Skal krafta også suges ut av Finnmark?
Finnmark har Europas beste vindressurser – utsagnet ble sist gjentatt av statsminister Jonas Gahr Støre i Hammerfest da regjeringa presenterte elektrifiseringa av Melkøya og kraftpakken for Finnmark. Stoltheten bruser selvfølgelig i brystkassen og hodet til alle finnmarkinger! Men vi må jo skjønne at denne vinden har vært fullstendig bortkasta og til plage - helt til nå!
Kronikk av Jens Ingvald Olsen
først publisert i Nordnorsk Debatt 17.08.2023
Foto: Marius Fiskum
Nå skal vinden endelig skape velstand og lykke. Men som alle andre steder må det også i Finnmark være balansekraft tilgjengelig for å sikre stabil strømforsyning når vindturbinene har for lite eller for mye vind. Jo mer vindkraft, desto mer balansekraft er nødvendig for stabil strømforsyning. Da holder det ikke med en ny turbin i elvekraftverket i Sautso i Alta, som Støre nevnte i Hammerfest.
Det har nå gått vel en uke siden regjeringa presenterte «worst case scenario» i Hammerfest; Omfattende utbygging av vindkraftverk på vidda og gaissene i Finnmark skal gjennomføres i løpet av få år. 420 kv-linje skal bygges fra Skaidi til Hammerfest og fra Skaidi til Varangerbotn. Grunnleggende samiske interesser krenkes, og næringsutøvinga i den nomadiske reindrifta vil bli knekt. Naturødeleggelsen av et av Europas siste områder uten inngrep blir omfattende.
Mens mange av Senterpartiets tillitsvalgte og velgere fortsatt uttrykker kraftig motstand, og flere har meldt seg ut i protest mot «Industri- og kraftløftet for Finnmark». De er ennå lamslått av Vedums snuoperasjon.
Samtidig har debattspaltene blitt fylt opp av innlegg og artikler fra tillitsvalgte i AP som støtter regjeringa. Også NHO og LOs toppfolk i Troms og Finnmark kommer med kraftig hyllest. Det rynkes litt på nesa for elektrifisering av Melkøya, mens kraftpakken bejubles. Høyre, som støtter regjeringa fullt ut, sitter imidlertid helt rolig i båten.
420 kv-linja til Øst-Finnmark blir omfavnet sterkest av disse skribentene. - Uten den, kan det ikke etableres ny industri der, hevdes det i sterke ordelag. Også næringslivsledere som adm.dir ved Kimek, Greger Mannsverk og konsernsjef Terje Skansen ved Varanger Kraft as hevder dette på nordnorskdebatt.no og i finnmarksavisene. Er det virkelig slik at det er behov for ei 420 kv-linje for industri og næringsvirksomet i Østt-Finnmark?
Finnmark har aldri hatt ei 420 kv-linje før den som nettopp er bygd til Skaidi, og den er forsatt ikke satt i full drift. Det har vært omfattende industri- og næringsvirksomhet i Finnmark tidligere som har gått på strøm. Og det er ikke strømmangel som har gjort at store deler av filetindustri og sildoljefabrikker har blitt lagt ned på Finnmarkskysten eller at gruva i Kirkenes ikke er i drift. 66 kv og 132 kv-linjer har vært tilstrekkelig, og vil være tilstrekkelig – om det ikke er helt andre behov som skal fylles. Det nettopp det som er tilfelle.
Det er påfallende hvor lite vindkraftubygginga, som er det viktigste innholdet i kraftpakken, vektlegges i støtteerklæringene til regjeringa. Realiteten er at viddeområdene nord og øst for Porsanger skal teppelegges med vindturbiner for frakt av strøm til olje- og gassinstallasjonene og til sentralnettet sørover. Fire gigantiske vindkraftverk er i søknadsprosess hos NVE. De vindkraftverkene som er bygd på Havøygaveln, i Kjøllefjord og på Hamnefjell vil fremstå som minikraftverk.
Fremst i saksbehandlinga er Davvi på 800 MW (Altakraftverket har installert 150 MW). Finske ST 1 som er hovedeier av Davvi har også meldt inn Sandfjellet i Gamvik på 750 MW. Fred Olsen Renewables, med Finnmark Kraft som samarbeidspartner, har søknad til behandling hos NVE for Laksefjord, ved Hopseidet i Lebesby kommune på 450 MW og samme størrelse på Durmålsfjellet i Gamvik, på grensa til Tana. Tilsammen utgjør bare disse 4 prosjektene 2450 MW, tilsvarende over 700 vindturbiner som på Kvaløya i Tromsø. I tillegg har Statkraft og Miljøkraft to anlegg på Nordkyn som er i tidligfase hos NVE på 750 MW og 450 MW.
De fire mest aktuelle vindkraftanleggene er alle meldt inn før lovendringa 1.juli 2023 om at kommunene må ha satt av området til vindkraft i kommunens arealplan. Derfor er det svært tvilsomt om kommunestyrene i Lebesby og Gamvik får reell beslutningsmyndighet i den videre prosessen, og de bare blir høringsinstanser slik plan- og bygningsloven var før 1.juli 2023.
En 420 kv-linje til Øst-Finnmark og en ny 240 kv-linje Skaidi-Balsfjord vil først og fremst ha som funksjon å ta topplast når vindkraftanleggene går for fullt og transportere strømmen vestover til olje- og gassanleggene og til sentralnettet sørover i Norge. I Hammerfest er det nemlig ikke bare Melkøya med behov på 340 MW som skal forsynes med strøm.
Oljefeltet Wisting, som ligger 340 km fra land, nordvest for Hammerfest er planlagt forsynt med strøm fra land, og vil ha behov for 125 MW. Investeringsbeslutning hos Equinor og partnerne ble riktignok utsatt i nov 2022 til 2026, men eletrifisering fra land er enda mer aktuell nå etter regjeringas beslutning. Det er også verdt å merke seg at oljeproduksjonen på Wisting vil forsette i mange år etter Snøhvitfeltets levetid.
Dersom det også bygges en 420 kv-linje til Finland blir Finnmark (og Troms) fullintegrert med Sentral-Europa, og vil pga ACER-avtalen importere strømprisene fra Europa, som i Sør-Norge.
Dette gir etter vår oppfatning et riktigere bilde enn Støres budskap i Hammerfest om Norges største klimatiltak.