Program

Rødt Tromsøs valgprogram for 2023-2027

Innledning – kampen mot forskjellssamfunnet

Rødt er et sosialistisk parti som arbeider for et samfunn bygget på samarbeid og likeverd. Vanlige folk opplever vanskelige tider, hvor lønn og velferdsytelser på ingen måte holder tritt med økte priser på bolig, mat og strøm. Dette er urettferdig og rammer usosialt. Vi ønsker offentlige løsninger for å utligne forskjellene, både nasjonalt og i kommunen vår.

Rødt ønsker å bygge et rettferdig samfunn. Derfor ønsker vi ikke markedsstyring, privatisering og konkurranse som bidrar til at forskjellene øker. Kampen mot Forskjells-Norge er Rødt sin aller viktigste sak.

Den siste valgperioden har Rødt vært et opposisjonsparti i Tromsø. Vi har arbeidet hardt for å trekke politikken i en mer sosial retning. Vi mener at den urettferdige bompengepakken rammer de med lavest inntekt mest. Gode transportløsninger og trygge skoleveier skal finansieres gjennom skatteseddelen, hvor de rikeste skal bidra mest!

Flertallet i kommunestyret har enda ikke klart å få til en sosial boligpolitikk som fungerer. Rødt har støttet kommunens kjøp av Åsgårdmarka, som kan bli et viktig grunnlag for en sosial boligpolitikk. Rødt har konsekvent kjempet mot etablering av lakseoppdrett i våre fjorder og naturperler, og mot vindmølleparker på våre fjell og øyer.

I de neste årene vil Rødt Tromsø kjempe for mer rettferdige og bedre løsninger i trafikken. Gratis buss og et mer rettferdig bompengesystem vil gjøre hverdagen billigere for folk med dårlig råd. Vi må sikre trygge og tilrettelagte løsninger for myke trafikanter og unngå unødvendige og dyre prosjekter i bypakka. Det er bra for næringslivet at Tromsø er en attraktiv by for turister. Men cruisetrafikk er både forurensende og gir lite tilbake til byen vår, og bør begrenses.

Markedets styring av boliger gjør at Tromsø har veldig høye priser og at det er vanskelig for unge og lavtlønte å finne seg bolig her. Rødt ønsker å bygge flere kommunale boliger og vil at husleia settes godt under hva det privatiserte markedet tilbyr. Vi vil at det kommunale selskapet Arnestedet skal arbeide for billigere boliger og ikke for profitt til kommunen.

Rødt mener velferdsgoder som skole, barnehager, sykehjem og omsorg skal styres av folket og ikke overlates til selskaper som tar ut profitt. Vi må snarest sørge for at helse- og omsorgstjenestene i Tromsø er bygget ut for framtida og at vi kan gi både pleietrengende og personalet gode og trygge forhold. Vi mener det behøves betydelig flere sykehjemsplasser, og da må vi også bygge nytt.

Rødt mener det er nødvendig med økt grunnbemanning i barnehager, skoler og omsorgstjenester, for å gi bedre arbeidsforhold, lavere sykefravær og mindre behov for vikarer. Dette vil gi tryggere og bedre forhold for både barn, eldre og syke. Sosialhjelpsatsene må økes.

Det vil fortsatt være viktig for oss å arbeide for å styrke byens samiske identitet og mot rasisme, diskriminering og mobbing.

Et godt sted å vokse opp

Barn og unge er framtida, og de må sikres trygge oppvekstsvilkår gjennom tidlig innsats og tiltak i kommunal regi som dekker de behovene som barn og unge i kommunen har. Kommunen må sørge for at det er et sterkt lag rundt barnet gjennom hele oppveksten, og at alle får et likeverdig tilbud, uavhengig av bosted og sosial bakgrunn. Barnehagene og skolene skal være av høy kvalitet, dimensjonert stort nok og med god bemanning. Det må finnes skoler og barnehager nært hvor folk bor. Det må være gode og koordinerte tjenester for de som har store og sammensatte behov for hjelp og oppfølging. Vi må ha gode tilbud til sårbare barn og familier gjennom barneverntjeneste, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), helsesykepleiertilbud, utekontakt og andre forebyggende tiltak, for å bekjempe de stadig økende forskjellene.

Barnehagene og skolene skal ha budsjetter som sikrer forsvarlig drift. Det må være rom for tilstrekkelige vikarressurser, og muligheter for etter- og videreutdanning for de ansatte.

Rødt vil jobbe for:

Øke grunnbemanninga i barnehagene, først som et prøveprosjekt.
Flere årlige opptak, og på sikt kontinuerlig opptak i barnehager.
At alle nye barnehager skal være kommunale og kommunen skal innføre forkjøpsrett på private barnehager som legges ut for salg.
At minst 50% av ansatte i barnehagene er barnehagelærere og minst 25% fagarbeidere.
Økt lærertetthet i skolen ved å øke grunnbemanningen og gi kontaktlærere mer tid til elevoppfølging.
Sørge for tilstrekkelig bemanning av fagarbeidere, helsesykepleiere og andre yrkesgrupper i støtteapparatet rundt elevene.
Sikre at Læring Gjennom Arbeid og PÅ har tilstrekkelige ressurser til å ivareta ungdommer som faller utenfor den ordinære skolegangen.
At bemanningen i SFO styrkes tilsvarende behovet og antallet barn til stede.
At kommunens distriktsbarnehager og -skoler opprettholdes så lenge det finnes behov.
Innføre leksefri skole i hele Tromsø kommune.
At lek og lekbaserte læringsaktiviteter igjen blir hovedinnholdet i førsteklassingenes skolehverdag.
At skole-hjem-samarbeid skal ha systemer som passer alle foresatte.
At det skal være nok ressurser til både skolebøker og digitale læreverktøy.
Økt grad av elevmedvirkning, både i undervisning, forvaltning av skolen og utforming av kommunale planer for utdanning.
Gratis og sunn mat i kommunens barne - og ungdomsskoler, og gjøre skolefruktordningen gratis for elever i barneskolen.
Styrke tilbudene som gis i regi av Familiens hus, og utvide tilbudet om foreldreveiledning til flere bydeler.
At Utekontakten styrkes og FACT ung gis tilstrekkelige ressurser.
At ordningene med Ung kulturrabatt, TURBO og opplevelseskort videreføres og styrkes.
At det innføres et enkelt system for aktivitetsstøtte til dekning av kontingenter, utstyr og lignende til barn i familier med lav inntekt.
Styrke tilbudet om junior- og fritidsklubber.

Helse og omsorg

Tromsø kommune skal gi gode helse- og velferdstjenester. Kommunens innbyggere er avhengige av at vi opprettholder og styrker disse tjenestene. Her jobber det mange ansatte som hver dag legger ned et viktig arbeid og en stor innsats, men hvor de ofte kjenner på for stor arbeidsbelastning som igjen gir høyt sykefravær.

Underbudsjettering og kutt i helse- og velferdssektoren er usolidarisk. Dette rammer vanskeligstilte og de innbyggerne som har størst behov for gode tjenester hardest, som for eksempel multisyke eldre, eldre rusavhengige og de som har levd et langt liv med psykiske lidelser. Den kroniske underbudsjetteringa fører til store belastninger for personalet, bl.a. i hjemmetjenesten som allerede har for mange oppgaver, for lite tid og for få hender. Disse problemene gir dårligere helse hos de sykeste og eldste innbyggerne og kan føre til apati, motløshet og fortvilelse blant dem som jobber iherdig for å få tiden til å strekke til. Dette øker faren for at de ansatte blir utslitte og syke, og medfører at flere slutter.

Alle prognoser og framskrivninger av befolkningssammensetninga viser at det kommer til å trenges flere ansatte i helse- og omsorgsssektoren. Kommunens rekrutteringsplan for helse- og omsorgstjenestene viser klare tall på at vi trenger mange flere ansatte. Kutt i budsjettene fører til det motsatte.

For å bedre økonomien i helse- og omsorgstjenesten vil Rødt styrke det forebyggende helsearbeidet, og investere i nye bygg som gir et bedre og mer effektivt tilbud for blant annet døgnkontinuerlig omsorg. Tromsø trenger kompetente og myndiggjorte helsearbeidere nærmest de som mottar tjenestene, og som arbeider tverrfaglig og tett sammen med dem og deres pårørende. Dette kan bedre den tidlige innsatsen og gi korrekt hjelp, og det øker fokus på både mestring og forebygging. På denne måten får innbyggerne et trygt og godt helsetilbud.

Kommunepolitikken på helse og velferd kan ikke sees adskilt fra regjeringens politikk. Det har de siste årene, også i denne perioden, blitt ført en politikk som underfinansierer den kommunale helse- og omsorgssektoren. Kommunene har de siste tiårene overtatt flere og flere oppgaver fra statens helseforetak, samtidig som reformene ikke har blitt fullfinansiert.

Denne politikken undergraver velferdsstaten ved å styre ned finansieringa av kommunene, litt om gangen. Slik svekkes de kommunale tjenestene, og dette er med på å drive fram krav om privatisering, siden kvaliteten på det offentlige tilbudet nødvendigvis blir dårligere.

Privatiseringa fører likevel ikke til et bedre tilbud til innbyggerne samlet sett, siden både bedriften og kommunen må bruke penger og ansatte på byråkrati ved anbudsordninger og tilsyn. Disse pengene vil måtte tas fra andre deler av den offentlige omsorgstjenesten.

Bedriften skal også hente ut sin profitt, og dette må derfor gå på bekostning av pensjon og lønn til de ansatte eller kvaliteten på tjenestene. Oftest ser vi at de private bedriftene plukker ut hvilke pasientgrupper de vil ta imot, så sitter kommunen igjen med ansvaret for de tyngste gruppene og tjenestene i distriktene.

Rødt vil fortsette å kjempe for økte tilskudd fra staten til kommunen.

Rødt vil jobbe for:

Økt grunnbemanning i sykehjem og hjemmetjeneste - og for å kunne gi omsorgsfulle og forsvarlige tjenester med god kvalitet. Først som prøveprosjekt ett eller flere steder.
At ingen deler av omsorgstjenesten privatiseres og at Tromsø kommune ikke tildeler tjenestekonsesjoner til private.
At dimensjoneringen av tjenestene må basere seg på befolkningens faktiske hjelpebehov, ikke på sammenligning av tall fra andre kommuner.
At Tromsø kommune etablerer flere fastlegehjemler, helst som kommunale stillinger.
Sikre stabilitet og rekruttering av leger i offentlige stillinger ved å gjeninnføre prosentstillinger til fastlegene i sykehjem, legevakt, hjemmetjeneste og helsestasjoner.
Gi bedre rekruttering til legevakta ved å sørge for flere faste stillinger og videreutdanning til legevaktslegene.
Etablere spesialisert legevaktstilbud for pasienter med psykiske helseproblemer.
At de som jobber ufrivillig deltid tilbys heltidsstilling.
At det skal være tilstrekkelig faglig kvalifiserte ansatte i den kommunale helsetjenesten.
At det må være attraktive arbeidsforhold og konkurransedyktige lønninger som sikrer rekrutteringa og stabiliteten i helse- og omsorgstjenestene.
At timeantallet for mennesker med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) blir økt til et forsvarlig nivå.
At det bygges flere tilpassede boliger i kommunal regi.
At det innføres kommunale familievikarer for familier som trenger hjelp med omsorgsarbeid.
At Tromsø kommune gjennomfører et stort løft på forebyggende tjenester.
At det opprettes flere sykehjemsplasser og at det kontinuerlig arbeides med å planlegge for et tilstrekkelig antall plasser i tråd med behovet vi ser i framtida.
At det skal være rom i hjemmetjenesten for en kaffe og en prat med pasientene.
Etablering av flere dagsentre og seniorsentre med tilbud om fysisk aktivitet, sosiale møteplasser og kultur både i sentrum og i distriktene.
Videreutvikling av Pårørendeskolen med flere tiltak som gir god støtte og veiledning til pårørende.
At det etableres flere korttidsplasser som kan gi pårørende avlastning, og at hjemmetjenesten rustes opp.
At det opprettes sykehjemsavdeling tilrettelagt for rusavhengige.
Universell utforming i kommunale institusjoner, transportknutepunkter og i sentrum.
Sørge for at alle sykehjem og omsorgsboliger har trivselskoordinator/kostvert og aktivitetsassistenter.
At kommunen har et godt jordmortilbud og at helsetilbudet for barselkvinner styrkes.
At det ansettes flere helsesykepleiere i skolene.
At det kommunale tilbudet for lavterskel psykisk hjelp styrkes.
At helsetjenestene for flyktninger, migranter og papirløse styrkes.
At egenandeler for nødvendig velferdsteknologi fjernes.

Sosiale tjenester

Forskjellene mellom rik og fattig øker i Norge, også i Tromsø. Stadig flere opplever på kroppen hvordan det er å være fattig. Rødt vil fortsette kampen for verdige og rimelige livsvilkår for alle i samfunnet med mål om å avskaffe fattigdommen.

Rødt mener det er et statlig ansvar å heve sosialhjelpssatsene opp på nivået for nødvendig livsopphold slik dette er definert av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO-nivå). Rødt mener likevel at Tromsø kommune ikke kan vente på hva regjeringen og Stortinget bestemmer. Situasjonen for mange er prekær, og stadig flere barn merker fattigdommens ekskludering. Barneverntjenesten må styrkes og må ha nok ressurser til å gi god hjelp.

Rødt mener alle rusavhengige har rett til et verdig liv. Rødt støtter en politikk som ikke kriminaliserer og fordømmer rusavhengige. Tromsø kommune må investere betydelig i forebyggende arbeid. En inkluderende skolehverdag, gode fritidstilbud og et handlekraftig barnevern er viktig i det forebyggende arbeidet.

Rødt Tromsø vil:

At sosialhjelpssatsene heves opp til de satsene Statens institutt for forbruksforskning anser som nødvendige for å sikre et rimelig livsopphold.
Å innføre et fribeløp for småjobber og gaver for de som får sosialhjelp.
At NAV skal være tilgjengelig, ikke bare digitalt, og ha nok ressurser til å gi god oppfølging og veiledning.
At det forebyggende rusarbeidet i skolen styrkes.
At det investeres i flere boliger til mennesker med behov innenfor rus og psykisk helse, tilpasset til ulike behov.
Styrke tilbudene innen rus, psykisk helse og ettervern.
Nok ressurser til helhetlig oppfølging av rusavhengige, tilpasset den enkelte.
Gjennomføre planene om å opprette botilbud for kvinner i aktiv rus, med krisesenterplasser.
At Tromsø kommune skal ha en oppdatert handlingsplan mot vold i nære relasjoner.
Sikre et godt krisesentertilbud.
At funksjonshemmede gis reell brukermedvirkning både på individ- og gruppenivå. Kraftig opptrapping av bygging av boliger for psykisk utviklingshemmede.
At overgangen for alle unge på ettervern fra barnevernet skal være godt planlagt og så skånsom som mulig. Ettervernet må styrkes. Satsene for økonomisk støtte bør økes, og saksbehandlere bør ha mer kontakt med de unge enn minimumskravet.
Sørge for at barneverntjenesten får tilført nok midler til å håndtere nye oppgaver og kostnader som har kommet med oppvekstreformen.
Øke bemanningen i barneverntjenesten for å hindre slitasje på de ansatte og gi mer tid til å jobbe direkte med barn og foreldre.
Arbeide mot barnefattigdom ved gratis SFO, billigere kollektivtransport og boliger, økte sosialsatser m.m.

Levende lokalsamfunn

Tromsø kommune er både en bykommune og en stor distriktskommune. Rødt Tromsø er opptatt av å skape gode og aktive lokalsamfunn, både i bydelene i Tromsø og ute i alle bygdene og lokalsamfunnene rundt om i kommunen.

I Tromsø kommune ønsker Rødt flere tiltak som skaper aktivitet der folk bor. Lag og foreninger, frivillige og lokale ildsjeler legger ned en stor innsats, men kommunen må også på banen for å styrke arbeidet.

Distriktene i Tromsø er sterkt knyttet til fiskeri- og landbruksnæringen. For å opprettholde levedyktige lokalsamfunn er det viktig at Tromsø kommune tilrettelegger for disse næringene. Kystfiske og jordbruk er viktigere enn videre vekst i den profittjagende oppdrettsnæringa, som enda ikke har løst miljøproblemene sine.

Turisme er også en viktig næringsvei i mange lokalsamfunn i Tromsø. Den unike naturen rundt Tromsø byr på fantastiske opplevelser både for tilreisende og innbyggerne. For å bøte på belastningen fra økt bruk, må det bedre infrastruktur på plass. Vi må også sørge for at turistnæringen reguleres så det ikke gir negative konsekvenser for innbyggerne og naturen.

Rødt Tromsø vil:

At helse-, skole- og barnehagetilbud i distriktene opprettholdes.
At Tromsø kommune følger opp distriktsmeldinga, og sikrer levende lokalsamfunn, gode tjenester og god infrastruktur.
At Tromsø kommune ber fylkeskommunen prioritere opprustning av fylkesveiene i distrikts-Tromsø.
At ordningen med bydelsråd i Tromsø kommune opprettholdes, og at bevilgningene til bydelsråd og utviklingslag økes.
At det lages bedre lokale sentre i Tromsøs bydeler og bygder, for eksempel med utlånssentraler etter modell av Turbo.
At frivillige lag og foreninger får førsterett til bruk av kommunens tomme lokaler. Kommunen skal kartlegge lokaler som er lite brukt og undersøke potensialet for alternativ bruk fra aktører i lokalsamfunnet.
At det bygges ut flere toalettfasiliteter, søppelhåndtering og infotavler i distriktet.
At branndepotene i kommunen opprettholdes.
At busstilbudet styrkes - både i distriktet og i bydelene.

En god arbeidsplass

Tromsø kommune er også en stor arbeidsgiver. For Rødt Tromsø er det viktig at kommunen er en god arbeidsgiver og at alle som jobber i kommunen opplever at det er et godt sted å jobbe. Arbeidet mot ufrivillig deltid i Tromsø må fortsette og styrkes.

For lav bemanning fører til at arbeidsplasser blir sårbare for fravær. Rødt vil jobbe for at offentlige arbeidsplasser skal ha en høy grunnbemanning. Dette mener vi vil bedre arbeidsmiljøet og minske behovet for vikarer.

Trusler om privatisering av kommunale tjenester skaper usikkerhet for kommunens ansatte, både i form av redusert stillingssikkerhet og risiko for dårligere pensjons- og lønnsvilkår. Derfor er privatisering uaktuelt for Rødt. Tromsø kommune utlyser mange små og store byggeprosjekter, anleggsarbeid og annet på anbud i dag. Tromsø kommune må ha strenge krav som forhindrer sosial dumping, uverdige lønns- og arbeidsvilkår, og må øke antall lærlingeplasser. I kontraktsforhandlingene ønsker vi at små lokale firmaer blir gitt fortrinnsrett, fremfor store nasjonale eller internasjonale selskaper.

Rødt Tromsø vil:

At de som jobber ufrivillig deltid tilbys heltidsstilling.
Få økt antallet lærlingeplasser i offentlig sektor, samt i bedrifter som kommunen kjøper tjenester av.
At det tilrettelegges bedre for ansatte med fysiske, psykiske eller miljømessige behov.
At seniordagen gjeninnføres i Tromsø kommune.
Forhindre at sosial dumping forekommer i bedrifter som utfører arbeid for kommunen ved å stille krav til at hovedentreprenør er ansvarlig for alle ledd i kontraktkjeden, såkalt solidaransvar.
At kommunen stiller krav til de som vinner offentlige anbud om at de skal ha tariffavtale og lærlinger.
At ingen tjenester som i dag er offentlige blir privatisert.
At det gjennomføres forsøk med seks timers arbeidsdag i Tromsø kommune.
At kommunen i minst mulig grad bruker bemanningsbyråer, og oppretter kommunale vikarbaser.
At det gjennomføres forsøk på at skift og turnus sidestilles.
At språkkrav skal være tilpasset det spesifikke yrket.

Byutvikling for innbyggerne

Tromsø får flere innbyggere, og de fleste som kommer hit ønsker å bo sentralt. For å gjøre transport enkelt og miljøvennlig, må Tromsø fortette langs knutepunkt for arbeidsplasser og kollektivtilbud. Samtidig må vi sørge for at Tromsø by ikke mister sin sjel, og ikke blir en by for turister, utbyggere og spekulanter.

Innbyggernes behov må prioriteres foran utbyggerne. Tap av utsikt, økt støy og privatisering av fellesområder går ut over kvaliteten på byen. Allmennheten og Tromsøs innbyggere må beholde tilgangen til strandsone og friluftsområder. Rødt ønsker at blokkbebyggelse, og ikke minst høyblokker, skal bygges i skråninger, og at hensynet til annen bebyggelse og bokvalitet skal veie tungt.

Ved nye store utbygginger må kommunen gis mulighet til å stille større krav til utbyggerne for å ivareta samfunnshensyn og felles infrastruktur, som skole, barnehage, kommunale tjenester og nærbutikk.

Rødt Tromsø vil:

At det tas mer hensyn til eksisterende bebyggelse og bruk av offentlige områder ved nye, store utbygginger.
At det ikke bygges høyhus i strandsonen, og at det skal være svært høy terskel for å bygge høyhus i Tromsø sentrum.
At fortetting ikke skal skje på bekostning av bokvalitet, både for naboer og de som skal bo i nybygde prosjekter.
At utbyggerne gis en større forpliktelse for oppgradering av felles uteområder i Tromsø.
At Tromsø kommune etablerer fungerende ledelinjer i kommunale bygg og fortau.
At Tromsø kommune arbeider for å øke tilgjengeligheten for alle.
At naturmangfold og friluftsliv prioriteres over profitt

Miljø- og naturvern

Rødt Tromsø mener at Tromsø kommune skal prioritere å kutte klimagassutslipp i kommunen, ta vare på naturverdiene og friluftsområder i kommunen og gå mot inngrep som truer naturbaserte næringer.

Den korte avstanden befolkninga har til den attraktive naturen rundt Tromsø er av svært stor betydning for bokvalitet, folkehelse og livsglede. Derfor er det av stor viktighet at områdene tas godt vare på og samtidig er tilgjengelig for allmennheten. Det må ikke tillates mer bygging i Tromsømarka, og Tromsømarka må bli tydelig definert. Dette må også skje med bynære friluftsområder på Kvaløya og fastlandet.

Ved nye byggeprosjekter må inngrepene i natur tydelig kartlegges. Om prosjekter truer truede arter og naturtyper må det velges alternativer som ikke gjør dette.

Luftforurensing er et stort problem i Tromsø. Dårlig luftkvalitet skader helsen til alle som ferdes ute, og rammer særlig astmatikere, unge og eldre hardt. Det er derfor veldig viktig med tiltak som reduserer luftforurensingen. Mindre bilkjøring, tiltak ved anleggsplasser, færre biler med piggdekk og landstrøm til store skip er blant det som vil hjelpe. Det må være et mål å få utslippsfri innseiling inn til Tromsø.

Klimaproblemet verden står overfor krever handling overalt. Tromsø må kutte minst 85% av sine utslipp innen 2030. Tromsø må ha en ambisiøs klima- og miljøplan og sette inn tiltak i all aktivitet kommunen har, tilrettelegge for miljøvennlige løsninger og stille strenge miljøkrav i alle anskaffelser.

Rødt Tromsø vil:

At det etableres en markagrense som forhindrer utbygging i friluftsområder i bynære områder på Kvaløya, Tromsøya og fastlandet, inkludert skogen ved Tromsø Radio.
At Arctic Center ikke skal bygges.
At det skal settes av midler for tiltak likt Tromsømarka-prosjektet i hele kommunen.
At det prioriteres å ta vare på naturverdier og artsmangfoldet i Tromsø.
At Tromsø kommune håndhever naturmangfoldloven strengt, og legger vekt på hensynene til eksisterende næringer og friluftsliv i utbyggingssaker.
At Tromsø kommune skal følge opp vedtatt klima-, miljø- og energiplan, og kutte utslipp med 85% innen 2030.
At Tromsø kommune hvert år utarbeider et klimaregnskap og budsjett som viser utviklingen i utslipp.
At de klimakuttene som foreslås er sosialt rettferdige. De som forurenser mest skal betale mest!
At det etableres landstrøm på havnene som tar imot cruiseskip, og at bruk av dette pålegges.
At det innføres turistskatt for å finansiere tiltak mot de negative konsekvensene av økt turisme, særlig rettet mot cruise-næringa.
At Tromsø kommune innfører tiltak som reduserer bruk av piggdekk.
At ingen nyetablering av anlegg for fiskeoppdrett tillates om det ikke er i lukkede og utslippsfrie anlegg.
At det ikke bygges nye vindkraftanlegg på land og til havs.
At Tromsø blir Norges første plastfrie by.
At det bygges og utbedres miljøstasjoner for flere materialer, for å forenkle resirkulering og retur.
At når Tromsø kommune bygger ut skal det utredes for alternative energikilder, for eksempel solenergi og bergvarme.
At det satses på storstilt energieffektivisering i kommunens eksisterende bygningsmasse, og at når det bygges ut, skal det gjennomføres med svært høy energistandard.

Primærnæringene

Landbruk, fiskeri og reindrift er viktige næringer i Tromsø, og Rødt ser det som en viktig oppgave for kommunen å legge til rette for at disse får gode vilkår for å drive næringsvirksomhet i Tromsø.

Tromsø hadde en gang Nord-Norges beste matjord. Dessverre har mye matjord blitt ødelagt, og Tromsø kommune har et viktig ansvar for å bevare matjorda som er igjen. Det livskraftige og viktige bynære landbruket trues av nedlegging og byspredning. Både for matforsyninger og den økonomiske betydningen er landbruket viktig å forsvare og utvikle.

Tromsø er en stor distriktskommune. Både landbruk og fiskerinæringa er sentral for å opprettholde bosettinga. Kommunen må engasjere seg aktivt slik at byen og landsdelen ikke mister sine fiskerettigheter. Det må tilføres nok midler til bygging av havner og mottaksstasjoner i kommunen. Dagens fiskeripolitikk er det alvorligste anslaget mot bosettinga og kystbefolkninga sine muligheter for å livberge seg på sine hjemsteder.

Reindriftsnæringens områder blir mer og mer avspist av store industri- og kraftprosjekter, gruvenæring og vegbygging. Rødt Tromsø er opptatt av at reindrifta har en plass i Tromsø kommune i dag og i framtiden, og vil sikre hensynet til reindriftsnæringa ved utbyggingsprosjekter.

Rødt Tromsø vil:

At fiskerihavnene i kommunen ivaretas og at velferdstilbudene for fiskere opprettholdes.
Ikke godkjenne nye lokalisasjoner for lakseoppdrettsanlegg og arbeide for bedre regulering av de eksisterende anleggene.
At planlagte prosjekter ikke kommer i konflikt med viktige områder for fiske, jordbruk og reindrift.
Ta hensyn til reindrifta sitt behov i alle utbyggingsprosjekter.
At matjord i kommunen bevares og benyttes.
At kommunen tilrettelegger for kjøtt og melkeproduksjon fra storfe, sau og geit, basert på utmarksbeiting i sesong.
At kommunen etablerer et fond for å gi tilskudd til bønder som driver utmarksbeite.
At kommunen verner om, bevarer og satser på kjerneområdene for bynært landbruk i kommunens arealplanlegging.
At kommunen satser på økologisk og biodynamisk jordbruk i regionen.
At kommunen aktivt støtter småskalaprodusenter gjennom kommunale innkjøpsordninger av lokale matvarer.
At Holt læringstun og Inn på tunet får videreført sin kommunale støtte.

Boliger til alle

Boligbygging i Norge er i hovedsak overlatt til private eiendomsselskap, entreprenører, eiendomsmeglere, boligspekulanter og banker. Markedskreftene rår.

Tromsø kommune har regulert boligområder for titalls år fremover, men det er utbyggerne og bankene som bestemmer når byggestart skjer og hvor mange boliger som skal bygges. Dette gjør at dagens boligpriser presses langt over vanlige folks betalingsevne.

Det er også mange som ønsker å leie i stedet for å kjøpe bolig. Nesten 1/3 bor i leid bolig, i et leiemarked uten reguleringer. Bolig - fra start til mål - har blitt et av de største næringsvirksomhetene i Tromsø. I dette boligmarkedet er de største vinnerne bank-/finansnæringa og utbyggerne i eiendoms- og entreprenørbransjen.

Tromsø kommune har, sammen med andre offentlige myndigheter, et stort ansvar for å gi alle innbyggerne adgang til en god og rimelig bolig. Rødt mener det er av største viktighet at kommunen blir en viktig aktør for å bygge og leie ut boliger som innebærer kostnader under markedspris for leietakerne. Ved anskaffelsen av det store området Åsgårdmarka, der det er over 100 boliger, og utbyggingsareal til 4–500 boliger i tillegg, har kommunen etablert et grunnlag for å gjennomføre en slik politikk. Kommunen har også etablert det kommunale foretaket, Tromsø Bolig KF, for alle nåværende kommunale boliger. Det gir grunnlag for at Tromsø kan bli en kommune med en boligpolitikk som er ansvarlig og sosial.

Rødt Tromsø vil:

At Tromsø kommune skal etablere minst ett ikke-kommersielt boligprosjekt der boligene gradvis går over fra leie til eie. Dersom boligene etterpå overdras eller selges, skal prisøkninga ikke være større enn konsumprisindeksen.
At andelen kommunale boliger i Tromsø må økes fra dagens 5,9% (2022) til 8% i valgperioden 2023-27.
At det må gis tilbud om tidsubegrensa leietid i stedet for dagens 3 års-kontrakter i kommunale boliger, for å sikre en stabil bosituasjon for leietakerne.
Leiekostnadene i kommunale boliger må være minimum 15% under markedspris, alternativt at det innføres en kommunal bostøtte.
Utrede kommunal bostøtte også for leietakere i det private boligmarkedet.
At det opprettes et boligombud som skal gi veiledning for boligsøkende og leietakere og drive aktiv og undersøkende virksomhet i boligbyggebransjen i Tromsø.
At det kommunale selskapet Arnestedet Eiendom aktivt brukes for en sosial boligbygging.
At kommunen får strengere retningslinjer for og skjerper kontrollen med private korttidsutleiere.
Innføre sterkere offentlig kontroll av Airbnb og annen liknende privat utleie.

Miljø- og klimavennlig samferdsel i Tromsø.

Tromsø kommune må sørge for at det økte transportbehovet løses på en måte som både skaper mindre lokal forurensing og ikke øker klimagassutslippene. Tenk Tromsø og en byvekstavtale må sikre at kollektivtransport, sykkel og gange må komme før store og kostbare veiutbygginger. Om ikke dette gjøres vil Rødt Tromsø stemme mot avtalen.

Et godt kollektivtilbud med forutsigbare rutetider er viktig, også i distriktene. Rødt Tromsø vil jobbe for å styrke kollektivtilbudet i distriktene og holde prisene nede. For å unngå en urettferdig bompengebelastning for personer som bor utenfor Tromsøya, må det opprettes gratis innfartsparkeringer og settes opp tilstrekkelig med kollektivtransport derfra.

Rødt Tromsø vil:

Arbeide for gratis kollektivtransport i Tromsø.
At kollektivtilbudet i distriktene blir bedre, spesielt i helger og om kvelden.
At det opprettes flere nattbusstilbud.
At normaltidene i kollektivtransporten følger rutene til skoler og universitet
At trafikksikkerhet på skoleveger prioriteres.
At det bygges flere sykkelveger. Strekningen Hamna – Isrenna må prioriteres.
At det bygges kollektivfelt til Eidkjosen, Kroken og på Stakkevollvegen.
At ny tunnel fra Breivika til Giæverbukta ikke bygges.
Oppgradering og evakueringstunneler ved dagens tunneler prioriteres.
At det bygges innfartsparkeringer på Kvaløya og fastlandet.
At båt utredes som kollektivtransport over Sandnessundet og Tromsøysundet.
At Tromsbanen realiseres for å løse utfordringer med godstransport i nord og for å knytte Nord-Norge bedre sammen.

Kulturbyen

Tromsø er en fantastisk kulturby, men kommunen må ha fokus på et aktivt kulturliv som når ut til flest mulig. En helhetlig kultursatsing inkluderer både institusjonelle aktører, profesjonelle aktører, frivillig sektor og breddekultur. En viktig oppgave for kommunen er å skape gode arenaer for samarbeid mellom kulturaktører, arenaer for inkludering, deltagelse og mangfold, og et kulturtilbud som er tilgjengelig for alle. Økonomiske støtteordninger for kunst og kultur må bevares og styrkes, og gjennom økt påvirkning fra brukere gjøres så gode som mulig.

Rødt Tromsø vil:

At byens fritidsklubber for barn og unge rustes opp og at det etableres klubber i alle bydeler.
At foreldrebetalingen i kulturskolen reduseres.
At antall plasser i kulturskoletilbudet utvides, spesielt i den desentraliserte kulturskolen og den tilpassede opplæringa.
At det gis økt tilskudd til kulturskolen slik at prosjekter ved siden av undervisning kan gjennomføres oftere og bedre.
At tilbudet ved Alfheim aktivitetshus opprettholdes og styrkes.
At det skal være lettere for ledsagere å bestille billetter til kulturelle arrangementer.
At samarbeidet med Tromsø kulturråd styrkes og videreføres
At samarbeidet mellom kommunen og det frie scenekunstfeltet styrkes
Jobbe for aktiv kartlegging og bevaring av kulturminner og byhistorie, herunder også den samiske kulturhistorien i kommunen.
At Tromsø kommune ikke skal navngi flere gater, plasser, statuer og kommunale anlegg etter menn før kjønnsbalansen er utjevnet.

Idrett og friluftsliv

Rødt Tromsø vil jobbe for et fortsatt solidarisk, inkluderende og levende miljø for idrett og friluftsliv. Alle barn har rett til å delta i fritidsaktiviteter, idrett, kunst og kultur uavhengig av familieøkonomi, sosial bakgrunn, språk, nasjonalitet eller funksjonsevne. God tilgang på idretts- og friluftslivsaktiviteter er viktige for folk i alle aldre, og god tilrettelegging gir mulighet til å være aktiv hele livet.

I dag brukes også naturen i Tromsø av tilreisende. Det påligger et stort ansvar for reiselivet i Tromsø å sikre at dette skjer på en god og bærekraftig måte. Tromsø kommune må samarbeide med reiselivet om å få dette til, og satse på miljøvennlig reiseliv. Reiselivsnæringen og turismen må selv være med på å finansiere tiltak som bøter på belastningen turismen skaper.

Rødt Tromsø vil:

At arealer for utendørs lek, friluftsliv og idrett bygges eller rustes opp i alle bydeler, dette inkluderer lysløypenett og turstier.
At det etableres flere gratis lavterskeltilbud innen idrett for barn og unge i kommunens haller, og opprettholde slike ordninger der de allerede finnes.
At kommunens idrettsanlegg, eksisterende og nye, vedlikeholdes slik at byens befolkning kan ha glede av dem i generasjoner fremover. Tromsøhallen må prioriteres.
Sikre at allemannsretten blir fulgt, spesielt langs sjøen. Fjæra og strendene rundt om i kommunen er viktige rekreasjonsområder som brukes av mange.
At alle, uansett funksjonsnivå, nasjonalitet, legning og aldersgruppe får delta i en eller annen form for idrett og/eller friluftsaktivitet dersom de ønsker det.
Sette av arealer til idrett og aktivitet i fremtidige reguleringsplaner.
At skolene i større grad tas i bruk som bygg for aktivitet også utenom skoletid, for eksempel allidrettstilbud også for de minste barna som har ønske om organisert aktivitet, men som er for unge for andre organiserte idretter.
At frivillige lag og foreninger skal få leie kommunens tomme lokaler uten noen leiekostnader
Restaurere og gjenåpne Alfheim som svømmehall. Dette må ikke bety nedbygging av grøntområdene rundt og Alfheim-parken, og funksjonene til Alfheim aktivitetshus må sikres.
Bygge en ny ishall i Kroken eller på Kvaløysletta.
Videreutvikle Kroken Alpinpark som hovedanlegg for alpinsporten. Rødt er mot utbygging av Arctic Center.

Samiske Tromsø

Tromsø har alltid hatt en samisk befolkning, selv om den samiske kulturen i perioder har vært forsøkt usynliggjort. Rødt mener at samisk språk og kultur er en naturlig del av kommunen og identiteten til Tromsø som følgelig bør markeres på lik linje med det norske. Vi støtter samarbeidsavtalen med Sametinget, og mener at avtalen må følges opp med reelt innhold. Rødt mener også at kommunen skal melde seg inn i det samiske språkforvaltningsområdet.

Reindrifta, som en viktig samisk næringsvirksomhet og kulturbærer, er under stort arealpress. Beitearealer og trekkveier trues av utbygging. Rødt støtter kampen for fortsatt samisk næringsvirksomhet i Tromsø.

Rødt Tromsø vil:

At Romssa Sámi Viessu – Samisk Hus Tromsø får gode lokaler, og at det endelig blir en kunst- og kulturarena i Tromsø med tydelig samisk profil som også kan være et knutepunkt for samiske organisasjoner og mot andre urbefolkningsgrupper sine delegasjoner til Arktisk Råd.
At Tromsø kommune søker om å bli en del av forvaltningsområdet for samiske språk
At Tromsø kommune oppretter en kommunal handlingsplan for samisk språk og kultur for å bedre kunne følge opp innholdet i samarbeidsavtalen med Sametinget.
At samiskundervisningen i skolen og barnehagen ved Prestvannet skole styrkes, hvor det godt integrerte samiske miljøet bør beholdes.
At det opprettes permanent samisk klasse på ungdomstrinnet
At reindrifta sikres gode forhold for næringsutøvelse og sin rolle som en bærebjelke i den samiske kulturen.
Fullføre Strategi- og handlingsplanen mot rasisme og diskriminering, hvor det også skal fokuseres på det samiske perspektivet. Tiltak må iverksettes snarlig for å beskytte samiske elever og andre minoritetsgrupper i skoler og barnehager.

Solidaritetskommunen

Tromsø har i en årrekke vært en av landets ledende solidaritetsbyer, noe Rødt er stolte av. Det folkelige engasjementet for solidaritet er fortsatt svært sterkt. Rødt ser det som en viktig oppgave at kommunen skal være en sterk støttespiller, tilrettelegger og ressurs på dette feltet.

Rødt (RV) foreslo og fikk vedtatt at Gaza by skal være Tromsøs vennskapsby i 2001, og denne avtalen har skapt et sterkt solidarisk bånd mellom våre to byer. I tillegg til vennskapssamarbeidet med Gaza by har Tromsø vennskapsbyer over hele verden.

Rødt støttet å si opp avtalene med de russiske vennskapsbyene som følge av Russland sin invasjon av Ukraina.

Rødt har alltid satt internasjonalt solidaritetsarbeid, støttearbeid for asylsøkere og flyktninger, og antikrigsarbeid høyt på dagsordenen. I 2016 vedtok Tromsø kommune å boikotte varer fra okkuperte områder, med særlig vekt på varer produsert i Israel. Rødt Tromsø vil fortsette og intensivere boikott av varer fra okkuperte områder både i og utenfor kommunestyresalen.

Rødt ønsker at Tromsø skal være en åpen by, som aktivt bekjemper rasisme og som tar godt vare på minoriteter og innvandrere. For å oppnå dette trengs en aktiv og tilretteleggende politikk. Tromsø kommune må også fortsette å være en solidarisk by, og en tydelig pådriver for en mer solidarisk politikk nasjonalt og internasjonalt.

Rødt Tromsø vil:

At vennskapsbysamarbeidet mellom Tromsø og Gaza by videreføres, og at dette kontinuerlig følges opp med konkrete prosjekter til støtte for det palestinske folket
At Tromsø kommune erklærer seg som apartheid-fri sone og følger opp vedtaket fra 2019 om boikott av israelske varer og gjennomfører konkrete tiltak.
At Tromsø kommune, som har erklært seg som antirasistisk sone, må gjenspeile dette i hvordan vi mottar og arbeider for å støtte innvandrere, asylsøkere og flyktninger
At Tromsø kommune aktivt må rekruttere innvandrere til kommunale stillinger.
At det flerkulturelle fellesskapet i byen tas vare på og gis nødvendige ressurser
At det etableres et samlende internasjonalt hus i byen, der den omfattende solidaritets- og internasjonalt orienterte aktiviteten som finnes i Tromsø kan videreutvikles
At Tromsø kommune tar på alvor sin erklæring som atomvåpenfri sone, og ikke tar imot atomubåter og andre atomdrevne fartøy.
At kommunen må arbeide aktivt for en mer human asyl- og flyktningpolitikk.

En åpen og demokratisk kommune

Rødt fikk etter valget i 2015 gjennomslag for å gå tilbake til formannskapsmodellen. Byrådsmodellen medførte lukking av politiske prosesser og svekking av demokratiet. Kommunestyret var i stor grad tilsidesatt som øverste politiske ledelse. De folkevalgte hadde store vanskeligheter med tilgang på nødvendig informasjon og offentligheten ble i større grad utestengt fra den reelle politiske prosessen.

Kommunene har ansvar for store deler av velferdsstaten. Derfor er det alvorlig at kommunene over lang tid har fått flere oppgaver, samtidig som kommuneøkonomien er altfor stram. Kommunebudsjettene blir så lave at det kun er de lovpålagte oppgavene som kan gjennomføres, og noen ganger knapt nok det. Rødt mener at regjeringens finansiering av kommuneøkonomien er for lav og at kommunene må bli tilført midlene som behøves for å gi befolkningen et godt offentlig tilbud på alle områder. Den kommunale armoden fører til at innbyggerne ikke får gode nok tjenester, utslitte ansatte, utfordringer med rekruttering og at kommunen tvinges til å velge kortsiktige løsninger. Rødt mener budsjettene må gjenspeile de faktiske behovene innenfor hver sektor, og ikke underbudsjetteres, slik det særlig blir gjort innen helse- og omsorgssektoren.

Rødt Tromsø vil jobbe for:

Åpne demokratiske prosesser som sikrer vanlige folk reell innflytelse over vedtak som angår dem.
Å beholde formannskapsmodellen. Vi er mot parlamentarisme i kommunen.
At realitetene i kommunedriften blir synliggjort, og budsjetter gjenspeiler de faktiske behovene innenfor de ulike områdene.
At lønnsnivået til politikere og kommunens toppledelse senkes.
At politikere, de ansatte og innbyggerne mobiliseres til kamp for økte og tilstrekkelige økonomiske ressurser fra Stortinget, slik at politikken med underfinansiering av kommunene avsluttes.
At de tillitsvalgte og ansatte høres og får delta aktivt i de politiske prosessene.