Rapport fra Bergen bystyre 14.12.2022

Fattigdommen skyter i været, og natur- og klimakrisen tar seg til. Men selv om det er et skrikende behov etter et mer omfordelende og grønt budsjett, valgte det AP-ledede byrådet å lande dette med Høyre, SP og KrF.

Innholdet i det vedtatte budsjettet speiler ikke alvoret i situasjonen. Det blir ikke satt av midler til å øke sosialhjelpen som kompenserer for prisøkningen, eller å fryse økningen i leiepriser ved kommunale boliger, eller å reversere prisøkningen i SFO og barnehage. En rekke gode grønne og solidariske tiltak i fellesforslaget fra Rødt, MDG og SV blir ikke vedtatt, inkludert Rødts forslag om en tiltakspakke mot matsvinn, tiltak mot landbruksplast, tiltak som kan løfte sykkelandelen, og et prøveprosjekt med sekstimersdag der det alt i tråd med Rødts gjennomslag i fjor, er gjort noe forarbeid og der flere arbeidsplasser har meldt inn interesse for å delta.

Det blir heller ingen oppussing av det mye omtalte bygget i Lotheveien som kunne gitt kommunale boliger for familier, og kulturhus i Fyllingsdalen blir nok en gang skjøvet ut i det blå. Vi merker oss derimot at en åpner for mer privatbilisme og kutter i eiendomsskatten.

Rødt i budsjettdebatten

Bystyrerepresentantene som forsvarte budsjettforliket, omtalte venstresidens krav og Rødts alternative budsjett, som uansvarlig. Rødts representanter viste på sin side til at det er mulig å kutte i unødvendige konsulenttjenester, i politikerlønninger, og å innføre en mer rettferdig eiendomsskatt som ville gi 123 millioner ekstra i inntekter i året. Med Rødts opplegg ville alle med boliger til under 3,5 millioner betale mindre i skatt, alle med luksusboliger ville betale mer. Den som eier en bolig til 4 eller 5 millioner, vil ha bare en helt minimal økning i skatten, og vil til gjengjeld kunne glede seg over en bedre kommuneøkonomi og et stort løft i tilbudet til de fattigste i byen, som slett ikke eier boliger.

De fleste partier som nå utgjør budsjettsamarbeidet trekker frem at det i 2023 vil bli gitt mer penger til aktivitetskort som en viktig seier. Dette er en sak Rødt først satte søkelys på i vår, fordi vi ble gjort oppmerksom på at pengene ikke strakk til til å nå ut til alle barn i målgruppen – barn i familier med vedvarende lavinntekt. Rødt vil øke potten med 10 millioner, mot budsjettflertallets 6,6 mill, slik at det kan nå både barn som vokser opp i fattigdom og barn som av andre grunner trenger aktivitetskort. Vi har også i motsetning til budsjettpartnerne gått inn for å vedta varige midler til en slik utvidelse av aktivitetskort-ordningen, så dette ikke blir noe som faller bort om et år.

Enkeltforslag og merknader til budsjettet

Under budsjettbehandlingen kan partiene foreslå store og små endringer eller merknader i budsjettet, selv om en ikke selv er en del av budsjettavtalen. Rødt foreslo blant annet følgende:

• At kommunen setter i gang en omfattende informasjonskampanje rettet mot innbyggerne i Bergen om retten til sosialhjelp, hvordan en går fram for å søke, og hvem som har plikt til å gi veiledning.
• At Bergen kommune ikke skal avkorte andre ytelser når det utbetales en engangsstøtte til uføretrygdede på minstesats (noe som er vedtatt i statsbudsjett for 2023). Bergen kommune skal så fort som mulig, og i tråd med statsbudsjettet, sørge for en uavkortet økning til sosialhjelpsmottakere i desember: 1000 kr pr mottaker og 1000 kr pr barn.
• Styrking av den kommunale vikarpoolen, for å redusere ufrivillig deltid og å bli mindre avhengig av private bemanningsbyråer.
• Bystyret ber byrådet gå i dialog med BIR for å få fortgang i prosjekt med karbonfangst på forbrenningsanlegget i Rådalen. I dag er dette Bergens største punktutslipp.
• Bystyret ber byrådet tilby kommunal lånegaranti og tomteervervelse til Krohnsminde-alliansen for å sikre byggingen av nytt idrettsanlegg på Krohnsminde.

Vi rettet også en kritikk mot byrådet for treig/manglende oppfølging av et av Rødts budsjettgjennomslag i fjor. Det handler om en mulighetsstudie for bibliotek i Indre Arna. Her skulle det legges frem en sak før året var omme, men det har ikke blitt gjort. (Se også sak i Bygdanytt). Tidsfristene er også brutt på flere andre av Rødts gjennomslag i det forrige bybudsjettet. Dette gjelder tiltak mot havnespy, kultur på tegnspråk og lokk over Danmarksplass.

En rekke forslag fra Rødt

Etter budsjettbehandlingen, var det tid for de ordinære sakene. Under debatt om de lenge utsatte bydelsutvalgene, advarte vi mot at poenget forsvinner hvis en slår sammen bydeler, slik byrådet ønsker å gjøre. Men hele behandlingen av saken bærer preg av manglende vilje til å gjennomføre det som bystyret har vedtatt.

Vi ba også om en evaluering av nye bomstasjoner i Bergen kommune.

Bystyret behandlet en høringsuttalelse der tema var: Åpen og opplyst offentlig samtale. Under behandlingen fikk Rødt flertall for at kommunen skal be om en offentlig utredning av lovhjemler som kan brukes til å hindre hatefulle og rasistiske ytringer i offentlige rom.

Rødt hadde også flere egne representantforslag oppe på bystyremøtet. Dette er forslag som er sendt inn tidligere og har vært utredet før de kommer opp til behandling.

Bystyret behandlet et forslag fra Mailiss Solheim-Åkerblom om tiltak for vern av bier og pollinerende insekter, bl.a. blomster heller enn gress i parker og andre grøntarealer. Dette ble vedtatt med overveldende flertall!

Etterpå behandlet bystyret et annet representantforslag fra Mailiss, denne gangen om offentlige griller i alle bydeler. Dette er mer miljøvennlig og rimeligere for folk enn engangsgriller. Igjen vedtok bystyret forslaget, noe vi er glade for.

Bystyret behandlet så Magne Hagesæters representantforslag om prøveprosjekt med 20 km/t i gater med dårlig sikt. Rødt, SV og MDG stemte for dette forslaget, mens det dessverre ble avvist av et flertall i bystyret.

Mailiss Solheim-Åkerblom og Magne Hagesæter fremmet et forslag forslag om å utvide kommunens digitale feilmeldingssentral slik at folk også kan komme med innspill til kommunen. F.eks. om farts- eller støyreduserende tiltak, utplassering av søppelbøtter, utplassering av benker eller treplanting. Dette ble også vedtatt.

Magne Hagesæter deltok også i debatten om kriterier for å lage avtaler om vennskapsbyer. I et forslag tok han til orde for at dette skal kunne gjøres «som et uttrykk for solidaritet med en by under okkupasjon, blokade eller annen isolasjon», og at initiativet skal kunne komme fra sivilsamfunnet, men også politikerne. Dessverre ble en annen og mer restriktiv formulering vedtatt.

Rødts representanter på bystyremøtet

På bystyremøtet deltok våre faste representanter Mailiss Solheim-Åkerblom, Odd Arild Viste og Magne Hagesæter.