10 viktige tall fra regjeringas budsjettforslag

Nestleder i Rødt og samfunnsøkonom Marie Sneve Martinussen har plukket 10 viktige tall fra regjeringas forslag til statsbudsjett, som forklarer hvorfor forslaget er urettferdig og vil bidra til økte forskjeller.

KRONER OG ØRE: Mandag la regjeringa fram sitt forslag til statsbudsjett. Foto: Stig Morten Waage.

1: 2700 millioner kroner

– Dette er så mye som regjeringa har kutta i selskapsskatten, altså den skatten et selskap betaler av overskuddet sitt. Den sittende regjeringa har kutta den skatten i flere omganger - fra 28 % til 22 %.

2: 690 millioner kroner

– Dette er tallet på regjeringas kutt i aksjeskatten. De kaller det en verdsettingsrabatt på aksjer i formueskatten, men i praksis betyr dette at folk som eier aksjer over 1,5 millioner i aksjeverdi får nå mindre formueskatt på de aksjene de eier.

3: 700

– 700 er antallet sjømenn som risikerer å miste jobben sin på grunn av endringer som ligger regjeringas budsjettforslag. Regjeringa åpner nå for at for eksempel Color Line kan flagge om skipene sine, slik at de ikke lenger trenger å bruke ansatte med norske lønns- og arbeidsvilkår.

4: 2143 millioner kroner

– Dette er et stort tall som angår veldig mange av oss. Barnetrygda i Norge har nemlig stått bom stille på 970 kroner helt siden 90-tallet. Den mørkeblå regjeringa har spart 2143 millioner kroner på å ikke oppjustere barnetrygda. Tilsvarende har altså norske barnefamilier fått 2143 millioner mindre i barnetrygd enn de ville ha fått hvis barnetrygda hadde vært prisjustert.

NESTLEDER I RØDT: Samfunnsøkonom Marie Sneve Martinussen. Foto: André Løyning.

Les hos Fri Fagbevegelse: Rødt: – Alt for tidlig å endre permitteringsreglene

5: 181 millioner kroner

– Dette er en den summen regjeringa har lagt på bordet til tiltak mot barnefattigdom. Som du kanskje legger merke til er dette tallet lavere enn de foregående tallene jeg har nevnt. Det er faktisk bare en tredjedel av hva aksjonærene har fått i skatterabatt, og bare en brøkdel av det regjeringa har spart inn på å ikke indeksjustere barnetrygda.

6: 40 %

– Her kommer vi inn på budsjettforslagets klimaprofil. For selv om støtten til investeringer i jernbane økes er det fortsatt sånn at budsjettet til motorveier er 40 % høyere. Det betyr at for hver hundrelapp som brukes på jernbane, får altså motorveiene 140 kroner. Dette vil ikke gjøre det lettere å reise klimavennlig her til lands, tvert imot.

7: 95 millioner kroner

– Dette tallet handler om skatteskjerpelser på kost og reise i arbeidslivet. Regjeringa vil redusere skattefradraget på både kost på jobben og reise til jobben. I praksis betyr dette høyere utgifter for folk som reiser på jobb .

8: 2990 kroner

– Så kommer vi til nok et tall som angår de som har barn. 2990 blir den nye maksprisen på barnehage etter jul. Regjeringa har altså økt maksprisen med langt mer enn det prisstigninga og lønnsutviklinga skulle tilsi. Her er det igjen verdt å minne om at barnetrygden altså ikke er justert etter prisvekten.

9: 2345 kroner

– 2345 kroner er det nye egenandelstaket. Dette tallet blir veldig viktig for de som er kronisk syke, eldre eller folk som blir syke under graviditet. Kort sagt gjelder det alle som nyter godt av at man kan få dekket utgifter over dette taket. De må altså ut med mer penger av egen lomme til behandling eller legemidler før de får dekket utgiftene fra fellesskapet.

10: 1,5 grader

– Det siste tallet er kanskje det viktigste tallet: 1,5 grader. Samtidig som regjeringa la fram budsjettforslaget sitt, så kom også FNs Klimapanel med en veldig dyster rapport som forklarer at å nå målet om maks 1,5 graders oppvarming på jorda er nærmest umulig, og det krever ekstreme tiltak for å få det til. Dagens budsjettforslag tar ikke innover seg alvoret i denne rapporten, og en av de viktige oppgavene utover høsten blir derfor å forklare regjeringa at vi må få mange flere klimatiltak på bordet hvis vi skal ha sjanse til å stoppe de aller verste klimaendringene.

Les også: Rødt om statsbudsjettet