Program

Fylkestingsvalgprogram for Rødt Vestfold og Telemark 2019-2023

Vestfold og Telemark trenger Rødt på fylkestinget!

Rødt er et sosialistisk arbeiderparti. Sammen med vanlige arbeidsfolk vil vi jobbe for at det nye fylket skal bekjempe sosiale og økonomiske forskjeller og skape like muligheter for alle, uansett om hvor i fylket du bor.

Norge i dag er et kapitalistisk samfunn med økende forskjeller, som Rødt vil kjempe for å endre til det beste for flertallet av innbyggerne. Rødt sitt langsiktige mål er et klasseløst samfunn der mennesker og natur settes foran penger og profitt. Et samfunn som lager produkter folk har et reelt behov for, og der vårt arbeid ikke medfører ødeleggelse av naturen eller andre mennesker og deres levekår. Et samfunn hvor full kvinnefrigjøring er en avgjørende faktor for likeverd, likestilling og frihet for alle. Vi kjemper for et samfunn der det styrende prinsippet skal være “fra enhver etter evne til enhver etter behov”.

Rødt vil ha mer penger inn i fellesskapet sin kasse og tydeligere prioriteringer på hvordan pengene skal brukes. I Rødt sitt alternative statsbudsjett, foreslår vi betydelige økninger i tilbakeføringer fra stat til kommune- og fylkeskommune. I Norge blir det stadig større forskjeller i befolkningen. Dette oppstår i hovedsak på grunn av forskjell i eierskap. Arbeidslivet blir som en forskjells-maskin, når et mindretall eier arbeidsplassene, mens flertallet, arbeiderne, jobber for å skape profitt for eierne.

I Vestfold og Telemark ser vi at forskjellene kommer til uttrykk ved at det er stor forskjell på hvilke helsetjenester og andre viktige offentlige ytelser du har i nærheten, hvor langt du må reise for å komme på skole, hvordan veiene blir vedlikeholdt der du bor og hva slags kollektivtilbud du har. Det blir stadig flere fattige og disse får sine rettigheter undergravd.

Rødt vil et samfunn med mindre lønnsforskjeller. For fylkeskommunen betyr det bedre lønnsutvikling for ansatte i lavlønnsgrupper, tilbud om hele stillinger og at all utdanning som det offentlige tilbyr skal være gratis. I Vestfold og Telemark er det inntektsforskjeller mellom distrikt og sentrum, økt sentralisering vil forsterke denne utviklingen.

Rødt vil bruke plassene våre i fylkestinget til Vestfold og Telemark til å være pådrivere for en annen politikk enn dagens. Det beste med Norge viser at fellesskap fungerer. Derfor skal Rødt istedenfor arbeide for å styrke den offentlige videregående skolen, offentlig tannhelsen, kollektivtransporten og fylkesvegnettet.

Rødt stiller ikke til valg for å “styre over folk”, men for å styre med folk. Folkelig engasjement og innspill i og utenfor partiet, blir viktig når Rødt skal utvikle politikk i perioden framover.

Rødt vil videreutvikle vårt samarbeid med fagbevegelsen i det nye fylket. Fagbevegelsen er den viktigste krafta i kampen for et seriøst arbeidsliv og et mer rettferdig samfunn. Vi vil bygge på og videreutvikle de avtaler vi har med Fagforbundet i Telemark, FO Telemark, SL Telemark og det samarbeid vi har med Transportarbeiderforeningen Vestfold-Telemark, Fellesforbundet, LO Vestfold, LO Telemark og landbruksbevegelsen gjennom Bondelagene og Bonde- og småbrukerlagene. Vi ønsker å bruke avtalene og erfaringer fra det konstruktive samarbeidet til å videreutvikle Rødt Vestfold og Telemark sin politikk i fylkestinget. I tillegg vil vi jobbe for et sterkere samarbeid med andre viktige bevegelser som kvinnebevegelsen, antikrigsbevegelsen, miljøbevegelsen og den antirasistiske bevegelsen.

Det vil vil merkes at Rødt kommer inn i fylkestinget, kommune- og bystyrer i Vestfold og Telemark. Rødt skal kjempe for at alle skal ha like rettigheter uansett kjønn, legning, religion, etnisitet, funksjonsevne og klasse.

Sammen skaper vi et bedre og mer rettferdig Vestfold og Telemark!

Et reelt demokrati

Rødt ønsker en direktevalgt fylkeskommune, som har flere og tydeligere oppgaver. Det er behov for tre styringsnivåer; ei utvikling mot en tonivå-modell med kommuner kombinert med statlige regioner vil etter Rødt sitt syn svekke demokratiet og den folkevalgte styringa.

I norsk lovgivning er det nedfelt en rekke lover og regler som gir innbyggerne demokratiske rettigheter. Det omfatter tale-, trykke- og organisasjonsfrihet, og stemmerett ved hemmelige valg der en kan velge mellom flere partier. Også prinsippene i offentlighetsloven, forvaltningsloven, streikeretten og rettssikkerheten er grunnleggende demokratiske rettigheter. Dette er lover og forskrifter som Rødt vil forsvare. Et av de sterkeste angrepene på folks demokratiske rettigheter i Norge er innføring av EØS-avtalen og forsøket på å få Norge inn i EU.

Et levende lokaldemokrati vil si at innbyggerne får reell mulighet til å delta i avgjørelser som gjelder hverdagen og livsvilkårene deres. Det er viktig å holde på retten til like goder og rettigheter i form av likeverdige tjenestetilbud over hele landet. Rødt mener at staten skal fullfinansiere oppgaver som overføres til kommunene og fylkeskommunene. Samtidig må innbyggerne kunne delta aktivt i å utvikle lokalt tilpassede løsninger som ivaretar folks behov og er til det beste for fellesskapet.

Oppgaver og ansvar bør desentraliseres, slik at de løses nærmest mulig brukerne av velferdstjenestene. Oppgaver som krever stor grad av samordning mellom flere kommuner bør løses gjennom interkommunalt samarbeid, uten at dette må gå på bekostning av folkevalgt styring.

Rødt tar utgangspunkt i arbeiderklassens interesser og vil ha demokratisk kontroll over næringsliv, finansinstitusjoner, miljø og klimapolitikk. Demokratiet slik vi møter det i dag kommer til kort på mange viktige samfunnsfelt. Rødt vil utvide demokratiet lokalt, nasjonalt, og internasjonalt, slik at det sikrer en reell mulighet for folk selv til å forme egne liv. Arbeidsfolks rett til styring over egen arbeidssituasjon er en sentral del av demokratiet.

Privatisering av de offentlig oppgavene er undergraving av demokratisk kontroll. En offentlig sektor basert på rettferdighet, trygghet, åpenhet og demokratisk styring skal ikke bare være en mulighet, det er en rettighet. Det er innbyggernes behov som skal ligge til grunn for driften av all fylkeskommunalt eid virksomhet. For å sikre demokratisk og deltakende utvikling av de fylkeskommunale tjenestene må derfor beslutningene løftes ut av lukkede styrerom og inn i fylkestinget.

Rødt vil:

Justere delegasjonsreglement slik det blir større folkevalgt behandling og styring.
Ansattes organisasjoner skal ha tale og forslagsrett i alle råd og utvalg.
Innføre tiltak som gjør politiske beslutningsprosesser mer tilgjengelige og åpne for alle innbyggere. Dette vil også bidra til å kunne hindre korrupsjon
Opprettholde eller øke antallet folkevalgte representanter i fylkesting.
Utvikle prosesser der innbyggerne kan ta del i budsjettbehandlingen i fylkeskommunen.
Avholde flere folkeavstemninger
Retten til innsyn i offentlige dokumenter er et fundamentalt prinsipp for å styrke demokratiet. Derfor må det være et prinsipp i offentligheten at dokumenter som ikke inneholder sensitive opplysninger,skal være gratis og tilgjengelig for alle.
Prinsippet om offentlighet må utvides til å omfatte også offentlig eide bedrifter.
Alle virksomheter omfattet av offentlighetsloven må gjøre det enklest mulig å få innsyn i offentlige dokumenter.
Styrke økonomien i virksomheter omfattet av offentlighetsloven som gjør det praktisk mulig å følge opp prinsippene i loven.
Desentraliserte oppgaver og overføring av ansvar fra stat til fylkeskommune.
Etablere aktive lokaldemokratiske organ hvor barn og unge får rett og mulighet til reell innflytelse på saker som behandles.
Avvise parlamentarisme i fylkesting. Innfører av parlamentarisme i fylkeskommunen fører til flere heltidspolitikere, at opposisjonen mister innsyn i behandlinga av saker og at flere saker behandles uten offentlig innsyn. Derfor må formannskapsmodellen videreutvikles.
Åpne møter i alle offentlige styringsorgan og utvalg, med unntak for behandling av saker med lovbestemt taushetsplikt.
Styrke kommunale råd for mennesker med minoritetsbakgrunn.

Fylkeskommunens som eier og arbeidsgiver

Dagens arbeidsliv blir stadig mer brutalisert. Brutalt i form av økt fokus på profitt, økonomisk lønnsomhet og arbeidsgivers styringsrett. Arbeidsgiverne får mer makt og arbeiderklassen blir satt opp mot hverandre.

Fast ansatte erstattes med midlertidige, og tidligere fastlønnsordninger blir omgjort til provisjonsordninger.

Gjennom bruk av midlertidige arbeidskontrakter tvinges arbeidsfolk til å godta kutt i opparbeidede lønns- og arbeidsvilkår for å beholde jobben. Dette er sosial dumping og må bekjempes med alle midler. Kampen mot sosial dumping er ei forutsetning for å bevare fagbevegelsens styrke og dagens velferdsstat. Kampen mot anbudsutsetting og privatisering av offentlig sektor som en følge av EØS-avtalen blir en sentral oppgave for Rødt.

Rødt jobber for:

Ingen oppsigelser av ansatte i Fylkeskommunen i forbindelse med sammenslåing av Vestfold og Telemark
Overføre og videreutvikle stillingsbanken som Telemark Fylkeskommune har etablert til den nye Fylkeskommunen.
Kjempe for å unngå et direktørvelde i den nye fylkesadministrasjonen
Trygge, faste og hele stillinger. Det vil også bety økt grunnbemanning. Gode turnusordninger og bedre tilrettelagte ordninger for å øke stillingsprosent til 100%.
Videreføre og videreutvikle Skiens-/Telemarksmodellen mot sosialdumping i egenvirksomhet og gjennom innkjøpsordningen i det nye fylket.
Avvise bruk av nulltimerskontrakter og innleie fra bemanningsbyråer til all drift og byggeprosjekter i fylkeskommunen.
I samarbeid med ansatte i fylkeskommunal virksomhet arbeide for å innføre prøveprosjekter med 6 timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon.
Organisasjonsutvikling i fylkeskommunen må skje i samarbeid med ansatte på alle nivå og deres fagforeninger.
Tiltak som forkorter veien fra idé til vedtak, når det gjelder forslag fra ansatte som kan bidra til forbedringer av arbeidsmiljø og arbeidsrutiner ved den enkelte arbeidsplass, skal prøves ut.
Fylkeskommunene bør følge statens målsetting om at personer med nedsatt funksjonsevne skal utgjøre 5 prosent av alle nyansettelser.
Avvikle alle fylkeskommunale foretak (KF) og aksjeselskap. Alle aktiva tilbakeføres den fylkeskommunen som i utgangspunktet var rettmessig eier. Inntil avviklingen er gjennomført går Rødt inn for at fylkesting evt. fylkesutvalget skal utgjøre generalforsamlinga for heleide aksjeselskaper.
Avvikle interkommunale selskaper og heller satse på vertskommunemodellen.
Full offentlighet om alle styreverv, aksjeposter, økonomiske godtgjørelser og organisasjonsverv for alle politikere i fylkesting og utvalg.
Folkevalgte skal utøve aktiv eierskapsstyring gjennom generalforsamling.
Fylkesting skal etablere retningslinjer for god virksomhetsstyring av selskapene.
Folkevalgte skal etablere etiske retningslinjer for selskapene, herunder retningslinjer som angår miljø.
Folkevalgte skal etablere skriftlige rapporteringsrutiner mellom generalforsamling og fylkesting, der hvor disse ikke utgjør generalforsamling.
Folkevalgte skal etablere retningslinjer for anskaffelser for selskapene.
Folkevalgte skal gjennomføre regelmessige eierskapskontroller av selskapene.
Fylkeskommunen skal ikke kjøpe kabotasjekjøring, men bidra til forbud mot kabotasjekjøring inntil bransjeavtale og andre virkemidler for å regulere utenlandsk transport i Norge er på plass.
Kutte i politikergodtgjørelser og regulere disse etter grunnbeløpet i folketrygden.

Ta internasjonalt ansvar

EØS-avtalen undergraver arbeidsfolks rettigheter og norsk lov, og avtaleverk blir overprøvd av EØS domstolen.Internasjonal handel og samarbeid slik vi møter det i dag kommer til kort på mange viktige samfunnsfelt.EØS-avtalen er en av årsakene til det. Derfor vil Rødt bidra til en aktiv støtte til arbeidet med å melde Norge ut av EØS-avtalen.

Fylkeskommunen, kommune- og bystyrer må ha og forvalte aktivt et forsvarlig innkjøpsregelverk som vektlegger internasjonale konvensjoner og det må ikke kjøpes varer som er produsert av okkupanter på okkupert land, eller plasseres økonomiske ressurser i skatteparadis eller i virksomheter på okkuperte områder.

Rødt jobber for:

Innføring av et innkjøpsreglement som hindrer fylkeskommunen å plassere økonomiske ressurser i skatteparadis og handle varer eller tjenester som kommer fra okkupantstater
Aktiv motstand mot EØS-avtalen og overstyringen fra EU gjennom vår representasjon i fylkestinget
Et inkluderende fylke som legger til rette for bosetting og integrering av flyktninger og asylsøkere.
Etisk plassering av investeringer fra fylkeskommunen
Fylket som rasismefri sone
At fylkeskommunen signerer ICANs cities appeal for forbud mot atomvåpen.

Næringspolitikken – miljø- og klimapolitikk

For Rødt er det avgjørende at vi fører en politikk og fremmer en samfunnsutvikling som bidrar til en global, bærekraftig miljøpolitikk og en rettferdig fordeling av ressursene slik at vår velferd ikke undergraver andres rett til de samme godene vi bevilger oss selv.

Rødt jobber for et samfunn hvor naturens tålegrenser setter rammene for menneskelig aktivitet, ikke kapitalismens behov for stadig vekst. Vi nærmer oss eller har allerede overskredet flere av jordklodens tålegrenser. Naturressurser forbrukes for å oppnå kortsiktig profitt, uten tanke på framtidas generasjoner og deres livsgrunnlag. Vi har fremdeles tid til å skape et samfunn som tar hensyn til naturen og gir menneskene høy livskvalitet, men da må bruken av naturressurser styres innenfor rammene av naturens tålegrenser. Dette innebærer også å ta vare på naturmangfoldet og økosystemene, og redusere forurensing og utslipp av miljøgifter og andre skadelige stoffer i naturen.

Rødt jobber for at den rene vannkrafta skal nyttiggjøres i kraftforedlende industri og at eksporten av elektrisitet skal reduseres. Billig norsk vannkraft skal igjen bli et industripolitisk virkemiddel for å utvikle arbeidsplassene i norsk landbasert prosessindustri. Samtidig vil vi jobbe mot landbasert vindkraft slik det legges opp til i NVEs utbyggingsplaner og ta kampen mot kraftprofitørerne. Det grønne skiftet skjer gjennom offentlig satsning på ny industri og teknologi, ikke ved å slippe markedskreftene løs.

Fylkeskommunen er viktig som regional utvikler og har betydning for ressurser til næringsutvikling i distriktene. Fordeling av de regionale utviklingsmidlene må ikke settes bort til administrasjonen, men må være under politisk styring. Rødt jobber for en aktiv næringspolitikk som legger grunnlaget for enda flere arbeidsplasser i det nye fylket.

Mineralforekomstene i det nye fylket og i særdeleshet forekomsten av sjeldne jordartmetaller må sikres slik de kommer fellesskapet til gode. Næringspolitikken i fylket må bidra til at prosessindustrien også kommer inn på de nasjonale planer for industriutvikling.

Landbruksproduksjonen gjennom jord- og skogbruk må også fremheves i fylkets næringspolitikk.

Rødt vil:

Sikre at verdier og rettighetene til mineralforekomstene tilfaller fellesskapet
Styrke jordvernet ved å kreve konsesjonsbehandling ved opsjonsavtaler på all kjøp av matjord
Styrke landbrukets behov for støtte til sikring mot tørke og flom
Beholde et spredt utdanningstilbud for landbruket
Styrke fylkeskommunen som regional utvikler
Opprettholde regionale midler til de kommunale næringsfondene
Satse på resirkulering og miljøteknologi for å redusere deponering av farlig avfall
Ikke akseptere deponering av farlig avfall i Dalen gruver i Brevik eller på Langøya i Holmestrand, og jobber for snarlig avvikling og sanering.
Industrien må få langsiktige rimelige kraftavtaler, samtidig som det stilles krav til energisparing, bruk av grønn teknologi og at krafta brukes til produksjon
Fylkeskommunen må satse på bruk av fornybar energi
Økt videreforedling av norske råvarer framfor å eksportere disse arbeidsplassene til utlandet.
Stans i planene om storstilt norsk krafteksport. Nei til bygging av flere overføringslinjer og sjøkabler til utlandet
Frigjort kraft fra energieffektivisering og energisparing skal brukes til å erstatte fossilt brennstoff og til å utvikle nasjonal grønn industri
Omfattende satsing på kompetanseutvikling innen varmevekslere for luft, vann og jordvarme som energikilde og bruk av disse
Det må etableres et sterkere forskningssamarbeid mellom industrien og universitetene på mer klimavennlig produksjonsteknologi og prosesser. I ungdomsskolen og den videregående skolen må klima- og miljøforskning inn i pensum både i skolen og lærlingebedriftene
Myndighetene, industrien og forskningsmiljøene må etablere et samarbeid for å dra nytte av den høyteknologiske forskninga og produktutviklinga i petroleumsindustrien, og samarbeide med den arbeidskrafta som ikke lenger kan sysselsettes i denne industrien
Skrote NVE sine planer om storstilte vindmølleparker på land i det nye fylket. Rødt vil heller satse på offshore-vindmøller.
Jobbe for å bevare de fiskemottakene som eksisterer i fylket

Skolepolitikk – Videregående skole – Opplæring /Kompetanse

Skolen skal skape et læringsmiljø som stimulerer selvtilliten og lærelysten hos hver enkelt, slik at de blir i stand til å skaffe seg kunnskaper og ferdigheter.

Elevene skal både bli i stand til å delta i samfunnet og til å forme og endre det.

I dag er skolen best tilpasset elever med godt utdanna foreldre. I tillegg har kunnskapssynet de siste tiårene blitt mer og mer teoretisk orientert. Resultatet av dette er blant annet dårligere læring og mistrivsel for mange elever og høyt frafall i videregående.

Rødt vil bevare nærskoleprinsippet ved at inntak til videregående skole skal ikke være basert på hvem som har best karakterer. Kvalifiserte elever skal sikres plass på nærmeste skole som tilbyr studieretningen de søker hvis de ønsker det. Dette inntaksprinsippet vil også hindre en sentralisering av de videregående skolene. Rødt Vestfold og Telemark er imot alle former for konkurransebasert inntak til videregående skoler.

Bruken av nasjonale prøver og standardiserte tester for å måle kvaliteten på både elever og skoler er stadig økende. Dette ha ført til enda mer teoretisering og en undervisning retta inn mot prøveresultater, ikke læring.

Rødt mener at skolen skal legge like stor vekt på teoretisk og praktisk læring, og at skolen skal være et sted hvor alle kan kjenne seg igjen, delta og utvikle seg.

Yrkesfagelevene er framtidas fagarbeidere. Rødt vil satse på å gi fylkets yrkesfagelever en god og praktisk retta utdanning, med mål om lærlingplass for alle kvalifiserte elever. Gratisprinsippet må også gjelde på yrkesfag. Rødt vil jobbe for å øke utstyrsstipendet slik at alt av utstyr yrkesfagelevene trenger blir fullfinansiert.

Rødt vil:

Avvikle karakterbasert opptak og jobbe for en nærskole for alle.
Gratisprinsippet skal gjelde for hele skolesystemet, også for elever som tar privatisteksamen.
Fylkeskommunen skal tilby tilstrekkelig undervisning til elever som er meldt opp til privatisteksamen, for eksempel ved å utvide hospiteringsordningen ved eksisterende videregående skole.
Fjerne fraværsgrensa i videregående skole.
Skolene må ha lærerressurser utover et minimum, sånn at det raskt kan settes i gang tiltak for elever som trenger ekstra hjelp i kortere eller lengre perioder
Skolene må ta i bruk flere yrkesgrupper for å gi elevene et godt tilbud, for eksempel spesialpedagoger, miljøarbeidere og helsepersonell
På videregående skal det være maksimalt 20 elever på studieforberedende linjer og maksimalt 12 elever på yrkesfaglige linjer
Innføre lærlinggaranti i Vestfold og Telemark. Alle kvalifiserte yrkesfagelever skal få tilbud om lærlingplass.
Teorifagene på yrkesfag må knyttes til yrkesfagets særegenheter
Utstyrsstipendet må økes slik at det faktisk dekker utgiftene elevene har
Se på muligheten for å opprette et regionalt fond som kan dekke ekstrautgifter for elever som går yrkesfag.
Bedrifter som leverer til det offentlige skal ha lærlinger, både i bedriften og på kontrakter som inngås
Utvikle standardiserte kurs for lærlingbedrifter
Utstyrsparken ved skolene må være moderne og oppdatert for at utdanningen skal kunne være relevant for elevene
Skolehelsetjenesten må styrkes slik at nasjonale normer oppfylles
Helsesykepleier skal være tilgjengelig for elevene i løpet av skoledagen. Psykolog må tilknyttes skolehelsetjenesten
Det må være etter- og videreutdanningsordninger for ansatte, spesielt innen praktisk og kreativt læringsarbeid og bruk av digitale verktøy
Skoleassistenter skal få tilbud om fulle stillinger
Prøveprosjekter med leksefri skole uten lengre skoledag, for skoler som selv ønsker det.
Større elevmedvirkning i skolen, sånn at elevdemokratiet styrkes.
Prioritere oppussing/nybygg av videregående skoler i utkanten av fylket, deriblant i Holmestrand og Vest-Telemark [1]

Planstrategien - Areal-, Transport- og Samferdselsplan:

Et godt kollektivtrafikknett gjør behovet for privatbiler mindre og fører til lavere utslipp. Dette gir bedre folkehelse gjennom bedret trafikksikkerhet, redusert lokal luftforurensing og tilrettelegging for økt mosjon som del av transportsystemet. Samtidig er utbygging av et fungerende kollektivtilbud med på å knytte det nye fylket sammen og sikre fri og billig mobilitet for alle uavhengig av hvilket postnummer de har. Et samfunn med lavere utslipp av klimagasser har ikke nytte av mer motorveier, større flyplasser og andre investeringer som driver opp trafikken. Midlene vi i dag bruker på dette kan føres over til kollektivtrafikk. Vi må bygge høyhastighets jernbane framfor veiutvidelser, satse på sykkelfelt og gi buss, trikk og bane forrang i byene. Vi må legge til rette for et desentralisert arbeids- og tjenestetilbud.

Rødt går imot utvidelse av veikapasitet i byområdene. Planlagte motorveiprosjekter i byområdene må skrinlegges. Rødt går i stedet inn for omgjøring av bil-kjørefelt på eksisterende flerfeltsveger til bussfelt og eventuelt felt øremerket godstransport. Rødt mener dessuten at parkeringsarealet i byene må reduseres – en stor del av det bør omgjøres til grøntområder og byggetomter.

Rødt vil:

Transport- og arealpolitikken må utformes for å spare energi og natur.
Planleggingskapasiteten og den reelle planleggingen må tilbake i offentlig regi.
Utbyggerne og eiendomsspekulantene skal ikke kunne herje fritt, og etablerte kvalitetsnormer skal opprettholdes, både for den enkelte bolig og for hele strøket som det skal bygges.
Ved fortetting må det sikres nok grønne områder og fellesarealer.
Bevaring av eksisterende naturmiljøer, grøntområder og jordbruksjord i og rundt byer og tettsteder.
Infrastruktur og offentlige tilbud som skoler, idrettsanlegg og biblioteker skal være på plass før innflytting i nye boligområder.
Flere kollektivfelt
Styrke og elektrifisere fergetilbudet i kommunen
Fergeselskapene skal være driftet enten i kommunal eller fylkeskommunal regi.
Månedskort som gjelder både på buss og tog
Billig eller gratis kollektivtransport for unge under 25 og pensjonister
Fylkeskommunen må sjøl drive kollektivtrafikken i fylket
Et styrket samferdselstilbud i hele fylket, samferdselstilbudet må være så godt at det er et reelt alternativ også i utkantene
At jernbanen på strekninga Tønsberg-Stokke skal gå langs Jarlsberg-korridoren
Det må sikres at det går busser fra kollektivknutepunkter til områdene der det ligger store arbeidsplasser på tidspunkter som passer med arbeidsdagen i bedriftene.
Jobbe for en mer effektiv skoleskyssordning der det ikke kjøres tomme busser.

Helse- og Sykehuspolitikk

Rødt vil ha et solidarisk, offentlig finansiert og drevet helsevesen som er innrettet på å gi likeverdige tjenester til alle, uavhengig av alder, inntekt, personlige ressurser, sosial status, etnisk tilhørighet eller bosted. Både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten må kunne diagnostisere og behandle pasienter ved sykdom, skade eller andre hjelpebehov.

Vårt mål er et kunnskapsbasert og moderne helsevesen som er i stand til å møte, respektere og ta vare på folks behov i alle livsfaser. Derfor er det viktig å sikre at moderniseringen av helsesektoren ikke drives av private aktører på bekostning av det offentlige. Følgelig må det sikres at utvikling velferdsteknologi blir en offentlig oppgave og dermed gir like vilkår i hele regionen.

Vi ønsker et helsevesen som forebygger sykdom og skade der det er mulig. Helse og levealder henger tett sammen med klasseforskjeller. Rødt vil ha en helsepolitikk som reduserer disse forskjellene.

Kommunene og primærhelsetjenesten må rustes til å drive forebyggende fysisk og psykisk helsearbeid. Med helseforetaksmodellen som ble innført i 2001, er sykehusene underlagt styrings- og regnskapsprinsipper som er tilpasset privat næringsliv – ikke offentlige velferdstjenester.

Et forvokst helsebyråkrati og sentrale politikere legger større vekt på bedriftsøkonomiske prinsipper enn helsefaglige vurderinger. Som en følge av dette er kirurgisk akuttberedskap og fødetilbud redusert eller fjernet, og sykehus flere steder lagt ned eller gjort om til lokalmedisinske sentre.

Rødt vil ha sykehusene underlagt en åpen og demokratisk styringsmodell med folkevalgt kontroll. Sykehustilbud er infrastruktur og skal avgjøres politisk. Rødt mener hele befolkningen skal ha rett til et godt, offentlig helsetilbud etter behov.

Det finnes store sosiale forskjeller i helse. Rødt mener at inntekt og utdanning ikke skal bestemme hverken hvor gammel du blir eller hva slags helse du har. Derfor vil vi jobbe for at alle folkehelseprosjekter har en universell utforming og sosial profil. Folkehelsetiltak må være lett tilgjengelig for at de skal virke.

Rødt vil:

Reversere privatisering av velferdsgodene i samfunnet og holder fast på en offentlig demokratisk styrt modell for helsetjenester som møter folks behov
Avvikle foretaksmodellen og etablere folkevalgt styring av sykehusene i Vestfold og Telemark
Arbeide for en profittfri helsesektor. Ingen nye avtaler med velferdsprofitører. Eksisterende avtaler må sies opp så snart det er mulig.
Beholde en desentralisert tannhelsetjeneste og arbeide for å styrke den fylkeskommunale tannhelsetjenesten
Bevare eksisterende sykehus og tjenester og bekjempe sentralisering og sykehusnedleggelser.
Jobbe for at alle folkehelseplaner har en universell utforming og sosial profil

Mat og landbruk

Mat- og landbrukspolitikken si viktigaste oppgåve er å sikre innbyggarane tilgang på nok, trygg og næringsrik mat. For å oppfylle dette meiner Rødt at Noreg skal ha matsuverenitet, d.v.s. sjølve bestemme mat- og landbrukspolitikken vår.

Rødt vil auke matproduksjonen og sjølvforsyninga med grunnlag i våre eigne arealressursar. Då treng me eit moderne, effektivt og miljøvennleg landbruk, med god dyrevelferd, i heile landet.

Sentrale punkt i Rødt sin mat- og landbrukspolitikk:

Satse på det familiebaserte småskalalandbruket
Sikre kornlagring og såvarer for eitt års forbruk
Styrke jordvernet
Utnytte beiteressursane. Støtte til Stortingets rovdyrforlik og fylgje opp politisk vedtatte bestandsmål
Landbruket skal vera ein sentral del av omstillinga frå eit fossilt styrt næringsliv til eit næringsliv basert på fornybare naturressursar
Prioritere forsking og utvikling av produkt og verdikjeder som baserar seg på biologisk råstoff, som t.d. biodrivstoff og alternative proteinkjelder til dyrefôr

Distriktspolitikk

Noreg er rikt på naturressursar som historisk har vore grunnlag for verdiskaping og spreidd busetting. For Rødt er det eit mål å minske presset på byane og sikre ein infrastruktur, offentlege tenester, arealutnytting og ein økonomisk politikk som stimulerar verdiskaping og busetting i distrikta.

Ressursar me skal leva av i framtida fins i distrikta, fisk, kraftforedlande industri, landbruk, leverandør- og verftsindustri, matindustri, mineralar og vind- og vasskraft. Om Noreg skal ha verdiskaping utenom tenestesektoren, må me ha ein politikk som gjev verdikjeder av desse ressursane, og dermed skape grunnlag for busetting.

Rødt vil kjempe mot sentraliseringsiver og jobbe for levende distrikter i hele det nye fylket.

Sentrale punkt i Rødt sin distriktspolitikk:

Satse på trygge og gode kommunikasjonar i heile fylket framfor endå meir motorvegar i pressområda. Prioritere vedlikehald og utbetring av eksisterande vegar
Bygge ut fullverdig breiband i Vestfold og Telemark
Bygge «heile» samfunn i distrikta. Stoppe og reversere nedbygging av offentlege tenester, posten, politireforma, kommunereforma og regionreforma
Streng arealregulering rundt dei store byane
Bygge heile norske verdikjeder basert på nyutvikla teknologi
Bryte med statens pålegg om at all vekst og utvikling skal skje i byar og kommunesentra
At fylkeskommunen bruker sin innflytelse inn mot Stortinget for å sikre at flere arbeidsplasser legges til distriktene i det nye fylket
At utviklingsmidler til folkehelse, idrett, friluftsliv, kultur og kulturminner fordeles med tanke på å sikre aktivitet i hele fylket
Opprettholde og styrke næringsmiddelindustrien i fylket

Kulturpolitikk

Vestfold og Telemark er rik på kultur i vid forstand. Det går en historisk tråd mellom vikingene, bygdekulturen og arbeiderkulturen. Kultur er viktig for regionen vår, både som bærer av tradisjon og i formidling av fylket for tilreisende og fastboende. Ulike kulturutrykk skaper mange arbeidsplasser og er av stor verdi for Vestfold og Telemark.

På samme måte som det er viktig å ta vare på og formidle gammel kulturarv, er de nye kulturelle uttrykkene som skapes i møtet mellom ulike kulturer og ulike generasjoner viktig for vår felles kulturforståelse og i skapingen av ny kultur.

Kultur skaper tilhørighet, samhold og trivsel. Rødt ser på kultur i vid forstand som et offentlig ansvar.

Rødt ønsker et rikt og mangfoldig kulturliv hvor ulike uttrykk, profesjonelle og amatører i et mangfold gis mulighet til å utvikle seg og bli stimulert. Rødt vil jobbe for å styrke den offentlige støtten til lokal kultur. Gjennom dette kan det satses mer på både profesjonelle og amatører. I dette ligger støtte til gratis eller rimelig leie av lokaler til kulturaktiviteter.

For Rødt er det viktig med subsidiering som gjør kultur tilgjengelig også for de med lav inntekt. Alle lever i kulturen, alle skal ha tilgang på kulturell aktivitet og kulturelle uttrykk.