Viktige Rødt-gjennomslag i endring av forsvarsforliket
I dag presenteres innstillingen fra utenrikskomiteen om endring av forsvarsforliket fra 2024. Alle partiene har samlet seg om viktige tiltak for å styrke den norske forsvarsevnen i en mer urolig verden og med et stadig mer uforutsigbart USA. Rødt har fått gjennomslag for viktige krav.
Bjørnar Moxnes, utenrikspolitisk talsperson og Marie Sneve Martinussen, leder i Rødt. Foto: Ihne Pedersen.
– Rødt vil styrke Norges forsvarsevne og beredskap, derfor sikrer vi nå tydeligere prioriteringer, som ved å investere i luftvern tidligere, og samtidig kutte i konsulentbruken i sektoren. Vi pålegger også forsvarssektoren å bruke handlingsrommet i EØS-avtalen til å prioritere lokale leverandører og styrke den nasjonale beredskapen. Forsvarsindustri som får støtte fra staten blir pålagt å styrke Norges forsvarsevne, ikke bare selge til høystbydende. Ikke minst sørger vi for at det blir bygd logistikklagre i fjell i Finnmark, både for militær og sivil beredskap, sier Bjørnar Moxnes, forsvarspolitisk talsperson i Rødt.
– Det har vært en prioritering for oss å hindre kutt i øvelser, å stoppe utsettelsen av langtrekkende luftvern og unngå at kostnadene vokser inn i himmelen uten at det tjener forsvarsevnen. Dette har vi nå fått til, sier Moxnes.
Her er Rødts viktigste gjennomslag:
Strengere krav til våpenindustrien
Norsk forsvarsindustri får tilskudd fra staten for å øke produksjonen. Ordningen styres av regjeringa. I 2025 ga regjeringa totalt 450 mill. kroner til Chemring, Kongsberg og Nammo til blant annet økt produksjon av missiler, rakettdrivstoff og sprengstoff.
Rødt har fått gjennomslag for at regjeringa skal etablere vilkår i støtteordningene som sikrer at den økte produksjonen skal komme forsvaret av Norge, Ukraina og nærstående land til gode. Dette for at innbyggernes skattepenger ikke skal gå til å øke produksjonen av våpen til andre formål, eksempelvis folkerettsstridig angrepskrig i Midtøsten.
Kutt i konsulentbruken
For Rødt er det viktig at pengene Stortinget bevilger til forsvarsformål faktisk skal gå til økt forsvarsevne, og ikke til private konsulentselskaper. Forsvarssektoren er i dag den største brukeren av eksterne konsulenter i staten og brukte 2,6 mrd. kroner på dette i 2024, nesten en dobling fra fire år før. Rødt har fått gjennomslag for å vedta at regjeringa skal sikre at konsulentutgiftene reduseres. Dette demmer også opp for en praksis som media har avslørt i Forsvarsmateriell – at etatene gjemmer konsulentkjøp i budsjettposter som skal gå til forsyninger og materiell, men holder igjen på egne, faste ansettelser for å få driftsbudsjettet til å se slankere ut.
Bruke handlingsrommet i EØS-avtalen
Rødt fikk i forsvarsforliket gjennomslag for å pålegge forsvarssektoren å handle mer lokalt. I justeringen av forliket får vi gjennomslag for å gå lengre, ved at regjeringa skal bruke unntakene i EØS-avtalen for å ivareta nasjonal beredskap, kontroll over viktige forsyninger og lokale leverandører. Det kan eks. innebære å kjøpe fisk direkte fra fiskere i Troms i stedet for å sende hele Forsvarets forsyning av fisk på anbud i EU underlagt EUs konkurranseregler.
Bedre beredskap i Finnmark
Hæren skal få en egen brigade i Finnmark, som framskyndes med to år. Det finnes knapt beredskapslagre i Finnmark. Rødt har fått Stortinget med på å be om at lagrene og forsyningslinjene som må bygges i Finnmark for mat, drivstoff, medisiner også skal komme sivilsamfunnet i Finnmark til gode. Dessuten at lagring i fjell skal prioriteres – både for å unngå forstyrring av reindrifta og for beredskapssikkerheten.
Forsvaret må også prioritere
Forsvarsforliket fra 2024 innebar å styrke forsvarsbudsjettene med til sammen 611 mrd. kroner fordelt på 12 år, eller 647 mrd. omregnet til 2026-kroner. Regjeringa foreslo å øke ramma med 115 mrd. kroner fordelt på de neste ti årene.
Regjeringa opplyste at forliket ikke lar seg gjennomføre innenfor tidsfristene og kostnadsrammen som Stortinget forutsatte i 2024, siden Russlands krig i Ukraina samt USA/Israels krig i Midtøsten driver opp leveringstidene og prisene på forsvarsmateriell. Regjeringa viser også til et mer utfordrende forhold til USA, noe som gjør at Norge må investere mer i eget forsvar. At man ikke kan stole på USA har Rødt forstått lenge og vi ønsker andre partier velkommen etter.
For Rødt er det viktig at også forsvarssektoren må prioritere, når vanlige folk sliter med økte strømpriser, renter og matpriser, og resten av offentlig sektor bes snu på kronene. Som et resultat av forhandlingene på Stortinget blir flere kapasiteter fra forliket kuttet eller utsatt. Blant annet droppes det å anskaffe langtrekkende droner, og Forsvaret skal ikke kjøpe ekstra transportfly. Rødt har fått gjennomslag for at flere av våre prioriteringer fra forliket skal opprettholdes – bl.a. skal langtrekkende luftvern ikke utsettes fire år slik regjeringa foreslo, Heimevernet skal ikke kutte i øving, og helikopter til hæren skal ikke utsettes til 2032.
Forhandlingene har medført at forsvarssektoren må gjøre kutt og innsparinger på 8,66 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Forhandlingene tilførte også til sammen 6,15 mrd. i friske midler, slik at forlikets ramme økes med totalt 121 mrd. kroner fordelt over de neste ti årene til og med 2036. Til sammenlikning økte de samlede utgiftene på statsbudsjettet med 180 mrd. kroner på ett år fra 2025 til 2026. Forliket innebærer også at regjeringa skal føre bedre kontroll over kostnadene til forsvarssektoren og styrke rapporteringa til Stortinget.
Stortinget fatter ikke noe nytt vedtak om antall fregatter i innstillinga. Fregattene er underlagt pågående forhandlinger mellom regjeringa og Storbritannia, og vil bli behandlet av Stortinget når regjeringa fremmer proposisjon til anskaffelse.