Barselsomsorgen i nyliberalismens tid

Kronikk av Peder Joakimsen, førstekandidat for Rødt Tromsø

Først publisert i Nordnorsk Debatt 17.08.2023

Foto: Martin Eilertsen

Mødre har sett seg nødt til å skrive i avisa for å få fram sine traumatiske opplevelser. For få folk på jobb, plassmangel og svært korte liggetider har gjort at fødende uttaler at de ikke ønsker å føde barn ved UNN igjen. Jordmødre ved avdelinga bekrefter at arbeidssituasjonen er svært krevende. Dette er dramatisk, og spesielt siden det i denne situasjonen gikk liv tapt.

Det er legitimt å stille spørsmål ved forsvarligheten i sommerplanlegginga ved avdelinga. Spesielt da det er allment kjent at folk gjerne planlegger å få barn før fristen for barnehageopptaket går ut i september, og man samtidig vet at et svangerskap som regel tar 40 uker.

Det underliggende problemet er dog lenge kjent; Over 25 år med nyliberal politisk styring etter New Public Management-modellen (NMP). En politisk tvangstrøye som medfører kutt i det offentlige helsevesenet og byråkratisk tellekultur for å tilrettelegge for privatisering av de mest lukrative delene av helsevesenet. Til og med forskerne som fant opp NPM-modellen har i ettertid advart mot at denne politikken ikke fungerer, og i Skottland har man reversert den.

Konsekvensene er at vekslende Ap- og Høyrestyrte regjeringer har krevd at en stadig større andel av budsjettene til «helseforetakene» (et NPM-begrep) skal gå til «innkjøp» av tjenester hos private «tilbydere». Samtidig må sykehusene leve med ostehøvelkutt i hele organisasjonen.

Når da den største utgiftsposten ved sykehusene er de ansatte, skjønner de fleste hva som skjer: Kutt i faglige stillinger og dårligere lønnsoppgjør. Som igjen fører til økt arbeidsbelastning, sykefravær og til slutt, at folk slutter og oftest finner seg jobb i det private, hvor man slipper vakt, nattarbeid og akuttberedskap. Til bedre lønn.

Det er forståelig at fagfolk gjør dette valget, men det medfører vanskeligheter for de offentlige sykehusene, som mister sin viktigste ressurs, og kollegaene som må lære opp nye.

Men aller viktigst er selvfølgelig at det svekker selve helsetjenesten til de pasientene som sykehusene er nødt til å ta vare på.

Samtidig er budsjettene til helseforetakene bare blitt større. Hvorfor har vi da svekkete sykehus som får vansker med å ivareta oppgavene sine?

Jo, pengene går til administraskolen av det enorme byråkratiet som NPM medfører. Hver enkelt liten prosedyre, hver enkelt diagnose, hvert eneste pasientmøte skal registreres. For å kunne sette prislapp på «varen», som vi er blitt redusert til, vi som trenger helsetjenester. Da blir det nemlig mulig å «selge» hver enkelt «vare» eller «tjeneste» som anbud i et privat marked. Og det private markedet kan selv finne ut hva de vil gi «tilbud» om. Og da velger de seg ut det som gir mest mulig profitt, og det er ikke bestemødre med kompliserte tilstander, funksjonshemmede barn eller fødende.

Det å føde på normalt vis gir faktisk svært liten gevinst, så lite at det lønner seg å få dem ut døra raskest mulig. Beløpet sykehuset får utbetalt for å ha hjulpet et liv til verden blir ikke større om mor og barn ligger inne 2 eller 7 dager. Derfor ender vi opp med å ha noen av de korteste liggetider for mødre i hele verden.

Før helseforetaksreformen var det vanlig at mødrene lå inne i flere dager, slik at ammingen kom ordentlig i gang og rifter i underlivet o.l. var rimelig tilhelet og familien var klar til å ivareta barnet i sitt eget hjem.

I kommunevalget kan vi ikke gjøre stort med sykehusene, som jo er statlige «foretak». Men vi kan i hvert fall velge partier som vil sørge for en bedre barselomsorg i kommunen. For mødre som sliter med å få i gang amminga, barn med kolikk, eller som opplever traumer gjennom dårlige fødselsopplevelser på sykehuset.

Fødselsdepresjoner forekommer hyppigere enn vi tror, da behøver både mor og familien mye støtte.

Traumer som påvirker mor vil også påvirke barnet og man kan havne i en ond spiral.

Da behøves det lett tilgjengelige helsesykepleiere i det kommunale helsevesenet som kan dra på hjemmebesøk eller oppsøkes på helsestasjonen. Rødt ønsker å styrke barselsomsorgen i Tromsø, og vi mener det kan være på sin plass å gjeninnføre ordninga med familievikar der familien er i krise.