Raudt Vestland manar til kommuneopprør
Fredag 9. januar la regjeringa si kommunekommisjon fram første delrapport. Den burde ha teke tak i hovudproblemet i Kommune-Noreg: at kommunane manglar pengar. Det gjer den ikkje. I staden legg rapporten opp til vidare underfinansiering, der staten fraskriv seg ansvar og skyv problema nedover.
Kommunane er allereie sveltefôra. Det veit tilsette i barnehagar, skular, helse og eldreomsorg. Det veit foreldre, elevar og pårørande. Likevel vel kommisjonen å late som om dette handlar om «for høge forventningar», ikkje for lite pengar.
Dette står i skarp kontrast til det fagrørsla peikar på: Gode tenester krev folk, stabile fagmiljø og tillit. Det kan ikkje effektiviserast fram. Når kommisjonen samstundes føreslår å fjerne lærarnorma og kutte tilskot til bibliotek og skular, er det ikkje teknikk, men politikk.
Når staten trekkjer seg tilbake, får kommunane fleire oppgåver utan meir pengar. Resultatet kjenner vi: kutt i tenester, meir sentralisering og større skilnader mellom folk og stader. Lokaldemokratiet blir svekt, og kvardagen til folk flest blir oversett.
Difor veks kommuneopprøret fram over heile landet. Raudt støttar dette fullt og heilt.
Våre krav er klare:
- Kommunane må få meir pengar i revidert nasjonalbudsjett for 2026.
- Neste rapport må ta røynda i kommunane på alvor.
Raudt godtek ikkje at velferda blir bygd ned bit for bit, samstundes som kommunane får skulda for problem dei ikkje har skapt. Dette handlar om kvardagen vår – og om retten til gode tenester der vi bur.
No må folk seie ifrå. Når makta ikkje lyttar, må vi reise oss saman.
Samordningsstyret i Raudt Vestland