot mennesker på flukt og til å sørge for at de av oss som har flerkulturell bakgrunn får delta i samfunnet på like fot.

Rødts mål er et mer rettferdig, solidarisk og bærekraftig Bergen, hvor vanlige folk kan leve gode liv og selv får ta del i beslutninger som angår dem.

Valgprogrammet viser Rødts politikk for å oppnå dette.

Bergen for alle

Rødt ønsker en by der alle innbyggerne er like viktige og like godt ivaretatt. I byen vår skal alle kunne leve sine liv i frihet, og møtes med respekt for sin person og sine livsvalg. I et samfunn som er bygget på kapitalen og kapitaleiernes behov er det aldri likhet, men for Rødt er det viktig å ta vare på interessene til de som har svakest økonomi, svakest innflytelse og svakest beskyttelse i Bergen.

Innvandrere og flyktninger, LHBT+-personer, personer med funksjonsnedsettelser og kvinner utsettes for en systematisk forskjellsbehandling og diskriminering. Rødt vil arbeide for at alle mennesker har samme rettigheter og samme vern mot diskriminering, uavhengig av kjønn, seksualitet, funksjonsevne, hudfarge eller religion.

Feminisme

Kvinnekamp er klassekamp. I Norge tjener kvinner fortsatt bare 87 % av menns inntekt. Flere kvinner enn menn jobber ufrivillig deltid.

I demokratiet er kvinner underrepresentert. Bare 35 % av landets ordførere er kvinner, og andelen kvinnelige representanter i kommunestyrene er på 40,5%. For å ha et reelt demokrati og sosialistisk samfunn, er det helt avgjørende at kvinner får økonomisk og arbeidsmessig likestilling, og at kvinner oppnår lik representasjon i bestemmende organ.

Mange kvinner utsettes for voldtekt eller seksuell trakassering. Dette blir sjelden anmeldt, og enda sjeldnere fører anmeldelser til domfellelse.

Strippeklubber og prostitusjon reduserer mennesker og deres kropp til en vare. Det er et økende behov for et samfunn som tar trakassering og voldtekt på alvor, og som skaper sunne holdninger relatert til kjønn - der bruk og salg av kropp ikke aksepteres.

Rødt arbeider for:

• En utredning i samarbeid med de tillitsvalgte om hvordan vi kan sikre likelønn i hele kommunen
• Å gjenopprette likestillingsutvalget i Bergen kommune og utvide utvalgets virkeområde til å ha en ombudsfunksjon, samt å gjenopprette Likestillingsprisen under utvalgets arbeidsområder
• Nei til etablering av strippeklubber i Bergen. Slike steder skal uansett ikke gis skjenkebevilling
• En ny kommunal handlingsplan mot prostitusjon og menneskehandel
• Håndheving av sexkjøpsloven. Hallikparagrafen skal ikke brukes til å gjøre sexarbeidere hjemløse
• Økt fokus på håndheving av sexkjøpsloven og hallikvirksomhet må skje parallelt med økt satsing på å bedre prostituertes situasjon gjennom oppfølging, hjelp og bedring av vilkårene for å forlate prostitusjon. Strafferettslige grep kan ikke være samfunnets viktigste svar på prostitusjon og menneskehandel
• Jobbe mot deportasjon av sexarbeidere, spesielt folk som er offer for menneskehandel
• Økte midler til bemanning i Utekontakten, slik at de kan styrke arbeidet for sexarbeidere og mot menneskehandel
• Kommunal satsing på en mangfoldig seksualundervisning i Bergensskolen, som involverer Rosa kompetanse, og legger særlig vekt på seksuell grensesetting, trakassering og voldtekt, men som også vektlegger nytelse, seksuell frigjøring, ulike kjønnsuttrykk og legninger, og som gir aksept for aseksualitet og aromantisisme.
• Gjennomføring av Sett grenser-kurs på alle ungdoms- og fritidsklubber
• At helsestasjonene i Bergen skal ha som målsetting at fedre deltar like mye som mødre ved foreldreoppfølging. Dette kan gjøres ved målrettede kurs, tidlig invitasjon og inkludering av fedre, og ansettelse av flere menn på helsestasjonene
• Å styrke krisesentrene, herunder gi tilbud til alle i aktiv rus og psykiatri, og styrke krisesentertilbudet for menn
• At minst 50 % av bystyreutvalgene skal ha kvinnelig leder, de resterende kvinnelig nestleder
• Skolering i grensesetting, og motvirking av trakassering for kommunale ansatte og vikarer som skal jobbe i kommunen.

Kjønns- og seksualitetsmangfold

Bergen skal være en god by å leve i for alle, uansett kjønn, kjønnsuttrykk eller seksuell orientering. På mange måter er Bergen en foregangskommune. Vi har handlingsplaner mot diskriminering av LHBT+-personer, det har vært gjennomført en omfattende undersøkelse om LHBT+ blant dem som arbeider i Bergen kommune, og byen vår er den eneste i Norge som er utpekt til Rainbow city.

Til tross for fremgangen i kampen for LHBT+-personers rettigheter, finnes det fortsatt fordommer mot personer som bryter med tradisjonelle kjønnsrollemønstre.

LHBT+-flyktninger er en særlig utsatt gruppe. Som dobbelt diskriminerte er det ekstra stor risiko for at de velger å begrense sin kjønnsidentitet og skjule sin legning. Frykten for å bli avslørt og utstøtt er sterk. Denne frykten er potensielt et stort helseproblem for alle LHBT+-personer, men ekstra sterk i mange flyktningemiljøer.

Skole og arbeidsliv er viktige arenaer for å spre informasjon og fagkunnskap, slik at alle kan leve trygt og åpent, uavhengig av kjønn og seksualitet.

En spesielt sårbar gruppe er transpersoner, som i dag må til Rikshospitalet for å få kjønnskorrigerende behandling. Rødt arbeider for økt respekt for transpersoner og lokale muligheter for nødvendig helsehjelp for disse.

Rødt arbeider for:

• Å sikre driftsmidler til Regnbuedagene, slik at de kan opprettholdes som en viktig politisk, kulturell og sosial møteplass for LHBT+-personer
• At kommunens Plan for kjønns- og seksualitetsmangfold jevnlig blir oppdatert og er synlig
• At Bergen skal frontes som en åpen og inkluderende by, ikke minst gjennom sin status som Rainbow City
• At det opprettes en egen helsestasjon for LHBT+-personer i Bergen sentrum
• Å tilrettelegge for at LHBT+-flyktninger skal være trygge på både mottak og i samfunnet ellers
• At kommunen bedrer synliggjøring og informasjon om LHBT+ i i bergensskolenes seksualundervisning, gjerne i samarbeid med LHBT+-miljøets egne ressurspersoner og -organisasjoner, for eksempel gjennom Rosa Kompetanse
• At kommunal kommunikasjon er kjønnsnøytral.

Antirasisme, innvandring og inkludering

Rett og tilgang til norskopplæring har blitt kraftig kuttet ned på de siste årene. Både på nasjonalt og internasjonalt nivå har man sett at språkferdigheter brukes som et innvandringsregulerende tiltak.

Rødt jobber for at Bergen kommune skal være en kommune som forstår og anerkjenner at alle innvandrere kommer hit med fulle liv, bagasje, kunnskaper og kompetanse, og har den samme iboende verdi og behov for verdighet som alle mennesker har. Vi vil jobbe for at kommunen anerkjenner de mange forskjellige utfordringene som innvandrere kan ha, og at den forsøker å inkludere alle, slik at de får en verdifull og verdig rolle i kommunen og samfunnslivet her.

Samfunnet berikes og utvikles av mangfold. For at dette skal fungere på sitt beste, må vi jobbe med at bedriften, arbeidsplassen, skolen, barnehagen og samfunnsliv for øvrig er en naturlig møteplass, som også inkluderer og anerkjenner minoriteter og innvandrere.

Rødt arbeider for:

• At Bergen kommune ikke teller med fellesferier i norskopplæringen som innvandrere har rett til etter integreringsloven
• At det opprettes gratis lavterskeltilbud for gravide, deltakere i foreldrepermisjon eller personer som av andre grunner, slik som helsemessige årsaker eller store omsorgsoppgaver, ikke kan delta heltid i introduksjonsprogrammet
• At gratis opplæringstilbud i regi av frivillige støttes og styrkes
• At kommunen skal støtte pedagogikker som understøtter morsmålsundervisning, eller som er forankret i andrespråksfeltet og migrasjonspedagogikk.
• At fagforeninger og fagfolk lyttes til i avgjørelser som angår integrering og språkopplæring
• Å styrke overgangen mellom introduksjonsprogram og kvalifiseringsprogram. Det kan være ved at deltakere som fortsetter fra introduksjonsprogram til kvalifiseringsprogram gjennom NAV, får oppfølging av miljøterapeutiske tjenester fra introduksjonssenteret, overgangsveiledere eller lignende
• At det etableres en kontaktflate mellom introduksjonssenteret og Bergen læringssenter mot førstelinjetjenestene i barnevernet, skole, barnehage og NAV, for å fremme inkludering og styrke overføring av flerkulturell- og migrasjonspedagogisk kompetanse
• At Bergen kommune skal arbeide for at norskopplæringen og introduksjonsprogrammet skal ha samfunnsdeltakelse som et like sentralt mål som arbeid
• At Avdeling for arbeidsinkludering bør ha som mål at folk skal få jobb, ikke bare arbeidstrening
• At alle kommunens stillingsutlysninger med språkkrav skal være basert på rimelige krav etter HK-dirs veiledende nivå, og at objektive språkferdighetskrav formuleres med referanse til Norskprøven og det felleseuropeiske rammeverkets nivåbeskrivelser, samt at alle som søker jobb i kommunen får svar på søknadene sine
• Egne familieterapeuter i introduksjonsprogrammet
• Prøveprosjekt med DUE-kontakt til familier som har behov for langvarig oppfølging
• Prøveprosjekt med radikal kvotering for innvandrere og andrespråksbrukere i stillinger der dette er mulig
• Styrke de kommunale tolketjenestene ved å øke antallet kvalifiserte tolker og utvikle tolkekompetanse i språk der det finnes lite av dette, men hvor behovet er stort
• Støtte og videreføre forsøksprosjekter med blant annet morsmålshjelpere og Jobbsjansen
• Å styrke språklæring i arbeidslivet, for eksempel gjennom tilrettelegging på arbeidsplassen med mentorer for nytilsatte andrespråksbrukere, forsøk med egne språkopplæringsbedrifter og ambulerende norsklærere som arbeidsplasser kan benytte seg av
• Å få på plass en handlingsplan mot rasisme og etnisk diskriminering, i tråd med Norsk Folkehjelps Solidaritetsungdoms anitrasismeutfordring
• At kommunen gjør alt som er mulig, innenfor rammene av loven, for å nekte rasistiske grupper en plass i det offentlige rom, og gjerne utfordrer rammene der hvor det kan være gråsoner
• Kommunal støtte til arbeidet for byens minoriteter, deriblant de nasjonale minoritetene: rom, romani, kvener, skogfinner og jøder
• Kommunal flagging på kvenfolkets dag og den internasjonale Romani-dagen
• At papirløse flyktninger skal ha lik tilgang som alle andre til alle kommunale tjenester
• Kvitteringsordning for politistopp, for å redusere etnisk profilering

Internasjonal solidaritet

Bergen har en lang historie som handelsby, med omfattende internasjonale forbindelser. I århundrer har byen hatt en svært internasjonal befolkning. Det er også på denne bakgrunn en sammenheng mellom det som skjer i verden og det som foregår i Bergen. Rødt mener at de store spørsmålene i verdenssammenheng også hører hjemme i Bergen bystyre. Rødt vil derfor også i kommende bystyreperiode kreve at spørsmål av internasjonal karakter kommer opp i bystyret.

Rødt arbeider for:

• Å etterleve kravene i Lov om offentlige anskaffelser § 5, om å foreta anskaffelser på en slik måte at respekt for grunnleggende menneskerettigheter fremmes. Bergen kommune skal derfor ikke kjøpe varer som er produsert av land som annekterer eller okkuperer andres land, eller varer som framkommer gjennom utnytting av annekterte eller okkuperte områder
• Kommunal boikott av varer fra Israel, det okkuperte Vest-Sahara og andre folkerettsstridige okkupasjoner
• At Bergen kommune inngår en vennskapsbyavtale med en palestinsk by
• At kommunen oppretter stipend for internasjonale kunstnere eller forfattere fra land der ytringsfriheten hindrer deres arbeid
• At Bergen kommune legger til rette for ordningene Students at risk og Scholars at risk

Funksjonsvariasjon

Personer med funksjonsnedsettelse er den største minoriteten i Norge. Likevel blir de ofte oversett i debatter om likestilling. Over halvparten av personer med funksjonsnedsettelser fullfører ikke videregående skole, og enda færre tar videre utdanning. I tillegg står over 100.000 mennesker med funksjonsnedsettelse uten arbeid, og en rekke arbeidsplasser er fortsatt ikke universelt utformet.

Grunnet manglende universell utforming i bygg og fasiliteteter, blir personer med funksjonsnedsettelser også ekskludert fra aktivitet og kultur. Barn kan ikke være med på samme aktiviteter som vennene sine, og blir derfor tidlig ekskludert fra sosial deltakelse. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for resten av livet. I tillegg blir barn sendt til spesialskoler langt unna nærområdet sitt fordi nærskolen ikke har bygg utformet for disse barna.

Denne gruppen hindres fra å leve likeverdige liv i dagens kapitalistiske samfunn, spesielt i ustabile økonomiske tider. Når velferdsordninger gradvis bygges ned, blir det vanskeligere å leve med en funksjonsvariasjon.

Rødt arbeider for:

• Økt støtte til kommunale bofellesskap for personer med funksjonsnedsettelser og utviklingshemninger
• At kommunens aktivitetstilbud, så langt det lar seg gjøre, skal være tilpasset barn og unge med funksjonsnedsettelser
• Å styrke kulturtilbud for at de skal kunne tilrettelegge deres fasiliteter og aktiviteter
• Ansettelse av tegnspråktolker i blant annet barnevern, NAV og krisesentre

Bergen mot fattigdom

Norge er et land med økende økonomiske- og sosiale forskjeller, og Bergen følger de nasjonale trendene. Rødt jobber for at Bergen skal gå foran, og vise politisk vilje og mot til å bekjempe fattigdom og sosial ulikhet.

Der fattigdom tidligere ble behandlet som et strukturelt økonomisk problem, og et offentlig anliggende, har det over tid blitt stadig mer individualisert og privatisert. Oppgaver som tilhører det offentlige, har i økende grad har blitt lagt til frivillighet og sivilsamfunn. Vi må slutte å snakke om fattigdom som individuelle problemer, og begynne å snakke om det som vårt felles problem. Det er ingen skam å være fattig, men vår felles skam at fattigdommen øker. Det er vår felles oppgave å gjøre noe med fattigdommen. Rødt jobber for tiltak som kutter i topp og løfter i bunn, og omfordeler makt og penger mer rettferdig i samfunnet.

Økonomiske problemer krever økonomiske virkemidler, og sosial ulikhet krever omfordelende tiltak. Rødt jobber for å sikre anstendig livsopphold for dem som har minst, som kommunal bostøtte, og sosialhjelpssatser regulert etter SIFOs anbefalinger. Så lenge ulikheten er så stor som i dag mener vi samtidig det er viktig med kompenserende tiltak, som aktivitetskort for barn og eldre, som kan gi økt samfunns- og kulturdeltagelse og livskvalitet.

Kommunens velferdstjenester må være tilgjengelige og forståelige for alle innbyggere, uavhengig av bakgrunn og digital kompetanse. Sosialtjenesten må ha tilstrekkelig bemanning til å kunne gi alle som trenger det individuelt tilpasset og tilstrekkelig hjelp, oppfølging og kvalifisering tilpasset den enkeltes behov, ressurser og muligheter.

Det finnes også mennesker i Bergen som verken kan eie eller leie boliger på grunn av sin livssituasjon, eller på grunn av manglende borgerrettigheter. Alle fortjener eierskap og verdighet i Bergenssamfunnet. Ingen skal fryse eller sulte i Bergen, og alle skal ha lik tilgang til samfunnsdeltagelse og kommunale tjenester av god kvalitet. Rødt mener at alle som oppholder seg i Bergen, skal sikres rett på et godt og trygt sted å overnatte og tilgang til sanitæranlegg. Ingen skal sove på gaten i Bergen.

Rødt arbeider for:

• At NAV-kontorene skal være åpne og tilgjengelige i alle bydeler. Dette innebærer åpningstider som gir reell mulighet til å benytte seg av tjenesten, og tilstrekkelig sosialfaglig bemanning til å hjelpe alle som har behov for veiledning med søknader eller klager
• At satser for økonomisk sosialhjelp til livsopphold følger SIFOs referansebudsjett, og prisreguleres etter KPI to ganger årlig
• Å utvide ordningen med kommunal bostøtte til å gjelde alle leietagere som kvalifiserer økonomisk, også dem som leier privat. Dette vil erstatte behov for sosialhjelp til husleie, og sikre alle som leier et anstendig livsopphold
• Å gjøre kommunens velferdstjenestetilbud kjent for innbyggerne gjennom god og tilgjengelig informasjon, både om tjenestene, og hvordan man kan få hjelp til å søke om dem – herunder støtte til tannbehandling og barns fritidsaktiviteter
• At alle som får avslag på søknad om sosialhjelp med begrunnelse i manglende dokumentasjon, skal tilbys samtale med veileder for å sikre at rett til hjelp med søknad eller klage oppfylles
• At alle som mottar sosialhjelp i mer enn tre måneder, sikres rett til individuelt tilpasset hjelp, aktivitet og kvalifisering
• Å styrke sosialtjenestens bemanning og kompetanse innen økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning, og gjøre tilbudet kjent for byens innbyggere
• Tydeliggjøre formål med aktiviteter som arbeidstrening, og sette tydelige kriterier og standarder for hvilke bedrifter og stillinger kommunen kan inngå slike samarbeid med
• Økonomisk sosialhjelp er en minsteytelse til livsopphold. Trekk i denne ytelsen skal kun gjøres unntaksvis og med særlig god begrunnelse
• Å utvide aktivitetskortet til å gjelde alle barn i Bergen. Frem til dette er mulig, vil vi sikre at alle barn i familier med lavinntekt får utdelt kortet, og gjøre ordningen søkbar på lik linje med redusert foreldrebetaling i barnehage og SFO
• Å sikre et godt akuttovernattingstilbud for personer som oppholder seg i Bergen uten et trygt sted å sove, fortrinnsvis i kommunal regi. Personer som benytter disse tilbudene skal også tilbys helsehjelp
• Å bevilge støtte til frivillige- eller ideelle organisasjoner, for å sikre at det finnes matserveringstilbud, møteplasser for hjelp til selvhjelp og likemannsarbeid for dem som trenger det.
• At NAV kommune skal utvide tiltak basert på IPS- metodikk, til å gjelde flere brukere og målgrupper

En kommune på arbeidernes side

Bergen kommune er en stor arbeidsplass. Arbeidslivspolitikken i kommunen betyr mye for mange av byens innbyggere, og har stor signaleffekt ut over det. En god arbeidslivspolitikk må bygges på erfaringene til arbeiderne og deres organisasjoner.

Kampen mot sosial dumping er en forutsetning for å bevare fagbevegelsens styrke, arbeidstakeres rettigheter og dagens velferdsstat. Rødt jobber for nulltoleranse for sosial dumping i alle virksomheter som er leverandører for Bergen kommune, og at kommunen bruker alle tilgjengelige virkemidler for å stoppe utnytting av arbeidere, også i privat sektor for øvrig. Rødt jobber for å utarbeide standard kontraktsvilkår for alle kommunens anskaffelser med strenge krav mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, en ny «Bergensmodell» inspirert av Skiensmodellen, Telemarksmodellen og Oslomodellen.

Kommunen må, som arbeidsgiver, gå foran som et godt eksempel. Med den nye offentlige tjenestepensjonen blir en hardt straffet for å ta ut pensjonen tidlig. Dette går særlig ut over de som har de tyngste jobbene i kommunen. Bergen bør gå foran, og la disse være de første som får en 6-timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon. Vårt mål er 6-timers normalarbeidsdag for alle.

Arbeidsinkluderingstiltak som arbeidstrening på kommunale arbeidsplasser må ha tydeligere formål. Der formålet er arbeid, må det være tydelig hvilke jobbmuligheter som finnes og hvordan man kan søke på dem. Alle som har hatt arbeidstrening i kommunen, og som oppfyller aktuelle kvalifiseringskrav, bør få tilbud om å søke jobb i en relevant vikarpool der det finnes.

Rødt arbeider for:

• Innføring av 6-timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon, i første omgang for ansatte i helsesektoren, barnehager og rengjøring
• Å etablere en ny «Bergensmodell» i samarbeid med partene i arbeidslivet, minimum tilsvarende «Oslomodellen» med strenge krav mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet:
• Å stille krav om at antall ledd i kontraktskjeden hos oppdragstakere begrenses til to og føre aktivt tilsyn i alle ledd
• Å stille krav om at oppdragstakeres arbeid utføres av egne, faste ansatte med fagbrev i minimum 80%-stilling
• At bedrifter som er med i kommunens anbudsrunder skal ha lønns- og arbeidsforhold i tråd med landsdekkende tariffavtale, og at det stilles krav om at bedriftene har lærlinger
• Å innføre krav om at kontraktene ved alle kommunale anskaffelser tilsier at minst 10 % av arbeidet utføres av lærlinger
• Å sikre tilsynsføring på lønns- og arbeidsforhold for private leverandører av offentlige tjenester og oppdragstakere. Alle nye kontraktører skal ha fått en full gjennomgang av sine lønns- og arbeidsforhold, og etterlevelse av Bergensmodellen før kontrakten inngås. Alle eksisterende kontrakter skal ha en full gjennomgang i løpet av en fireårs periode, og bystyret skal jevnlig underrettes om arbeidet og resultater med dette tilsynet
• Å fjerne ufrivillig deltid i kommunale virksomheter. Faste, hele stillinger skal være normen
• At kommunens oppgaver skal foregå i egenregi og utføres av ansatte med fagbrev. Ansatte uten fagbrev skal få tilbud om å ta fagbrev
• At byrådet aktivt involverer de tillitsvalgte i saker som skal behandles i bystyret
• At kommunen skal ha klare varslingsrutiner som er lette å finne fram til og forstå
• Å stille krav om at alle som yter tjenester som krever godkjenning fra kommunen, for eksempel private barnehager, skal ha, eller følge tariffavtale i gjeldende bransje
• At kommunen aktivt utfordrer EØS-regler som hindrer kampen mot sosial dumping
• Å etablere standard kontraktsvilkår som gjelder alle Bergen kommunes anskaffelser av varer, tjenester og bygg og anlegg
• Læreplassgaranti for alle kvalifiserte søkere til barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget. Doble antall læreplasser i de andre lærefagene i kommunen
• Å avvikle kommunens bruk av bemanningsbyråer, ved å utvide de kommunale vikartjenestene til å dekke all kommunal virksomhet og åpne for samarbeid med fylkeskommunens vikartjeneste
• At kommunen i samarbeid med vernetjenesten og tillitsvalgte gjennomfører tiltak som sikrer at ingen kommunalt ansatte får psykisk eller fysisk helseskade av jobben sin
• At renholderne som brukergruppe, i tillegg til vernetjenesten og de tillitsvalgte, involveres ved utforming av nye bygg i Bergen kommune for å sikre renholderne gode arbeidsforhold.

Økonomi og styring

Dagens samfunn bygger på kapitalismens logikk, der alt skal produseres og selges etter profittmotiv. Sosialisme er et system der alle mennesker får ta del i beslutninger som angår deres liv, også økonomiske beslutninger. Vi mener derfor at økonomien må være demokratisk styrt. Rødt har alltid jobbet for profittfri velferd, og vi ønsker å sette en stopper for at skattepenger som er satt av til velferd, skaper milliardformuer hos noen få private eiere - velferdsprofitørene. Velferd er ikke butikk.

Dagens parlamentariske styre er langt mindre demokratisk enn den tradisjonelle formannskapsmodellen. Rødt arbeider for at Bergen gjeninnfører formannskapsmodellen, og at formannskapet skal bestå av en fjerdedel av bystyrerepresentantene, altså 17 medlemmer, som skal fordeles representativt. En utvidelse av folkestyret i kommunen forutsetter derfor å avvikle byparlamentarismen.

Kommunen må i tillegg avvise alle tilnærminger til New Public Management, som er organisering og styring basert på prinsipper fra privat næringsliv, der ett av målene er å øke effektivitet. Vi må gjeninnføre tillitsbasert organisering av offentlige tjenester, og si nei til krav om anbud eller andre udemokratiske direktiver fra EU.

Kommunene skal løse svært mange viktige oppgaver og behov. Behovene kommunene skal dekke er i hovedsak bestemt av Stortinget, samtidig som det samme Stortinget bevilger for lite ressurser til å kunne utføre disse oppgavene på en forsvarlig måte. Resultatet av dette er en kronisk underfinansiering av kommunesektoren.

Rødt mener kommunens økonomiske rammer må tilpasses behovene og de oppgavene kommunen skal løse. Vi kan ikke fortsette som i dag, der de økonomiske rammene dikterer hvilke behov som kan løses. Selv om det er et nasjonalt ansvar å bevilge nok til å sikre gode økonomiske rammer, ønsker Rødt å synliggjøre disse behovene gjennom et behovsbudsjett fra kommunen. Dette vil vise hvor mange barnehageplasser, spesialundervisningstimer og sykehjemsplasser det virkelig er behov for, og hvor stor avstanden mellom behovene og de økonomiske ressursene i virkeligheten er.

Rødt arbeider for:

• Å ta tilbake drift og tjenester i kommunal regi, da dette er mer forutsigbart for de ansatte og gir mer velferd for pengene. Rødt vil kaste ut velferdsprofitørene, og i første omgang kjøpe opp private aktører som driver velferd i Bergen
• Å avvikle byparlamentarismen og gjeninnføre formannskapsmodellen
• At kommunens budsjett skal baseres på innbyggernes behov
• At Bergen kommune utformer et behovsbudsjett i tillegg til det vanlige budsjettet. Dette skal vise hva som må til for å dekke behovene kommunen etter lov eller Stortingsvedtak er forpliktet til. Slik synliggjøres avstanden mellom befolkningens behov og kommunesektorens rammer - og de nasjonale politikerne ansvarliggjøres
• At Bergen kommune får en mer progressiv eiendomsskatt. Rødt ønsker å gjøre eiendomsskatten mer sosial, ved å øke skatten for de som har store eiendommer, og øke skatten på sekundærboliger. Samtidig vil vi arbeide for å øke bunnfradraget, samt å innføre en søknadsordning for innbyggere med lav inntekt, etter modell fra Moss kommune
• At politikerlønningene ikke er høyere enn kommunansattes medianlønn
• Reduserte leder- og direktørlønninger i kommunen
• Halvere møtegodtgjørelse for bystyremøter og utvalgsmøter
• At kommunen må avvise alle tilnærminger til New Public Management og gjeninnføre tillitsbasert organisering av offentlige tjenester
• At kommunen må gå imot EØS-krav om anbud eller andre udemokratiske direktiver fra EU
• Å gjeninnføre ordningen med valgte bydelsstyrer som har reell innflytelse over byutvikling, byggesaker, kultur og frivillighet
• Støtte til nettleie. Bergen kommune overtar nettleien for befolkning, næringsliv, matproduksjon og frivillighet til utgifter på strøm er normalisert til en fastpris på 35 øre/KwT
• Å innføre turistskatt som øremerkes til vedlikehold og renhold av Bergen Kommune.

En by for barn og unge

Skole og SFO

Rødt er for lik rett til utdanning. Samtidig vet vi at skolen i dag er en arena som reproduserer forskjeller. Rødt vil derfor jobbe for at skolen i større grad bidrar til utjevning av sosiale forskjeller i samfunnet.

Ikke alle har samme forutsetninger, og ikke alle foreldre har tid, kunnskap eller mulighet å hjelpe sine barn. Rødt mener derfor at skolen skal være leksefri, slik at barn i Bergen får likere muligheter til å oppleve at de lykkes på skolen.

Norge er et av tre land i Europa uten gratis varmt skolemåltid. All forskning viser at gratis skolemåltid er med på å redusere forskjellene og styrker alle barns helse og trivsel. Rødt vil innføre slike måltider.

Skolestart for 6-åringer har gjort møtet med skolen vanskeligere for mange elever. Voksende målstyring har ført til at leken forsvinner mer og mer fra skolen. Lærere og andre skoleansatte opplever i stadig større grad at hverdagen deres er styrt ovenfra, med stadig økende krav om kartlegging og rapportering. Dette kommer i tillegg til stadig nye plattformer og digitale verktøy, som de må kunne håndtere og utvikle pedagogikk for. De ansatte i skolen blir ikke kompensert nok for all tiden de bruker på dette,og ikke alle får tilbud om god opllæring. Mange opplever at tid som kunne vært brukt til forberedelse av undervisning eller oppfølging av elever, må brukes til andre oppgaver. Rødt vil at lærere skal ha tid til å være lærere.

Rødt er mot privatisering av skolevesenet, og mener skolen skal drives av det offentlige. Vi må ha rom for et mangfold av pedagogiske retninger. Det må være en reell metodefrihet, der elevens rettighet til å bli hørt er ivaretatt og inngår i lærerens metodevalg i undervisningen.

Rødt arbeider for:

• At skoler i størst mulig grad skal drives i offentlig regi. Kommunen skal stille strenge krav til organisering av eksisterende privatskoler for å sikre profittfri drift
• At det ikke skal etableres kommersielle privatskoler i Bergen
• Tett samarbeid med fylkeskommunen for å sikre at det ikke gis konsesjoner for private ungdomsskoler og barneskoler
• En leksefri skole med gratis varm mat og frukt hver dag
• Gratis leksehjelp på alle trinn inntil skolen blir leksefri
• Gratis varm mat i alle offentlige skoler, laget av kjøkkenpersonal som kommer i tillegg til grunnbemanningen
• At SFO skal være et gratis og frivillig tilbud til elever i første til fjerde trinn, og at det skal være en arena hvor barna får mulighet for lek, utfoldelse og ro
• At alle elever skal ha like god tilgang på lærebøker, praktiske læremidler og materialer, datamaskiner og internett
• At bergensskolens IT-løsninger i størst mulig grad baseres på åpen, fri programvare og åpne standarder
• At BK360 kun skal håndteres av ledelsen på skolene. Ledelsen har ansvar for å formidle innholdet videre til lærerne
• En sikring av lærernes rett til selv å bestemme over egen metodebruk
• At kartlegging skal begrenses til egen bruk på hver enkelt skole
• Minst én miljøterapeut med sosialfaglig høyskoleutdanning per skole
• At tildeling av assistenttimer, pedagogtimer og Norsk2-timer skal styres av elevers individuelle behov og fullfinansieres av kommunen
• At assistenter/barneveiledere skal ha betalte pauser for å sikre beredskapen
• At mengden ufaglærte i skolen reduseres. Alle som jobber i skolen skal ha eller være i relevant utdanning
• Ansatte skal ha mulighet til relevant etter- og videreutdanning gjennom hele sitt ansettelsesforhold
• Bedre bemanningsnorm i SFO, utviklet i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene
• Satsing på kompetanseheving innen de praktisk-estetiske fagene, og på fysisk tilrettelegging for disse fagene
• Å styrke rådgivningstjenesten i ungdomsskolen. Elever skal få en godt informert overgang til videregående utdanning og eventuelle yrkesfagløp. Rødt ønsker samarbeid med fylkeskommunen og fagbevegelsen for å gjennomføre dette
• Å sikre en livssynsnøytral skole

Skolebygg

Bergen kommune bør bygge, drive og eie alle skolebygg i kommunen. I dag bruker kommunen milliarder på å sponse private skoler med avbetalingsfinansiering (OPS-prosjekter), i stedet for å styre utbyggingsprosessen selv. Rødt avviser bruk av OPS-prosjekter da dette er unødvendig dyrt for kommunen, og bare tilfører private utbyggere og eiere offentlige midler.

I kommunens satsinger på nybygg er det bestemt at alle nye skoler skal ha plass til minst 500 elever. Rødt er sterkt kritisk til utviklingen av store enheter, og vil bevare nærskoler, og begrense størrelser på nye skoler og barnehager. Rødt avviser forsøk på skolesammenslåing og skolenedlegging.

Rødt arbeider for:

• At nye skoler skal være i kommunalt eie
• Å sikre at nye skoler bygges med klasserom og tilstrekkelig fellesareal, grupperom og tilstrekkelig arbeidsareal for lærere
• At alle nye skolebygg skal bygges for å kunne lage og servere varm skolemat til alle elever
• At alle barne- og ungdomsskoler i Bergen skal være universelt utformet
• Å sikre at det utarbeides gode vedlikeholdsplaner for å unngå vedlikeholdsetterslep. Kommunale skoler skal ha egen vaktmestertjeneste
• At det på alle nye skoler som bygges med plass til 300 elever eller mer, skal bygges med svømmebasseng

Barnehage for barn, ikke profitt

Barnehagene er første del del av utdanningsløpet og bør være et gratis og universelt velferdstilbud. Vi mener at alle pengene som overføres til barnehagedrift i sin helhet skal brukes til barns beste, fremfor å ende opp som profitt. Barnehagene i Bergen bør derfor være drevet av aktører som kun har gode barnehager som formål. For å sikre best mulig demokratisk kontroll over sektoren, vil vi også jobbe for en større andel kommunale barnehager. Nå er hele 60 % av barnehagene i Bergen private, mens landsgjennomsnittet ligger på 50 %.

Barns sosialisering og læring skjer i et komplekst samspill hvor mange aktører er involvert. Det er derfor helt avgjørende både med et tilstrekkelig antall ansatte og ansatte med god kompetanse. Noen av endringene som trengs når det gjelder bemanningen må skje på nasjonalt nivå, men det finnes et lokalt handlingsrom som kan gjøre situasjonen bedre enn den er i dag. Rødt vil jobbe for at kommunen utnytter dette handlingsrommet maksimalt. For å unngå at en allerede for knapp bemanning blir strukket enda mer utover dagen, vil vi vil gå imot alle utvidelser av åpningstidene.

Rødt arbeider for:

• At en barnehageplass i Bergen skal koste minst mulig
• Styrket bemanning for grupper som tar imot barn under ett år
• Faste ansatte på toppen av den lovpålagte grunnbemanningen i alle barnehager, som blant annet kan fungere som vikarer ved korttidsfravær blant ansatte
• At åpningstidene i de kommunale barnehagene ikke blir utvidet
• At minst 60 % av de ansatte i barnehager skal være utdannede barnehagelærere, og at det kun skal ansettes fagarbeidere i øvrige stillinger
• Ingen godkjenninger av nye, kommersielle barnehager
• At kommunen kjøper private barnehager for drift i egen regi
• Strategisk, kommunalt oppkjøp av tomter til barnehager
• At alle nye barnehager skal bygges og drives av kommunen
• Flere kommunale minibusser til bruk for barnehager som skal på tur
• At barnehagen skal få tillit til å vurdere hva slags metoder som skal brukes i det pedagogiske arbeidet
• Varm mat i alle kommunale barnehager, laget av kjøkkenpersonell som kommer i tillegg til grunnbemanningen
• At maten som serveres ikke skal koste noe ekstra
• Betalt lunsj for de ansatte i barnehagene av hensyn til beredskapen
• Konkrete tiltak som gjør det lettere for barnehageansatte som ønsker det å stå lenge i jobben
• En årlig økning på 8 % i bevilgningene til de spesialpedagogiske tjenestene
• At kommunen sikrer gode, varige driftsvilkår for åpne barnehager i Bergen

Barnevernet

Barnevernet har ansvar for å beskytte og ivareta de mest sårbare barna i samfunnet vårt. I dag er det for mange barn og familier som ikke får hjelpen de har behov for. Familier med utfordringer må få mer hjelp, og de mest utsatte barna og ungdommene må få det tilbudet de trenger.

Tillit er avgjørende for at barnevernstjenesten skal fungere best mulig for barna og familiene som trenger oppfølging. Barnevernet må derfor sikre at barn, unge og foreldre er kjent med hvilke rettigheter de har. Utviklingen av barnevernets tjenester må være basert på barnas behov, opplevelser og ønsker, og forskningsbasert fagkunnskap. Tjenesten må også ta hensyn til hvordan samhandlingen mellom barnevernet og familier påvirkes av språkbarrierer, sosial og kulturell bakgrunn og levekårsproblemer i familier med dårlig råd.

For at barnevernet skal kunne gi god oppfølging må saksbehandlerne i tjenesten ha mer tid og kapasitet enn de har i dag. Det er i tillegg viktig å sikre god rekruttering til tjenesten, og beholde fagkompetansen som allerede er der. Bemanningen i barnevernet må derfor styrkes, og barnevernsansatte må sikres anstendige arbeids- og lønnsvilkår.

Rødt arbeider for:

• At alle barn og unge som har tilbud fra barneverntjenesten sikres god, individuell og samordnet oppfølging fra spesialisthelsetjenesten, helsesykepleier og andre tiltak de har behov for
• Samordning mellom barnevern og bydelslokaliserte lavterskeltilbud for veiledning, samtale og støtte, til foreldre som ber om hjelp
• At barn som plasseres utenfor hjemmet, i institusjon eller fosterhjem, skal sikres særlig god oppfølging
• Bedre veiledning og oppfølging av fosterhjemsfamilier
• Økt forståelse av klassebakgrunn og en flerkulturell forståelse og kompetanse i barnevernet for bedre dialog, tilpassede hjelpetiltak og bygging av tillit
• Å sikre tilpassede tiltak, også i ettervernsfasen fram til 25 år
• Å sikre at det er en kvalifisert tolk uten tilknytning til barnet eller saken når det er behov for tolk
• Økning av ressurser til veiledning av foreldre for å gjøre dem i stand til å få tilbake omsorgen
• Innføring av bemanningsnorm med en øvre grense på 10 barn per ansatt i barnevernet, og på sikt øke bemanningen ytterligere slik at barnevernet sikres en tverrfaglig og god bemanning
• Konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår for å rekruttere og beholde ansatte i barnevernet
• Å øke ressursene og kompetansen i barnevernet, særlig med tanke på at praksis skal samsvare med Den europeiske menneskerettskonvensjonen og FNs barnekonvensjon
• Å sikre at barn og foreldre får sin rettssikkerhet ivaretatt, bl.a. ved å vektlegge skriftlige oppsummeringer og dokumentering av beslutningsprosesser. Skriftlige oppsummeringer og beslutninger skal forelegges de involverte, og eventuelle uenigheter eller innvendinger skal dokumenteres.

Studentpolitikk

Lik rett til utdanning, fri forskning og autonome utdannings- og forskningsinstitusjoner bidrar til mer demokratiske samfunn, og utjevner forskjeller mellom folk.

Høyere utdanning er først og fremst et nasjonalt ansvar, men kommunen må også ta sin del av ansvaret og ta studentene på alvor for at Bergen skal være en god og levende studentby.

Et godt tilrettelagt kultur- og idrettstilbud er viktig for at studenter skal kunne leve et fullverdig liv som ikke bare består av studier og arbeid. Ensomhet og psykiske helseutfordringer motarbeides også med flere studentboliger og bedre tilgang til helsetjenester.

Stipendet er lavt, og mange studenter er avhengige av å jobbe ved siden av studiene. Dette er ofte deltidsjobber med dårlige arbeidsvilkår. Mange studenter sliter også med dårlig råd, og unngår derfor nødvendig helsehjelp, tannlege m.m. Rødt ønsker derfor å styrke studiefinansieringen. Rødt forventer også at kommunen tar sterkere initiativ overfor Skyss og Vestland Fylke for å sikre billigere billetter til denne gruppen.

Rødt arbeider for:

• At kommunen leier ut egnede tomter til Sammen til under markedspris
• Å prioritere bygging av studentboliger i områder med godt kollektivtilbud
• Å legge til rette for en BPA-ordning som bidrar til at studenter med funksjonsnedsettelse gis like muligheter til å gjennomføre utdanningen sin
• Å innføre kulturkort for studenter som er folkeregistrert i Bergen eller ikke har norsk statborgerskap
• At alle studenter går under kategorien ungdom med rabatter deretter.

En by å leve i

Miljø, klima og natur

Klimaendringene er urettferdige, farlige og allerede i gang. Vi har i starten av valgperioden knappe syv år på oss for til å minimum halvere verdens utslipp, der den rikeste delen av verden må ta den største delen av kaken.

Rødt mener at Bergen kommune skal være et nullutslippssamfunn innen 2050. Dette er ambisiøse mål, men fullt mulig å nå om politikerne viser handlekraft og vilje til å prioritere. Utslippskutt må skje i alle sektorer av samfunnet, og endringene må i all hovedsak skje på systemnivå. Miljøpolitikken vi trenger de neste tiårene må være radikal, men den må også være rettferdig. De som har minst, skal ikke betale for de rikes uslippsfest. Vi vet at utslippene er svært ulike mellom rik og fattig, både internasjonalt, nasjonalt og lokalt.

For å nå klimamålene er vi helt avhengige av få på plass karbonfangst på BIRs forbrenningsanlegg, siden dette er kommunens største punktutslipp. Kommunen vår skal være bærekraftig, og en positiv bidragsyter til en bedre verden. Sirkulær økonomi, gjenbruk og gjenvinning, reduksjon av bossmengder og god håndtering av bosset er viktige elementer i arbeidet for at kommunen skal være bærekraftig.

Menneskene bygger ned naturen bit for bit. Det fører til mindre natur, svakere økosystemer og at rekordmange arter dør ut. For å sikre en levedyktig natur, også for våre barn og barnebarn, mener Rødt at det er viktig å innføre en såkalt arealpositiv kommune og at bevaring av natur må sterkere inn i kommunens planer.

Rødt arbeider for:

• At Bergen kommune skal være et nullutslippssamfunn innen 2050
• At Bergen kommune skal bli arealpositiv. Grøntarealene i byen vår skal bli større, ikke mindre. For å oppnå dette skal det opprettes årlige arealregnskap
• At det i rullering av Kommuneplanens arealdel (KPA) skal det innarbeides en egen oversikt for sammenhengende grøntområder, slik at kommunen har et rettslig bindende plankart for dette
• At naturstrategien skal brukes til å få oversikt over og vise tiltak for å bevare og øke naturmangfoldet i kommunen
• At naturstrategien skal inneholde en verneplan for etablerte trær. Etablerte trær skal vernes, felling må omsøkes og adgang til dispensasjon må praktiseres strengt
• At kommunen går i spissen for utprøving av energi- og klimabesparende tiltak som solfangere og bergvarme
• Etablering av et kommunalt, ideelt foretak for utbygging av solceller og utnyttelse av bergvarme. Foretaket skal gjøre solcelle- og bergvarmeanlegg rimeligere og mer tilgjengelig for privatpersoner
• Klimasmarte løsninger med bergvarme og solcelletak på flere av de offentlige byggene i Bergen
• At det skal innføres krav om energieffektivisering i nybygg og rehabilitering av kommunens bygg
• At det årlig skal settes av minst 20 millioner kr. i kommunebudsjettet til energieffektivisering i kommunens bygningsmasse, samt ytterligere 20 mill. kr. til tilskudd for energisparende tiltak for privatpersoner, borettslag og sameier
• At panteordningen for ikke-rentbrennende ildsteder skal opprettholdes og det skal årlig fylles på friske midler slik at kommunens innbyggere kan fortsette å søke tilskudd. Summen på tilskudd hver enkelt får må minst dobles fra dagens 5000 kr
• Parkmessig standard på alle gravplassene i Bergen. Gravplassene representerer viktige grøntarealer i byen
• Midler til planlegging og bygging av nytt fossilfritt krematorium
• Å opprettholde og videreutvikle landbruket i Bergen kommune, og stans i ødeleggelsen av matjord og jordbruksland i Bergen. Dyrkbar mark skal beskyttes i utbyggingsprosjekter
• Tiltakspakke mot landbruksplast, der kommunen går i dialog med bønder og arbeider bredt for informasjonskampanjer og kurs om temaet
• At Bergen kommune skal opprette en tilskuddsordning for tiltak som hindrer spredning av landbruksplast og bidrar til å ta i bruk alternativer til plast
• Å hindre nydyrking og nedbygging av myr gjennom å kreve naturmangfoldsrapport ved foreslåtte tiltak av denne typen, restriksjoner i tilskudd til drenering og vektlegging av å bevare myrarealer
• Full stopp i utbygging av skogsbilveier inntil omfanget av massedumping i utbyggingen av disse er klarlagt

Kollektivtransport og samferdsel

Av hensyn til både klimatrusselen og luftkvaliteten haster det å få størsteparten av transportvirksomheten i Bergen over på bærekraftige og miljøvennlige transportmåter. Det innebærer økt satsing på kollektivtransport og et nei til nye motorveiutbygginger. Finansiering av kollektivprosjekter må løses over skatteseddelen, ikke gjennom bompenger. Det blir umulig å redusere biltrafikken dersom finansiering av nødvendige prosjekter avhenger av å holde biltrafikken oppe. Bompengefinansiering er usosialt og tar ikke hensyn til bilistenes inntekt slik skattesystemet gjør. Imidlertid kan både veiprising og rushtidsavgift der det allerede er et godt kollektivtilbud være et bra tiltak.

Bergens store samferdselsprosjekt de siste årene, Bybanen, må bygges videre til Åsane og finansieres statlig. Rødt vil at Bybaneutbyggingen mellom Åsane og Bergen skal starte så raskt som mulig. Rødt vil støtte trasévalg som ikke forsinker denne utbyggingen videre.

Bergen er en stor turistdestinasjon, og mye av turisttrafikken kommer i dag fra cruiseturisme. Cruiseturisme er sterkt forurensende og ikke bærekraftig. Rødt ønsker derfor ikke at Bergen skal ta imot cruisetrafikk. Så lenge det ikke er politisk vilje til å stoppe cruiseturisme, ønsker Rødt å begrense dette, og stille strenge krav til denne trafikken.

På dager med helsefarlig luft i Bergen støtter Rødt alle tiltak som kan redusere helsefaren, som for eksempel datokjøring.

Rødt arbeider for:

• Tiltak for reell nedgang i biltrafikken i Bergen
• At kommunen gjennomfører en utredning, og lager en plan for, hvordan flest mulig gater i Bergenhus bydel kan bli bilfrie
• At det innføres miljøfartsgrense på 30 km/t i bydel Bergenhus, mellom Fjøsanger og Eidsvåg og mellom Fjøsanger og Gravdal
• Å bygge Nordhordlandstunnelen
• Å stoppe den sørlige delen av Ringvei Øst, med unntak av oppgradering av Grimesvingene
• Å utrede en mulig tunnel mellom Fjøsanger og Fløyfjellstunnelen med avkjørsler ved Landås og Haukeland
• Å legge europaveien på Danmarksplass og motorveien i sentrale deler av Åsane under lokk
• Lavere fartsgrenser ved åpne strekk langs E39
• Lokk over motorvei i Eidsvåg
• Åpen og transparent videre utbygging av Bybanen mot nord og vest
• At Bybanen mot nord må bygges. Rødts primærstandpunkt er at traséen ikke skal gå over Bryggen, men Rødt vil arbeide for at Bybanen bygges mot nord uavhengig av trasévalg
• At Bybanen skal bli 100% statlig finansiert
• At Bybanen i størst mulig grad skal gå i egen trasé
• Gratis kollektivtransport. Fram til det er på plass, må barn under 18 år prioriteres sammen med lavinntektsinnbyggere
• At gratisbussen i Bergen sentrum gjeninnføres frem til gratis kollektivtrafikk er på plass. Denne skal eies og drives av kommunen
• Et effektivt kollektivtilbud som kan betjene reiser i og mellom bydelene
• At kollektivsystemet skal tilfredsstille alle krav til universell utforming
• At større deler av tungtransport og gods overføres til sjø og bane
• At de med dårlig råd skal få dispensasjon fra rushtidsavgift
• Omfattende utbygging av gang- og sykkelsti der fotgjengere og syklister er adskilt. Vi vil ha et sammenhengende og trygt sykkelveinett. Sykkelveier må prioriteres før bilveier i sentrumskjernen
• Sammenhengende sykkelvei til alle bydelssentra
• Fortsatt utbygging av offentlige ladestasjoner for el-biler i områder med soneparkering
• Krav om miljøsertifisering ved kommunale innkjøp og anbud
• Stans i cruisetrafikk. Så lenge det ikke er politisk mulig: Å innføre cruisepassasjeravgift i Bergen. Max ett anløp og 1.000 passasjerer pr dag. Minste liggetid for cruiseskip i Bergen skal være tre døgn
• At store skip i Bergen havn skal koble seg til landstrømanleggene. Alle skipskaier skal ha landstrømanlegg
• Bergen kommune skal bruke sitt medlemskap i Lyntogforum til å arbeide aktivt for å få fortgang i planene om lyntog mellom Bergen og Oslo over Haukeli.

Offentlige rom for alle

Gater, parker, allmenninger og offentlige bygg må utformes etter prinsippet om universell utforming, slik at de kan brukes av alle, uavhengig av funksjonsevne. Friluftsliv skal være for alle. Rødt vil derfor arbeide for en restriktiv strandsone- og byfjellsforvaltning. Rødt arbeider mot forsøk på privatisering og salg av det offentlige rommet gjennom avtaler med reklamegiganter.

Rødt arbeider for:

• Å sikre universell utforming i all fremtidig byutvikling
• At all kommunal kommunikasjon skal være tilgjengelig for alle
• Å bevare strandsonen og gjøre den tilgjengelig for allmenn bruk
• Støtte til, og etablering av, kommunale eller ideelle båtdeleringer
• Flere tilgjengelige båtplasser for allmennheten
• Sikre og tørre sykkelparkeringsplasser ved alle kommunale arbeidsplasser, i alle bydelssentra og i sentrum
• At bysykkelordningen utvides og knyttes sammen med kollektivtilbudet for øvrig
• En strengere kontroll og begrensning i utleie av el-løperhjul
• At toaletter og busskur ikke blir reklamefinansiert. Offentlige rom skal være fri for kommersiell reklame
• Gratis offentlige toaletter
• Sjøfrontpark og strand i Kirkebukten på Laksevåg.

Dyrevelferd

Bergen er ikke bare en by for mennesker, men også for dyrene som holder til her. Alle dyr skal ha rett på gode liv, enten de lever i naturen, som familiedyr eller produksjonsdyr. Rødt mener det er viktig at dyrevelferden styrkes og tas hensyn til i kommunens arbeid.

Rødt arbeider for:

• Å ta hensyn til dyrevelferd i kommunens anskaffelser der det er relevant
• Driftsstøtte til Dyrebeskyttelsen og andre organisasjoner som jobber med og for hjemløse familiedyr
• Prøveordning med obligatorisk ID-merking av hund og katt i Bergen i påvente av nasjonalt tiltak
• Sikre gode levesteder for ville dyr i kommunen, dyr i kommunen, og spesielt rødlistede arter. Både fisk, fugl, pattedyr og amfibier trenger større vern
• Sikre grøntkorridorer og insektsvennlige friområder
• Kommunal veterinærvakt for at både familiedyr og produksjonsdyr skal sikres tilfredsstillende tilgang til veterinærtjenester
• Forsvarlig dyretransport. Lange transportetapper er svært stressende for dyr. Det er viktig at transport skjer på forsvarlig vis for å sikre god dyrevelferd. Kommunen må innarbeide konkrete tiltak rundt dette i dyrevelferdsplanen
• At det opprettes hundeparker i alle bydeler for å legge til rette for god dyrevelferd
• Å forby bruk av privat fyrverkeri og erstatte kommunalt fyrverkeri med lysshow eller lignende
• Å innføre kjøttfri mandag i alle kommunale kantiner, samt ha et næringsmessig fullgodt vegetarisk eller vegansk alternativ til alle måltider. Kjøtt og fisk som serveres i kommunale kantiner skal være produsert og pakket i Norge. Kommunen skal etablere retningslinjer som sørger for at produksjonen foregår bærekraftig og med hensyn til dyrevelferd. Kommunen skal i størst mulig grad bruke kortreist mat.

En bærekraftig kommune

Kommunen vår skal være bærekraftig, og en positiv bidragsyter til en bedre verden. Sirkulær økonomi, gjenbruk og gjenvinning, reduksjon av bossmengder og god håndtering av bosset er viktige elementer i arbeidet for at kommunen skal være bærekraftig.

Rødt arbeider for:

• Kommunal plan for å redusere kommunens matsvinn
• At prøveprosjekt med å veie matavfall og jobbe frem tiltak mot matsvinn, som har vært gjennomført på noen sykehjem, må utvides til flere av kommunens etater
• At kommunale kantiner skal ha et mål om null matsvinn: overskuddsmat leveres til Matsentralen eller lignende, matavfall komposteres
• Prioritering av midler og tilrettelegging for kollektiv matproduksjon
• At kommunen legger til rette for og støtter kooperative hageprosjekter, slik som takhagen på Nordneshallen, i alle bydeler
• At Bergen kommune skal gjennomføre et prøveprosjekt med urban mining, f.eks. i samarbeid med BIR
• At karbonfangst på BIR sitt forbrenningsanlegg må på plass i løpet av valgperioden. Kommunen skal ta opp til ⅓ av kostnadene med dette
• Kommunen skal forbedre sin samordning om bærekraftsmålene med BIR slik at vi når målene om karbonfangst, matsorteringen blir bedre og andre miljøtiltak får fortgang
• Bergen skal satse på sirkulær økonomi og styrke gjenbruk, ombruk, reparasjon og resirkulering i kommunen
• Bergen kommune skal redusere bruk av unødvendig plastemballasje og engangsplast, og ha mål om å bli plastfri (unntak for hygiene og helse)

Byutvikling

Bergen er, og skal være, en by i utvikling. Men utviklingen må skje på innbyggernes premisser. Bergen skal være en by for folk flest, ikke snevre næringsinteresser. Fremfor sentralisering av tilbud til folk, ønsker Rødt at alle skal ha tilgang til viktige kommunale tilbud i sitt nærområde.

Bybaneutbyggingen og andre store byutviklingsprosjekter krever at kommunen setter innbyggernes interesser foran interessene til utbyggerne og andre kommersielle aktører.

Byutvikling har ofte handlet om å rive gammelt og bygge nytt. Rødt ønsker å redusere forbruket - også i bygg - og arbeider for en sirkulær økonomi i byutviklingen der vi tar i bruk verdiene i eksisterende byggmasse og oppruster byggene framfor å rive og bygge nytt. Rødt arbeider for å redusere forbruk, og dermed også transport- og lagringsbehov. Samtidig finner det aller meste av dagens gods veien til Vestlandet på sjø til Gøteborg og bilvegen derfra, og mye av eksisterende havneaktiviteter i Bergensområdet foregår utenfor Bergen Havn. For å overføre miljøfiendtlig gods på veg til sjø og bane mener Rødt at ny havn må bygges ut i tråd med reelt og eksisterende behov.

Bergen skal fortsette å være en vakker by med et fargerikt og mangfoldig byliv. Byens innbyggere trenger rikelig med grøntområder.

Rødt arbeider for:

• Å fortsette en utvikling der menneskene erobrer stadig mer av det lille og unike Bergen sentrum, slik at stadig mindre av sentrums gateareal blir brukt som trafikkårer. Det må legges til rette for at menneskenes utfoldelse og trivsel skal være det styrende målet for utviklingen av Bergen sentrum i de kommende tiårene
• At store byutviklingsprosjekter gjøres i kommunal regi under demokratisk kontroll
• At kommunen legger vekt på å gjenbruke eksisterende bygg framfor å rive og bygge nytt
• En mangfoldig, ny og bilfri bydel på Dokken med vekt på kultur, idrett, næring, grøntområder og boliger. Bydelen må inneholde en stor andel kommunale boliger med utvidede kriterier for tildeling for å sikre mangfold
• At prinsippene i «Gåbyen Bergen» skal gjelde i alle bydeler
• At fortetting skal gjøres forsiktig med vekt på å skape gode bomiljøer rundt sentrale trafikkårer, og med beskyttelse av natur og dyrkbar mark som grunnprinsipp
• At alle reguleringsplaner for bolig skal avsette areal til parsellhager og kolonihager
• At nye bygg skal ha en stil som passer arkitektonisk til omgivelsene
• At grøntområder skal bevares
• At det plantes mer trær og blomster i sentrum og forstedene. Kommunen forplikter seg til å inkludere en robust økning i trebeplanting allerede i planutkast til nye veier. Private og offentlige boligutbyggere forplikter seg til det samme i planer for nye boligområder
• At kommunen samarbeider med utleiere om rimelige og gode leieavtaler for nisjebutikker og serveringssteder og prioriterer nye og unike konsepter fremfor store kjeder
• At utbygging av ungdomsklubber og kulturtilbud skal skje samtidig med utbygging av nye boligfelt
• At nye utviklingsområder reduserer biltrafikken framfor å øke den
• Sjøbad og badstuer i alle bydeler
• Utbygging av mindre folkebad med formål om folkehelse og uorganisert mosjon, som i Reykjavik
• At eventuelle frigjorte områder rundt Nordnesparken tilbakestilles til park- og allmennformål tilgjengelig for alle
• At byutviklingsprosjekter skal redusere lys- og lydforurensning i byen som helhet
• Stopp i utbygging av nye kjøpesentre. Når kjøpesentre utvikles som bydelssentre skal all nybygging være til kultur-, bolig- og allmenne formål
• At Slettebakken idrettsby skal bygges i valgperioden
• At områdereguleringsplanen for Indre Arna må prioriteres og gjennomføres
• En byutviklingsplan for Åsane som tar hensyn til innbyggernes behov fremfor store varehus og andre kommersielle interesser
• At kommunen innfører et forbud mot fiendtlig arkitektur, slik som såkalte «uteliggerpigger»
• At kommunen må overta ansvaret for gravplassforvaltning, og det må sikres tilgang til livssynsnøytrale lokaler for seremonier og markeringer
• Kommunal utbygging av flere hvile- og døgnhvileplasser med sanitære fasiliteter for transportarbeidere
• At forutsetningen for flyttingen av Bergen Havn skal være at havneaktivitetene i Bergensområdet samles under ett selskap, og at ny havnelokasjon bygges ut i tråd med reelt behov
• Samlokalisering av logistikk og industri i byutbyggingen

Boligpolitikk

Etter at boligsektoren ble markedsstyrt, har ingen av de andre partiene på Stortinget gjort noe for å regulere markedet. I dag har vi derfor et boligmarked som verken er i stand til eller har som mål å gi gode og rimelige boliger til alle. Rødt ønsker derfor en storstilt, sosial boligpolitikk og en helhetlig byplanlegging i Bergen kommune. Vi vil jobbe for at kommunen stiller flere og større krav til utbyggere og blir en større eier og formidler på boligmarkedet. For Rødt er det en selvfølge at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø.

Rødt Bergen vil prioritere de akutte behovene for en god og trygg bolig for alle, og det gjelder særlig hjemløse og studenter. Bergen har flest bostedløse per innbygger blant de norske byene. For å gjennomføre en effektiv utbygging av helt nødvendige boliger, kreves en åpen og god prosess sammen med lokalmiljøene. Rødt tar avstand fra stigmatiseringen av rusavhengige og bostedsløse som ofte kommer til syne ved lokaliseringen av sosiale boliger. Planleggingen av boliger skal skje i tett samarbeid med fagfolk og tillitsvalgte.

Rødt arbeider for:

• Ingen skal være bostedsløs i Bergen kommune.
  Utbyggingen av kommunale boliger må trappes opp og sikres nok ressurser
• En storstilt, utbygging av kommunale leieboliger til minimum 7.000 boliger innen 2027
• Å utvide kriteriene for tildeling av kommunale boliger. Det er et mål at alle som vil, skal kunne bo i en kommunal bolig
• At kommunen benytter seg av forkjøpsretten i nye borettslag og ved salg av private utleieenheter i sentrum, for å etablere nye, kommunale utleieboliger. Eksisterende beboere må få førsterett til leie med ikke-tidsbegrensede leiekontrakter
• Å avvikle gjengs leie som prinsipp. Kommunen skal ikke tjene penger på utleie, men leie ut til en rimelig, politisk styrt pris
• Opprettelsen av et eget, kommunalt, boligtilsyn for å bekjempe spekulasjon og ivareta leietakernes og boligkjøpernes interesser
• En systematisk gjennomgang av boforholdene i de kommunale utleieboligene, og en plan for å heve standarden
• At kommunen stopper alle former for hyblifisering og arbeider med å reversere hyblifiserte boliger
• At kommunen trapper opp tilsynet med det private utleiemarkedet for å avdekke uverdige boforhold, ulovlig korttidsutleie og hyblifisering
• At det jobbes for å få en jevn fordeling av kommunale utleieboliger i bydelene
• At kommunen skaffer flere kommunale familieboliger i Årstad bydel
• At Bergen kommune setter krav om at 20 % av alle boliger i nye reguleringsplaner med mer enn ti boliger skal selges til selvkostpris som lavprisboliger med restriksjoner knyttet til videresalg
• At kommunen gjenoppretter Bergen tomteselskap som et kommunalt selskap for å fremme sosial boligbygging
• En høy andel leieboliger til selvkostpris, drevet i kommunal regi eller av ideelle boligstiftelser, og med utvidede tildelingskriterier for å sikre et mangfold av beboere – unge, studenter, familier og eldre. Gode boliger må gi nok plass, ha nok rom og nok sollys, og de må omgis av gode fellesområder
• At kommunen gir utbyggere gode betingelser mot å stille krav om prisregulering på leiligheter og en viss andel utleieboliger
• At kommunen tar over og drifter akuttovernattingstilbudet for bostedsløse i egen regi
• At det skal være lov å ta et bolighus i bruk dersom det har stått tomt i mer enn seks måneder
• At utbyggingen på Dokken skjer i tråd med ovennevnte boligpolitikk, slik at det blir rom for både studentboliger, sosialboliger og kommunale utleieenheter, og at en i samarbeid med eksisterende lokalmiljø får nok barne-, ungdoms- og idrettsanlegg

Bolig til studenter

Norsk studentorganisasjon (NSO) har som mål at samskipnadene skal stå for 20% av studentboligene. I 2019 hadde byen 35.000 studenter, 7.100 boliger dekker 20% av behovet. Det faktiske antallet boliger til studentene var 4.793.

Rødt arbeider for:

• At Bergen kommune sørger for at 20% av alle studenter har studentbolig
  innen 2030
• At det bygges minst 385 nye studentboliger årlig fram til 2030
• At det legges særlig til rette for flere studentboliger i sentrum og i
  sentrumsnære strøk.

Helse

Helse henger sammen med klasse. I Bergen kan vi se på levekårsundersøkelsen fra 2019 at helseforskjeller følger geografiske og økonomiske skiller. Rødt jobber for en kommune der både forebyggende tiltak og ordinære helsetjenester skal være tilgjengelig for kommunens innbyggere på lik linje, uavhengig av sosioøkonomisk stilling, alder, kjønn og bydel.

Likeverdige og tilgjengelige helsetjenester

Rødt mener at helse- og omsorgstjenester, inkludert tannhelsetjenester, skal være lett tilgjengelige og likeverdige for alle, uavhengig av inntekt og status. Det økende presset på fastleger og andre helsetjenester har ført til at mange får et dårligere helsetilbud i kommunen, mens de som har råd til det betaler for private helsetjenester av egen lomme. Dette fører til at private helsetjenester tapper det offentlige helsevesenet for kvalifiserte helsearbeidere, og gir en utvikling der pasienter med god råd kan kjøpe seg fram i helsekøen, noe som bidrar til økt ulikhet i samfunnet.

Rødt arbeider for:

• At alle mennesker i Bergen har lik tilgang på offentlige helsetilbud
• At det i primærhelsetjenesten blir satset på tverrfaglige team med offentlig ansatte, og at fastleger og annet personell ved fastlegekontorene tilbys formelle ansettelsesforhold i kommunen, med fastlønn og forsvarlige arbeidsbetingelser. Primærhelseteamene skal, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, gi pasienter og brukere helhetlig behandling og omsorg.
• At antallet primærleger og fastleger økes betydelig, slik at hver lege får gjennomsnittlig 1.000 pasienter, i stedet for 1.500 som nå, for å styrke den personlige oppfølgingen
• Etablering av egne utdanningsstillinger for leger som vil spesialisere seg innen allmennmedisin (ALIS-stillinger)
• Et bedre, mer koordinert og forpliktende samarbeid mellom kommunens helsetjenester og sykehusene
• Oppretting av kommunalt drevet helsesenter for papirløse migranter

Helse og oppvekstvilkår

Veien til god fysisk og psykisk helse starter med anstendige levekår i oppveksten. Barns helse og velferd er vårt felles ansvar, og kan ikke avgjøres av foreldres inntekt og formue. Tidlig innsats mot helseutfordringer og tapt barndom fordrer et utstrakt samarbeid mellom helsestasjoner, barnehage og skole. Sentralt i kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid er helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette er tjenester som må styrkes.

Rødt arbeider for:

• Å sikre helsesykepleiere tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til forebyggende tiltak for barn, unge og deres familier i samarbeid med et tverrfaglig team
• Bedre samordning av skolehelsetjenesten, PPT-tjenesten og øvrige tjenester for barn og unges psykiske helse
• Systematisk kursing av kommunalt ansatte som kommer i kontakt med barn og unge på tema som vold, overgrep og omsorgssvikt
• Områdesatsing på barn og unges tilgang til fritidsaktiviteter, sunne nærmiljø og gode lavterskel helsetjenester (f. eks. helsestasjon for ungdom i bydelene)
• Å øke bemanningen til Ung Arena slik at åpningstidene kan utvides
• Etablering av flere rusmiddelfrie møteplasser og fritidsaktiviteter på ungdommens egne premisser i alle bydeler.

Psykisk helse

Det er klare sammenhenger mellom psykisk uhelse og sosiale og økonomiske forhold. Rødt ønsker et større fokus på forebyggende arbeid med psykisk helse i kommunen. Bergen må også ha en psykisk helsetjeneste som er tilgjengelig for alle som har behov for den, der den enkelte blir sett i sin sosiale kontekst, og der det arbeides for kollektive løsninger som gir rom for ivaretakelse av individuelle behov. I de psykiske helsetjenestene må også pårørende få tilbud om veiledning, der særlig søsken prioriteres.

Rødt arbeider for:

• Å utvide kommunens tilbud til barn og ungdom med utfordringer knyttet til psykisk helse, inkludert psykologisk lavterskeltilbud gjennom skolehelsetjenesten
• Å bygge ut og stabilisere kommunale tilbud innen psykisk helse for å sikre tilgjengelighet og forutsigbarhet for brukere, pårørende og ansatte
• Å knytte psykologkompetanse tettere til fastlegesystemet, for eksempel via forsøk med primærhelseteam eller psykologer på fastlegekontorer
• At psykologfaglig kompetanse anvendes systematisk i kommunens arbeid med forebygging, opplæring, veiledning og systemarbeid
• At Bergen kommune skal være en aktiv pådriver i arbeidet med å redusere bruken av tvang overfor pasienter med psykiske lidelser. Dette krever bedre rammebetingelser, økt kompetanse og mer brukermedvirkning i kommunens tjenester for mennesker med alvorlig psykisk sykdom, samt gjensidig forpliktende samarbeid med spesialisthelsetjenesten
• Å sikre muligheter for spesialisering og videreutdanning for fagpersonell i kommunens psykiske helsetjenester
• Utvidelse av ambulerende tjenester for mennesker med psykiske lidelser
• At det etableres flere boligtilbud for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.

Helsepolitisk, ikke moralistisk rusomsorg

Rødt ønsker en kunnskapsbasert og human ruspolitikk som møter rusavhengige med respekt, og sørger for at de får den helse- og sosialhjelpen de har behov for. Rødt støtter kravene om at Bergen kommune må investere betydelig mer i forebyggende arbeid, samt gode lavterskeltiltak for habilitering og differensierte tilbud innen rehabilitering etter behandling.

Rødt arbeider for:

• At Bergen kommune skal inngå en gjensidig forpliktende avtale med lokalt politi om at mennesker med rusavhengighet som pågripes for bruk eller besittelse av narkotika til eget bruk ikke skal straffes, men henvises til helse- og sosialfaglig oppfølging i kommunen. Denne oppfølgingen må være definert som helsehjelp
• Å sikre at pasienter med rusmiddelavhengighet får individtilpasset oppfølging for sine helserelaterte vansker, samt hjelp til å komme i arbeid, utdanning eller annen aktivitet, og ha et verdig botilbud
• Et styrket og differensiert kommunalt ettervern som inngår som en integrert del av behandlingstilbudet
• Egne kommunale krisesentertilbud for mennesker i aktiv rus, med krav om kompetanse innen begge fagområder
• At åpningstidene i MO-sentrene tilpasses brukergruppene
• Opprettelse av lavterskel MO-senter i sentrum
• Å gjenopprette og styrke ambulerende brukerstyrte team (ABT) som en del av rehabiliteringstilbudet innenfor rusomsorgen
• At arbeid med forebygging av rusmiddelbruk blant barn og unge skal ta utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap og pedagogikk

Skjenkepolitikk

Alkoholavhengighet er det største rusproblemet i Bergen. Rødt vil derfor arbeide for en ansvarlig og solidarisk skjenke- og alkoholpolitikk i bystyret.

Rødt arbeider for:

• Å gå imot eventuelle generelle utvidelser av skjenketidene
• At Bergen kommune stiller krav om tariffvilkår ved nye skjenketillatelser
• Skjenkefrie soner

Hjemmebaserte tjenester

Noen mennesker er avhengige av tilpassede, hjemmebaserte helsetjenester. Som følge av samhandlingsreformen, ser vi at pasienter som trenger hjemmebaserte helsetjenester har flere og mer komplekse behov. Dette stiller større krav til fagkompetansen i hjemmetjenestene, og disse må derfor styrkes.

Rødt arbeider for:

• At hjemmehjelp, hjemmesykepleie og sykehjem skal være gratis og kommunalt drevet i en felles kommunal tjeneste
• Økt bemanning i hjemmetjenesten. De som yter hjelp i hjemmet må gis anledning til å være medmennesker overfor brukerne
• At de som mottar hjelp i hjemmet skal sikres et begrenset antall faste hjelpere
• Offentlige alternativer til private leverandører av brukerstyrte assistenter
• At det kommunale ettervernstilbudet til fødende dimensjoneres opp i takt med Helse Vest sin nedbygging av liggetid. Dette tilbudet skal også omfatte foreldre som mister barn i forbindelse med svangerskap eller fødsel.

Sykehjem og omsorgsboliger

Antall eldre som får behov for døgnkontinuerlig omsorg og pleie er stadig økende. Sykehjem og omsorgsboliger skal samtidig ikke bare tilby helse- og omsorgstjenester, men også være et sted hvor den enkelte beboer blir sett som helhetlige individer. Det må derfor tilrettelegges for at beboerne får hjelp til å ivareta både helse, funksjon, interesser og livskvalitet. Sykehjemmene må tilby varierte aktiviteter som gjenspeiler variasjonen i beboernes interesser og ønsker. I tillegg er mat og ernæring avgjørende for både helse og livskvalitet. Sykehjemmene må ha nok ressurser og kunnskap til å avdekke og løse utfordringer knyttet til ernæring. Alle sykehjem bør ha egne kjøkken, med eget kjøkkenpersonell som kan tilpasse maten til beboernes ønsker og behov.

Vi må også møte utfordringene med å rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell, som sykepleiere og helsefagarbeidere, på en bedre måte. Arbeidsvilkårene som tilbys i dag medvirker til at mange vegrer seg for å søke seg til viktige helse- og omsorgsyrker, mens andre slutter i yrket etter få år. Kommunen må tilby helsepersonell i sykehjem og omsorgsboliger bedre arbeidsvilkår, og en arbeidshverdag som gjør det mulig til å bruke den viktige fagkompetansen deres til det beste for brukerne.

Rødt arbeider for:

• At sykehjemmene tilbyr varierte aktiviteter, både i egen regi og i samarbeid med frivillighet, idretts- og kultursektor. Alle kommunale sykehjem skal ha en aktivitetskoordinator, og aktivitetene bør foregå både på avdelingene, på tvers av avdelinger og utenfor sykehjemmene, og inkludere fysisk utfoldelse, kulturelle aktiviteter og praktisk arbeid
• At ansatte har tid til miljø- og relasjonsarbeid, ikke kun pleie og stell
• At maten på sykehjemmene og i omsorgstjenester i størst mulig grad lages på hvert enkelt sykehjem av egne ansatte. Det bør tilrettelegges for at beboere som ønsker det kan være med i tilberedning av måltider
• Palliasjon og palliativ pleie med høy kvalitet,ivaretatt av faste ansatte fagarbeidere som kjenner beboeren
• At alle sykehjem og omsorgsboliger skal ha en forsvarlig grunnbemanning som ivaretar beboernes hjelpebehov og de ansattes helse
• Å unngå helseskadelige turnusordninger, som tidligvakter dagen etter seinvakter (såkalte «quick returns»). Dette bør i første omgang gjennomføres som en forsøksordning på utvalgte sykehjem, utviklet i samarbeid med de tillitsvalgte og vernetjenesten
• Tydeligere oppgavedeling mellom faggruppene, for at alle de ansatte skal kunne bruke sin spesifikke fagkompetanse best mulig
• Sykehjemsplass til alle som trenger det. Dette krever utbygging av flere sykehjem
• Sykehjem for rusmiddelavhengige som fremdeles lever med rus. Det er nødvendig for å sikre eldre rusmiddelavhengige en verdig og medisinsk forsvarlig alderdom

En verdig alderdom

Ofte snakkes det om «de gamle og syke». Men de aller fleste gamle er ikke først og fremst kjennetegnet av at de er syke. De er mennesker med mye erfaring og livsvisdom og har mye å gi. Det er viktig å inkludere eldre bedre, slik at også de som er pensjonister føler tilhørighet til resten av samfunnet når de ikke lenger er i arbeid.

Rødt arbeider for at kommunen skal føre en politikk som sikrer at Bergens pensjonister kan ha et rikt liv, uten ensomhet, og med mulighet og oppmuntring til å utfolde sine evner og erfaringer.

Rødt arbeider for:

• Et aktivt liv for eldre som har helse og kapasitet til det
• Å senke grensen for at kommunen tilbyr forebyggende hjemmebesøk fra 80 til 75 år. Personer over 70 år skal kunne be om forebyggende hjemmebesøk
• At Aktivitetssenter for hjemmeboende eldre etableres som tilbud til alle hjemmeboende eldre
• At kommunale basistjenester for eldre skal være basert på ansatte framfor frivillighet. Det er viktig å ta vare på både frivilligheten og de frivillige, men det kan ikke gjøre kommunale tjenester sårbare eller svekke kompetansen i det kommunale tilbudet
• Prøveprosjekt med samlokaliserte student- og omsorgsboliger med felles møteplasser
• Tiltaksplan mot ensomhet hos eldre
• Fritids-/aktivitetskort for minstepensjonister
• Organisert trening for alle over 60 år som gratis lavterskeltilbud
• Aktiv bruk av eldre som kulturformidlere i skolen gjennom aktiv formidlingstjeneste fra kommunen etter mønster av den kulturelle skolesekken
• Styrking av bibliotekene som gratis kunnskapsformidlere og møtesteder for digital støtte
• Alternativer til digitale verktøy i alle kommunale sammenhenger
• At Bergen kommune skal stille krav om honnørpriser for eldre ved tilskudd til kulturformål
• Å opprette eldreombud i alle bydeler
• At alle eldre skal få tilbud om datahjelp, som for eksempel i form av gratis kurs kommunen arrangerer

Næringspolitikk

Verdiskaping er viktig for samfunnet, og industrien står her i en særstilling. Industrien produserer varer vi kan eksportere, den utvikler ny teknologi, og den gjør det mulig å nyttiggjøre oss våre felles naturressurser. Uten varig høy sysselsetting, et høyproduktivt arbeidsliv og flere verdensledende industrinæringer ville det økonomiske grunnlaget for en solid velferdsstat i Norge sett ganske annerledes ut. Derfor er det viktig for Rødt at Norge skal være en industrinasjon, og at Bergen skal beholde en levedyktig og vital industri.

Rødt vil også jobbe for å støtte opp om kreativ næring, en industri som setter Norge på kartet internasjonalt, samt gir faste jobber til kunstnere, skribenter, musikere, spill-designere, programmerere og andre ildsjeler innenfor den kreative sfæren. Innen mange kreative yrker er det vanskelig å få faste stillinger, derfor er det ekstra viktig å støtte kreativ næringsutvikling og sørge for at kreative yrker kan overleve.

Rødt mener at industri- og næringspolitikk må bli en viktig del av klima- og miljøpolitikken. I Bergen har industri og næringsliv i stor grad basert seg på kysten og havets naturressurser, og det er viktig for Rødt å opprettholde den eksisterende industrien, samtidig som vi legger til rette for nye grønne næringsveier.. Det er den industrielle kompetansen vi har utviklet basert på eksisterende råvarer som skal danne grunnlaget for framtidens grønne løsninger. Sammen sikrer dette vårt livsgrunnlag – noe å leve av, og en klode å leve på.

Rødt vil være en aktiv pådriver for at næringslivet i Bergen har fokus på miljø- og klimavennlige løsninger. Vi må forlate den «næringsnøytrale» konsensusen og gjøre næringspolitikk om til politikk igjen. Vi må bruke det kommunale eierskapet i selskaper som BKK og BIR aktivt for å sikre verdiskaping og økt videreforedling med utgangspunkt i den eksisterende industrien. Råvarene som allerede høstes og utvinnes, må brukes til industribygging her hjemme og ikke sendes uforedlet ut av landet.

Rødt arbeider for:

• At nytt og eksisterende kommunalt eierskap skal brukes aktivt for å beholde og videreutvikle næringsutvikling i Bergen, og sikre gode arbeidsforhold
• At kommunale anbud og oppdrag fortrinnsvis skal skje ved kvalitative kriterier, slik at lokal verdiskapning og gode arbeidsforhold ivaretas
• At kommunen stiller krav som bidrar til å skape markeder for miljøvennlige løsninger i næringslivet
• At kommunen stiller strenge krav til begrensning av utbytte, lederlønninger og bonuser i kommunalt eide selskaper
• Å bruke det kommunale eierskapet i BIR til å investere i karbonfangst og -lagring på deres anlegg i Rådalen, og sørge for at dette kobles på Northern Lights-samarbeidet
• Å bruke det kommunale eierskapet i BKK på en måte som gjør at selskapet kan bli en pioner innen hydrogen og andre grønne næringer som eksempelvis solkraft
• Gode vilkår for kultur- og kreativ næring, med fokus på små uavhengige selskap og nisjebutikkene i Bergen
• Støtte til flerkulturelle entreprenørskap og slik sikre et mangfold innenfor mindre virksomheter og selvstendig næringsdrivende
• Unntak fra eiendomsskatt for de som driver med brukthandel eller reparasjoner

Kultur, Idrett og Frivillighet

Kultur og idrett er viktige arenaer for inkludering, mangfold og felleskap. Rødt mener kjennskap til-, og deltagelse i ulike kulturelle aktiviteter styrker demokratiet, og gir flere muligheter til å delta aktivt i samfunnet. Bergen har en rik kulturarv og Rødt ønsker et fokus på kultur for alle. Innenfor idretten har man klart å skape gode arenaer for deltakelse, sosialisering og mestring, og dette ønsker vi skal rekke enda bredere. Slik kan vi skape en god kultur- og idrettsby hvor alle er inkludert, uavhengig av kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn, kultur og etnisitet.

Vi mener det er viktig at kulturen får utfolde seg på sine egne premisser. Like viktig som å sikre grunnfinansiering for både store og små aktører på kulturfeltet, er det med romslige stipendordninger til frittstående kunstnere og kulturarbeidere. Det skal også være rimelige, tilgjengelige kulturtilbud i alle bydeler, både for barn, ungdom, voksne og eldre, samt for både utøvere og deltagere.

Uten frivilligheten hadde Bergen ikke hatt et så rikt kulturliv, eller så mange gode initiativer innenfor idretten. Gode, inkluderende tilbud drives i stor grad av frivillighet og ildsjeler, derfor er det også ekstra viktig at vi støtter opp om arbeidet som skapes av Bergens egen befolkning, og som styrker byen vår med gode tilbud og aktiviteter.

De klassiske kulturuttrykkene skal bevares, men også moderne kulturuttrykk skal bli prioritert på lik linje innenfor kommunale støtteordninger til kultursektoren. Dette gjelder blant annet nyere uttrykksformer som rock-, hip hop-, pop og elektronisk musikk, samt spillaktiviteter, tegneserier og annen populærkultur.

Biblioteker

Rødt arbeider for:

• At alle bydeler skal ha et bibliotek med gode åpningstider og bemanning
• Å gjenopprette bokbusstilbudet
• At de lokale filialene skal være flerbruksarenaer med rom og midler til ulike arrangementer og aktiviteter
• At filialene skal få midler til å satse på utjevnende tiltak, som datahjelp og språkkafé
• Bedre skolebibliotek:
• At alle skoler i Bergen skal ha skolebibliotek med Bergen offentlige bibliotek som faglig ansvarlig
• At alle barn skal ha tilgang til skolebibliotek på sin skole med åpningstider og bemanning tilpasset elevenes skolehverdag og behov
• At alle elever skal ha tilgang på litteratur på sitt morsmål på skolebiblioteket.

Tilgjengelig kultur for alle

Rødt arbeider for:

• At alle bydeler skal ha fullverdige kulturhus i tilknytning til bydelssentre med fullverdige scene- og øvingsfasiliteter
• At KODE skal anses som et statlig museum
• At DNS skal forbli en statlig institusjon
• At Ekserserhuset brukes til ungdomsformål
• Å tilgjengeliggjøre kultur for alle ved å tilby gratis inngang til vanskeligstilte gjennom aktivitetskortet og andre ordninger som sikrer voksne i samme posisjon en mulighet til å delta i kulturlivet
• Å tilrettelegge kulturarrangement for alle personer, uavhengig av alder, kjønn, legning, funksjonsnivå og økonomisk situasjon
• At det skal eksistere graffitivegger i alle bydeler. Lovligveggen opprettholdes
• Å gi kommunal støtte til lokale, ideelle kulturentreprenører som satser på lokale kunstnere og utøvere av kultur
• Å jobbe for flere rusfrie arrangementer for alle
• Å sikre økonomisk støtte og forutsigbarhet for organisasjoner som jobber med både likestilling og kultur, og at denne støtten speiler organisasjonenes faktiske behov, herunder AKKS som eksempel – og reversere bestemmelsen om at det ikke kan søkes aktivitetstilskudd i tillegg til driftsstøtte
• Å øke temperaturen i svømmehaller
• At alle museer som mottar økonomisk tilskudd fra Bergen Kommune skal tilby minst en gratis helg i halvåret
• Å bidra til å sikre realisering og drift av nytt publikumsbygg ved å støtte Bymuseets arbeid med å videreutvikle Gamle Bergen Museum
• Å sikre fjerning av miljøgifter i sjøområdet rundt Gamle Bergen Museum og å sikre tilrettelegging av sjøområdet for delhavn for veteran skipshavn
• Å støtte realiseringen av nytt brannhistorisk museum
• Å etablere en grønn tiltakspakke til museum og kulturhistoriske bygg for å sikre bærekraftige og fremtidsrettede energiløsninger
• Å kartlegge offentlig innkjøpt kunst som henger rundt i Bergens kontorer og korridorer. Denne kunsten må gjøres tilgjengelig for alle.

Kultur for barn og ungdom

Rødt arbeider for:

• Å øke kulturskolens budsjett slik at tilbudet kan økes, ventetiden reduseres til maks ett år, og at tilbudet blir gratis. I første omgang vil vi foreslå at maksimal egenandel settes til 1.000 kroner i året
• At kulturskolen får tilstrekkelige budsjettmidler til å låne ut instrumenter og annet nødvendig utstyr gratis
• Å sikre flere heltidsstillinger/større stillinger innenfor kulturskolen og andre arenaer for barn og kultur
• Et sterkere samarbeid mellom kulturskolen, SFO og skolene
• Kommunalt tilskudd til andre kulturaktiviteter for barn (eks. Vestlandske teater sin teaterskole), slik at årspris blir lik som kulturskolen
• At ungdom selv skal få styre en større del av sin fritid gjennom selvstyrte ungdomshus i alle bydeler. Det skal opprettes fritidsklubber, inkludert juniorklubb, i alle bydeler, og de som fortsatt er i drift skal bevares
• Gode lokaler for ungdomsorganisasjoner og ungdomsparti med mulighet for møter og sosiale arrangementer i Bergen sentrum.

På lag med frivilligheten

Bergen kommune har utarbeidet en egen plan for frivillighet. Planen inneholder en viktig anerkjennelse av frivillighetens rolle i Bergen, og har mange gode tiltak som Rødt forventer blir gjennomført og prioritert. Selv om planen har mange gode sider, har den også viktige mangler. En stor utfordring for byens ildsjeler innenfor frivilligheten er mangelen på egnede lokaler.

Rødt arbeider for:

• Indeksregulering av støtte til frivillige organisasjoner
• Tilskuddsordning for kompetanseheving hos frivillige organisasjoner
• Egen satsing på studentfrivillighet i Studentbyen Bergen
• Flere egnede lokaler tilgjengelig for frivilligheten
• Ved restaurering eller nybygging av offentlige bygg, må det sikres infrastrukturer som legger til rette for ulike former for frivillig aktivitet, også spillfestivaler, cons og dataparty
• At aktiviteter og organisasjoner under Hyperion skal behandles på lik linje som andre fritidstilbud
• Å sikre at sosiale fellesskap innenfor frivilligheten blir mer tilgjengelig for alle på tvers av økonomisk bakgrunn ved å tilrettelegge for at disse kan ha lav/ingen deltager kostnad
• Offentlig tilgang til lagerplass for frivillige organisasjoner
• Å tilrettelegge for offentlige møteplasser for barn og unge.

Idrett

Bergen er en viktig idrettsby med mange gode breddetilbud. Idrett gir sosialt felleskap, mestringsfølelse og bedre helse. Men det er likevel for dyrt å drive med organisert idrett for mange. Uorganisert aktivitet har dårlige forutsetninger og de store idrettene overskygger ofte de mindre kjente grenene. Vi ønsker å bygge opp om å senke terskelen for deltagelse innenfor idretten.

Rødt arbeider for:

• Å opprettholde og utvide de økonomiske støtteordningene til idretten i Bergen
• At det årlig skal settes av 250 millioner kroner i investeringsmidler til ordinære idrettsanlegg. Nasjonale anlegg må budsjetteres særskilt
• At prioritering av anleggsutbygging gjøres med utgangspunkt i eksisterende anleggsstruktur og befolkning. Bydeler med høy fattigdom skal prioriteres i anleggsutbyggingen
• At kommunen er aktiv pådriver for alternativ til gummi- og plastgranulat på idrettsanlegg og innfører forbud mot bruk av gummi- og plast-basert granulat når fullgode alternativer er på plass
• At kommunen fremdeles skal bygge, eie, drifte og vedlikeholde anleggene med fellesskapets midler, mens idrettslagene skal fylle dem med innhold. Utbygging av idrettsanlegg er en kommunal oppgave og må følge kommunale prioriteringer
• At kommunen må sikre arealer til idrettsanlegg slik at alle kan utøve idrett i sitt nærmiljø
• At idrettslag som drifter idrettsanlegg skal få kompensasjon tilsvarende det kommunal drift ville kostet
• At idrettslag som må leie anlegg må få full kompensasjon for leieutgifter fra kommunen
• Å tilrettelegge slik at andre idretter enn bare de mest populære idrettene er tilgjengelig i alle bydeler
• Å etablere en ny ishall tilpasset idrettens behov, fortrinnsvis på Slettebakken eller Kokstad
• Å innføre honnørrabatt på ADO og andre bassenger
• Å gi kommunal støtte til svømmeopplæring utenfor skolen, slik at det blir et gratis tilbud for alle barn mellom 7 og 16 år
• Å ha forpliktende samarbeid mellom skoler, SFO og idrettslag
• Å bygge og drifte FYSAKHUS eller tilsvarende i alle bydeler
• At det bygges BUA-enhet med utlån og utleie av idretts- og fritidsutstyr i alle bydeler
• At vinter-OL og lignende arrangementer ikke avholdes i Bergen
• At det sikres helårsdrift av Nordnes sjøbad
• Å sikre tilgang for uorganisert mosjon for folk i alle aldre ved å ha åpne idrettshaller, flerbruksanlegg, utendørs lufteparker og lignende installasjoner.

Spillpolitikk

Barn og unge som interesserer seg for fotball, håndball og annen idrett har gode sosiale arenaer å bedrive sine interesser på. Unge med interesser som dataspill, rollespill, cosplay, Esport og lignende har få slike arenaer. Det er viktig å ta ungdommen og deres interesser på alvor, og gi de som blir sittende inne på rommet sitt gode, trygge og sosiale møteplasser utenfor hjemmet.

Det kan også fort koste mye om man deltar i dataspill eller Esport hobbyen, en god «gamingrigg» kan koste opp mot 20-40.000,-. Da er det viktig å ha dette utstyret tilgjengelig for alle på tvers av kjønn, etnisitet og sosioøkonomiske forskjeller. Rødt ønsker også et fokus på å senke terskelen for deltagelse ved å stille krav om universell utforming slik at alle kan benytte seg av slike tilbud dersom de får kommunal støtte. Gaming kan mange delta i på tvers av funksjonsnivå, men det krever tilrettelegging.

Spillinteresseren er også mye bredere enn bare Esport, Vi må ikke glemme at spilling i all hovedsak er en sosial aktivitet med familie og venner. Men man kan også spille alene.

Å jobbe aktivt for en inkluderende og åpen spillpolitikk er både forebyggende i forhold til psykisk helse, og det kan også være med på å jevne ut sosiale forskjeller ettersom spilling er noe vi alle kan gjøre sammen, på tvers av grenser som kultur, språk og kjønn.

Vestland fylke har vedtatt å sidestille Esport og sosial spilling med idretten. Dette ønsker Rødt også å jobbe for på kommunalt nivå i Bergen.

Rødt arbeider for:

• Å sidestille spillrelaterte aktiviteter med idretten på kommunalt nivå
• Å stille krav til universell utforming til de aktørene som får kommunal støtte til å tilby spillrelaterte aktiviteter og aktivitetshus og utvide tilskuddene tilsvarende slik at dette prioriteres
• Å øke kompetansen og kunnskapen rundt spill til de ansatte som jobber med barn og unge
• Å jobbe aktivt mot «Toxicity» - mobbing i spill og på nett. Dette kan gjøres ved økt kunnskap til foresatte, ungdommen, og i skolen
• Å jobbe for å inkludere kvinner og andre kjønnsminoriteter i spillaktiviteter. Ifølge medietilsynets undersøkelse i 2020 spiller 76% av alle jenter mellom 9 og 18 år regelmessig. På tross av dette ser man de lite i Esporten og på spillsenterene. Over 50% av alle kvinner spiller med kjønnsnøytrale alias
• Å øke fokuset i politikken på spillkulturen forøvrig, Esport er kun en liten del av en veldig stor spillkultur
• Å tilrettelegge og gi LAN-kulturen tilgang på relevante flerbrukslokaler som skoler og gymsaler uten at det skal legges ekstra kostnader på disse aktørene
• At Bergen kommune kjøper inn plasser på cosplay- og rollespillarrangement i Bergen av aktører med god faglig og pedagogisk standard og inkluderer disse i aktivitetskorttilbudet
• Å jobbe for at Esport blir organisert etter modell fra breddeidretten