Program

Her finner du valgprogrammet for Rødt Vestfold og Rødt Telemark. Klikk her for å gå til Rødt Telemarks program

Fylkestingsvalgprogram for Rødt Vestfold 2023 - 2027

Rødt tar kampen mot Forskjells-Vestfold!

Vi lever i ei dyrtid med uvanlig høye priser på strøm, mat og drivstoff. Økte renter fører til økte boutgifter. Over 115 000 barn vokser opp i fattigdom i det rike Norge. Flere enn før tar imot mat fra ideelle organisasjoner. Samtidig har vi flere milliardærer enn noen gang, og staten tjener store penger på strømpriskrisa. Forskjellene mellom fattig og rik øker i rekordfart. Kampen mot Forskjells-Norge er Rødts hovedsak ved valget.

Rødt er et sosialistisk arbeiderparti som jobber for å bekjempe sosiale og økonomiske forskjeller og skape like muligheter for alle. Vi mener de største utfordringene vi står overfor i dag – voksende ulikhet og fattigdom, og menneskeskapte klimaendringer – er konsekvenser av at vi lever i et kapitalistisk samfunn. Vårt mål er et samfunn der hensynet til mennesker og natur går foran kapitalkreftenes behov for økonomisk vekst. Et samfunn der det styrende prinsippet skal være “fra enhver etter evne til enhver etter behov”.

Rødt vil styrke den demokratiske innflytelsen til folk og bevegelser som kan utgjøre krefter for forandring. Folkelig engasjement og innspill i og utenfor partiet, er viktig for Rødt

Rødt vil videreutvikle vårt samarbeid med fagbevegelsen - den viktigste krafta i kampen for et seriøst arbeidsliv og et mer rettferdig samfunn. I tillegg vil vi jobbe for et sterkere samarbeid med andre viktige bevegelser som kvinnebevegelsen, antikrigsbevegelsen, miljøbevegelsen og den antirasistiske bevegelsen.

Sammen skaper vi et bedre og mer rettferdig Vestfold!

Videregående opplæring

Rødt ønsker en videregående skole med fokus på kunnskap og nysgjerrighet fremfor karakterer og testing. Vi vil erstatte karakterer med tydelig og konkret tilbakemelding som legger vekt på faglige styrker og forbedringspotensiale. Lekser reproduserer forskjeller fordi elever ikke har de samme mulighetene til å få hjelp med leksene hjemme. Tid som brukes til å sjekke lekser stjeler dessuten tid fra ordinær undervisning. Derfor vil Rødt legge til rette for en leksefri skole.

Elever som faller utafor er et problem både for elevene sjøl, og for samfunnet. Derfor må skolenes sosialpedagogiske tilbud styrkes, med nok helsesjukepleiere, rådgivere og miljøterapeuter på alle videregående skoler. Med økt grunnbemanning vil skolene i større grad kunne ivareta elevene.

I dag belønnes de skolene som tar inn flere elever enn det er plass til. Fra fylkestinget vil Rødt jobbe med å påvirke statlige myndigheter til å endre finansieringsordninger for videregående opplæring.

Yrkesfagelevene er framtidas fagarbeidere. Rødt ønsker en god og praktisk retta undervisning, med mål om lærlingplass for alle kvalifiserte elever. Gratisprinsippet må også gjelde yrkesfag. Rødt vil jobbe for å øke utstyrsstipendet sånn at alt av utstyr blir fullfinansiert.

Rødt vil at elever skal få gå på den skolen som er nærmest seg. Rødt er imot enhver form for konkurransebasert inntak.

Rødt vil jobbe for:

• At fylkeskommunen skal nærme seg ei maksgrense på 20 elever på studieforberedende linjer og 12 elever på yrkesfaglige linjer.
• At gratisprinsippet skal gjelde for hele skolesystemet.
• At skolene skal ha grunnbemanning utover et minimum.
• At skolene tar i bruk flere yrkesgrupper for å gi elevene et godt tilbud, for eksempel spesialpedagoger, miljøterapeuter, barnevernspedagoger og helsesjukepleiere.
• Elevveiledere og miljøterapeuter skal få tilbud om fulle stillinger.
• Ansatte i skolen skal sikres gode etter- og videreutdanningsmuligheter.
• Innføre lærlinggaranti i fylket. Alle kvalifiserte yrkesfagelever skal få tilbud om lærlingplass.
• Tilby ulike veier til fagbrev, for eksempel gjennom opplæring i bedrift.
• Utstyrsparken ved skolene må være moderne og oppdatert for at utdanninga skal kunne være relevant for elevene.
• Skolehelsetjenesten må styrkes med flere ansatte. Helsesjukepleier skal være tilgjengelig for elevene gjennom hele skoledagen.
• At skolene får ressurser til å kunne tilby og tilrettelegge for daglig fysisk aktivitet for elevene
• At de videregående skolene fremdeles tilbyr et gratis måltid.
• Styrke elevdemokratiet.
• Styrke bibliotekene i den videregående skole, med nok bibliotekarer. Rødt ønsker at biblioteket er åpent i hele undervisningsdagen/kvelden.
• I samarbeid med fagforeningene og elevrådene jobbe for prøveprosjekter med andre vurderingsformer enn karakterer.
• At det tilrettelegges for leksefri skoler i Vestfold/Telemark

Trygge veier og et godt kollektivtilbud

Rødt vil prioritere trygge veier med gangvei og sykkelfelt fremfor nye, store motorveiutbygginger. I de store byområdene, der kollektiv er et godt alternativ, er det viktig å satse på innfartsparkeringer, skyttelbusser og et godt kollektivtilbud som passer med folks arbeidsdag eller skoledag. I distriktene, der det er vanskelig å opprettholde et hyppig kollektivtilbud, vil vi prioritere vedlikehold av veiene slik at de er trygge å bruke. For å gjøre det lettere for de som går og sykler, ønsker vi å satse på gangveier og sykkelfelt.

Rødt ønsker at fylkeskommunen drifter kollektivtrafikken i egenregi. Når bussene skal kjøres av et selskap som også skal tjene penger på å kjøre buss, så ser vi dessverre at det spares penger på både lønn, arbeidsvilkår og sikkerhet for bussjåførene. Frem til vi får flertall for å drifte kollektivtrafikken sjøl, vil vi kjempe for at anbudene har strenge krav til sikkerhet, samt bedre arbeidsvilkår for sjåførene.

Rødt vil jobbe for:

• Godt vedlikehold av eksisterende veinett fremfor nye utbygginger.
• Flere gangveier og sykkelfelt.
• Kollektivtrafikk i egenregi.
• Et rimeligere månedskort på kollektiv.
• Et styrka samferdselstilbud i distriktene, for eksempel gjennom bestillingstransport eller andre fleksible løsninger.
• At kollektivtilbudet skal være et reelt alternativ også for de som jobber helg og turnus.
• Gode løsninger for skyttelbuss til togstasjonene og andre knutepunkter.
• At vi beholder ordninga der alle ungdommer får tilbud om skoleskyss, uansett på hvilken side av E18 de bor.
• Sikker sykkelparkering på knutepunkter
• At fylkeskommunen er en aktiv pådriver for å sikre et godt togtilbud i fylket, og en utbygging av dobbeltspor til Skien

Næringsutvikling, naturvern og klimatiltak

Rødt vil føre en politikk som bidrar til en global, bærekraftig miljøpolitikk og en rettferdig fordeling av ressursene.

Vi jobber for et samfunn hvor naturens tålegrenser setter rammene for menneskelig aktivitet, ikke kapitalismens behov for stadig vekst. Vi nærmer oss eller har allerede overskredet flere av jordklodens tålegrenser. Naturressurser forbrukes for å oppnå kortsiktig profitt, uten tanke på framtidas generasjoner og deres livsgrunnlag. Vi må ta vare på naturmangfoldet og økosystemene, og redusere forurensing og utslipp av miljøgifter og andre skadelige stoffer i naturen.

Rødt jobber for at vannkrafta skal nyttiggjøres i kraftforedlende industri og at krafteksporten skal reduseres. Det grønne skiftet skjer gjennom offentlig satsing på ny industri og teknologi, ikke ved å slippe markedskreftene løs.

Rødt jobber for en aktiv næringspolitikk som legger grunnlaget for enda flere arbeidsplasser i hele fylket.

Landbruksproduksjonen gjennom jord- og skogbruk må også fremheves i fylkets næringspolitikk.

Rødt vil jobbe for:

• Å styrke jordvernet og at fylkeskommunen utøver strengt jordvern i sine arealplaner.
• Å beholde et spredt utdanningstilbud for landbruket.
• Å styrke fylkeskommunen som regional utvikler.
• Å styrke det interkommunale arbeidet med å redde Oslofjorden.
• Opprettholde regionale midler til de kommunale næringsfondene.
• Satsing på forskning og utvikling, som er viktig for å gi nye arbeidsplasser i fylket vårt i fremtiden.
• Å satse på resirkulering og miljøteknologi for å redusere deponering av farlig avfall.
• Å ikke akseptere deponering av farlig avfall i Dalen gruver i Brevik eller på Langøya i Holmestrand, og jobber for snarlig avvikling og sanering.
• At industrien skal få langsiktige rimelige kraftavtaler, samtidig som det stilles krav til energisparing, bruk av grønn teknologi og at krafta brukes til produksjon.
• At fylkeskommunen satser på bruk av fornybar energisom solceller og energieffektivisering i egne bygg.
• Å si nei til arealkrevende utbygging av kraftproduksjon i naturen, det være seg vindkraft på land, i fjæra eller til havs, eller solcelleparker. Kraftproduksjon bør bygges på brukt jord.
• Å bevare de fiskemottakene som eksisterer i fylket.
• Å styrke midlene for tilrettelegging, inkludering og redusert utenforskap.

Demokrati i fylkeskommunen

Rødt vil styrke demokratiet i fylkeskommunen. Vi vil gi flytte makt fra byråkrater i administrasjonen til de folkevalgte, og vi vil styrke innbyggernes mulighet til medvirkning og innflytelse.

Privatisering av offentlige oppgaver er undergraving av demokratisk kontroll. En offentlig sektor basert på rettferdighet, trygghet, åpenhet og demokratisk styring skal ikke bare være en mulighet, det er en rettighet. Det er innbyggernes behov som skal ligge til grunn for driften av all fylkeskommunalt eid virksomhet. For å sikre demokratisk og deltakende utvikling av de fylkeskommunale tjenestene må derfor beslutningene løftes ut av lukkede styrerom og inn i fylkestinget.

Rødt vil:

• Jobbe for at alle prinsipielle saker skal bestemmes av folkevalgte, ikke byråkrater
• Gi partsorganisasjonene LO og NHO talerett i fylkets politiske utvalg. På sikt jobbe for en ordning der tillitsvalgte i enkeltforbund er representert i relevante utvalg.
• Gjøre politiske beslutningsprosesser mer tilgjengelige og åpne for alle innbyggere, blant annet ved å involvere innbyggere og organisasjonsliv aktivt i budsjett- og planprosesser, og ved å ha «åpen post» der innbyggere og organisasjoner kan legge frem saker ved starten av alle møter i folkevalgte organer
• Avholde folkeavstemninger ved særskilt viktige saker.
• Jobbe for meroffentlighet i fylkeskommunen og i selskaper som fylkeskommunen eier, som sikrer innbyggerne innsyn i politiske prosesser også utover det som er lovpålagt. Blant annet bør fylkeskommunen tilslutte seg e-innsyn, som gir journalister bedre verktøy for innsyn i saksbehandlinga.
• Styrke medvirkningsrådenes innflytelse ved å sikre automatisk møte- og talerett i folkevalgte organer når disse behandler saker som også behandles i rådene.

​Fylkeskommunens som eier og arbeidsgiver

Fylkeskommunen har svært mange ansatte. For Rødt er det viktig å være en best mulig arbeidsgiver for de ansatte, og sikre best mulig arbeidsvilkår. Det betyr blant annet: faste og hele stillinger, gode muligheter for kompetanseheving og videreutdanning, en ledelseskultur bygd på tillit og et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet.

Fylkeskommunen må også sikre at selskaper som leverer varer og tjenester til fylkeskommunen er seriøse, og har skikkelige lønns- og arbeidsvilkår. Særlig i byggebransjen er sosial dumping og ulovlig innleie store problemer. Seriøsitetsbestemmelser - Skiens/Telemarksmodellen - må kontinuerlig forbedres for å fange opp utviklinga i arbeidslivet.

Rødt jobber for:

• Trygge, faste og hele stillinger. Det vil også bety økt grunnbemanning. Gode turnusordninger og bedre tilrettelagte ordninger for å øke stillingsprosent til 100%.
• Å i samarbeid med ansatte arbeide for å innførepilotprosjekter med 6 timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon.
• At organisasjonsutvikling i fylkeskommunen må skje i samarbeid med ansatte på alle nivå og deres fagforeninger.
• At fylkeskommunene bør følge statens målsetting om at personer med nedsatt funksjonsevne skal utgjøre 5 prosent av alle nyansettelser.
• At fylket ansetter folk med minoritetsbakgrunn, folk med hull i CV og andre grupper som opplever diskriminering i arbeidsmarkedet.
• Å avvikle alle fylkeskommunale foretak (KF) og aksjeselskap.
• Å avvikle interkommunale selskaper og heller satse på interkommunale samarbeid med vertskommunemodellen.
• Full offentlighet om alle styreverv, aksjeposter, økonomiske godtgjørelser og organisasjonsverv for alle politikere i fylkesting og utvalg.
• At fylkestinget skal utøve aktiv eierskapsstyring gjennom generalforsamling.
• At fylkestinget skal etablere retningslinjer for god virksomhetsstyring og etiske retningslinjer for selskapene.
• At folkevalgte skal gjennomføre regelmessige eierskapskontroller av selskapene.
• Å kutte i politikergodtgjørelser og regulere disse etter grunnbeløpet i folketrygden.

Helse, tannhelse og folkehelse:

Rødt vil ha et solidarisk, offentlig finansiert helsevesen. Dette skal gi likeverdige tjenester til alle, uavhengig av alder, inntekt, personlige ressurser, sosial status, etnisk tilhørighet eller bosted. Målet til Rødt er et kunnskapsbasert og moderne helsevesen som er i stand til å møte, respektere og ta vare på folks behov i alle livsfaser. For å få til det må vi sikre at moderniseringa av helsesektoren ikke drives av private aktører på bekostning av det offentlige.

Helse og levealder henger tett sammen med klasseforskjeller. Rødt vil ha en helsepolitikk som reduserer disse forskjellene og et helsevesen som jobber med å forebygge sykdom og skade der det er mulig. Inntekt og utdanning skal ikke bestemme hvor gammel du blir eller hva slags helse du har. Folkehelsetiltak skal ha universell utforming med en sosial profil og må være lett tilgjengelige for å virke. Breddeidretten er en viktig folkehelseaktør som når ut til mange. Fysisk aktivitet og idrett kan bidra til inkludering og mangfold, uansett sosial bakgrunn.

Rødt mener at tennene er en del av kroppen, og vi jobber for at tannhelse skal sidestilles med resten av kroppen når det gjelder prinsippet om gratis helsetjenester. Vi vil jobbe for rimelig tannhelse i fylkeskommunen.

I dag er sjukehusene organisert som foretak, med økonomireglement som om de skulle vært et privat firma. Dette gir dårligere demokratisk styring, og et sjukehustilbud som fokuserer for mye på økonomi og for lite på god behandling. Rødt mener fylkestinget skal bruke sin innflytelse for å jobbe for at sjukehusene igjen blir underlagt demokratisk kontroll.

Rødt vil jobbe for:

• At fylkeskommunen tilbyr så rimelig tannhelsetjenester som mulig, og jobber for at denne gradvis blir gratis.
• Et desentralisert og tilgjengelig tannhelsetilbud.
• At fylkeskommunen tilbyr grunnleggende tannhelsehjelp til papirløse.
• At fylkeskommunen er en aktiv partner for kommunene for å få på plass gode folkehelsetiltak.
• Flere regionale idrettsanlegg i Vestfold/Telemark.
• At de regionale idrettsanleggene som fylkeskommunen støtter bygges med strenge miljøkrav.
• Gode støtteordninger til idretten og frivilligheten, med mål om å gjøre tilbudene tilgjengelig for alle, uavhengig av inntekt og funksjonsnivå.

Kultur

Vestfold/Telemark har et rikt kulturliv som vi må ta vare på og støtte. Rødt kjemper for en solidarisk kulturpolitikk som sikrer at god kultur er tilgjengelig for alle. Kulturpolitikken bør bidra til å styrke lokalt fellesskap gjennom felles opplevelser, felles aktiviteter og felles kulturarv. Fylkeskommunen har en viktig rolle i å legge til rette for gode kulturarenaer, både for de som skal utøve og oppleve kultur.

Alle bør få tilgang til å oppleve kultur uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, språk, helse, funksjonsevne, alder eller geografi. Raudt ønsker å styrke kultursatsinga i fylkeskommunen og forhindre at kultur blir en salderingspost i fylkesøkonomien. Skolen har en viktig rolle som formidler av kunnskap, ferdigheter og verdier knytta til kunst og kultur. Vi trenger derfor en vidaregåande skule der de estetiske faga står sterkt..

Kunst- og kulturuttrykk har en verdi i og for seg sjøl og er ikke primært en vare på et marked. Stor grad av kommersialisering svekker kunstens innhold og kvalitet. Derfor er det viktig å opprettholde stipender og støtteordninger som sikrer mangfold.

Rødt ønsker et rikt og mangfoldig kulturliv hvor ulike uttrykk, profesjonelle og amatører, gis mulighet til å utvikle seg og bli stimulert. Rødt vil fortsette å jobbe for å styrke den offentlige støtta til lokal kultur. Gjennom dette kan det satses mer på både profesjonelle og amatører. I dette legger vi støtte til gratis, eller rimelig leie av, lokaler til kulturaktiviteter.

Frivillighet spiller en viktig rolle i samfunnet ved å gi arenaer for samhandling og fellesskap, personlig utvikling og bedre helse. Tilgjengelighet og rimelig priser er viktig for å sikre at alle kan delta på aktiviteter, spesielt for de med lav inntekt. Å delta i aktiviteter, enten det er i idrett, kultur eller frivilligheten, kan bidra til å motvirke ensomhet, depresjon og inaktivitet.

Rødt vil:

• Jobbe for flere fylkeskommunale kunstnerstipend.
• At museer der fylkeskommunen er eier skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av inntekt, bakgrunn eller funksjonsvariasjon.
• At fylkeskommunen skal være en trygg og god partner for kulturinstitusjoner og arrangementer i vårt fylke.
• Kjempe for å få vikingarven inn på UNESCOs verdensarvliste.
• Sikre læremidler og undervisningsmateriell på begge målformer.
• Støtte initiativ til å ta vare på lokalt talemål.
• Jobbe for at alle som vil drive med kultur og musikk, i alle aldre, har egna lokaler til opplæring, øving, utøving og en arena å vise seg fram på.
• Gi det frivillige kulturlivet andre, bedre rammer enn primært prosjektmidler, slik at det blir mulig å planlegge og sikre utvikling og nyskaping over tid.
• Gjøre det mulig for alle barn å delta i organiserte fritidsaktiviteter uavhengig av økonomi, språk, helse og funksjonsevne ved å støtte gode samarbeidsavtaler mellom fylkeskommunen og frivilligheten som sikrer lavterskeltilbod på barnas premisser med kunnskap fra frivilligheten.
• Opprette et eget folkemusikkarkiv for Vestfold som kan sikre trygg forvaltning av innsamla materiale, og sørge for videre innsamling og formidling av folkemusikk i regionen. Vestfold er i dag en av få regioner i landet som mangler et regionalt folkemusikkarkiv, og er en region med tradisjonsmusikk som også bør bli ivaretatt.
• Jobbe for at fylkeskommunen har gode stipendordninger for utøvende kunstnere i alle kunstarter.
• Arbeide imot alle forsøk på å svekke arbeidstakernes stillingsvern i kultursektoren, kreve rett til hele og faste stillinger, og kjempe imot bruk av kontraktører og vikarbyråer.
• At fylkeskommunen har en ordning der elever med særskilt aktivitet eller prestasjoner innen musikk, dans eller drama, kan få tilleggspoeng ved dokumentasjon, lignende ordningen for idrettslinjer.

Internasjonal solidaritet

Rødt vil jobbe for at fylkeskommunen tar internasjonalt ansvar, og fører en etisk og solidarisk politikk gjennom investeringer og innkjøp. Vi vil også at fylkeskommunen skal uttale seg om særlig viktige internasjonale spørsmål, for å sikre en påvirkning på regjeringa nedenfra gjennom folkevalgte organer.

Gjennom EØS-avtalen legger EU begrensninger på norsk sjølråderett. Rødt vil jobbe for at fylkeskommunen skal utfordre EØS-avtalen fremfor å la den begrense det demokratiske handlingsrommet.

Rødt jobber for:

• Solidariske innkjøps- og investeringsreglementer som hindrer fylkeskommunen å plassere økonomiske ressurser i skatteparadis og handle varer eller tjenester som kommer fra okkupantstater som Israel, Marokko og Russland.
• Aktiv motstand mot EØS-avtalen og overstyringa fra EU gjennom vår representasjon i fylkestinget
• Et inkluderende fylke som legger til rette for bosetting og integrering av flyktninger og asylsøkere. Styrke fylkeskommunens rolle og innflytelse i dette.
• At fylkeskommunen signerer ICANs cities appeal for forbud mot atomvåpen.
• at fylkeskommunen bruker sin eiermakt i Innovasjon Norge slik at Innovasjon Norge ikke bruker penger og ressurser på å tilrettelegge for næringsvirksomhet i stater som begår grove menneskerettighetsbrudd

Fylkestingsvalgprogram for Raudt Telemark 2023 - 2027

Raudt tar kampen mot Forskjells-Telemark!

Vi lever i ei dyrtid med uvanleg høge prisar på straum, mat og drivstoff. Auka renter fører til auka buutgifter. Over 115 000 barn veks opp i fattigdom i det rike Noreg. Fleire enn før tek imot mat frå ideelle organisasjonar. Samstundes har vi fleire milliardærar enn nokon gong, og staten tenar store pengar på straumpriskrisa. Skilnadane mellom fattig og rik auker i rekordfart. Kampen mot Forskjells-Noreg er Raudts hovudsak ved valet.

Raudt er eit sosialistisk arbeidarparti som jobbar for å bekjempe sosiale og økonomiske skilnadar og skape like moglegheiter for alle. Vi meiner dei største utfordringane vi står overfor i dag – voksande ulikheit og fattigdom, og menneskeskapte klimaendringar – er konsekvenser av at vi lever i eit kapitalistisk samfunn. Vårt mål er eit samfunn der omsynet til menneske og natur går foran kapitalkreftenes behov for økonomisk vekst. Eit samfunn der det styrande prinsippet skal vera “frå einkvar etter evne til einkvar etter behov”.

Raudt vil styrke den demokratiske innflytelsen til folk og rørsler som kan utgjera krefter for endring. Folkeleg engasjement og innspel i og utanfor partiet, er viktig for Raudt

Raudt vil vidareutvikle vårt samarbeid med fagrørsla - den viktigaste krafta i kampen for eit seriøst arbeidsliv og eit meir rettferdig samfunn. I tillegg vil vi jobba for eit sterkare samarbeid med andre viktige rørsler som kvinnerørsla, antikrigsrørsla, miljørørsla og den antirasistiske rørsla.

Sammen skapar vi eit betre og meir rettferdig Telemark!

Videregående opplæring

RøRaudtdt ønsker en videregående skole med fokus på kunnskap og nysgjerrighet fremfor karakterer og testing. Vi vil erstatte karakterer med tydelig og konkret tilbakemelding som legger vekt på faglige styrker og forbedringspotensiale. Lekser reproduserer forskjeller fordi elever ikke har de samme mulighetene til å få hjelp med leksene hjemme. Tid som brukes til å sjekke lekser stjeler dessuten tid fra ordinær undervisning. Derfor vil Rødt legge til rette for en leksefri skole.

Elever som faller utafor er et problem både for elevene sjøl, og for samfunnet. Derfor må skolenes sosialpedagogiske tilbud styrkes, med nok helsesjukepleiere, rådgivere og miljøterapeuter på alle videregående skoler. Med økt grunnbemanning vil skolene i større grad kunne ivareta elevene.

I dag belønnes de skolene som tar inn flere elever enn det er plass til. Fra fylkestinget vil Raudt jobbe med å påvirke statlige myndigheter til å endre finansieringsordninger for videregående opplæring.

Yrkesfagelevene er framtidas fagarbeidere. Raudt ønsker en god og praktisk retta undervisning, med mål om lærlingplass for alle kvalifiserte elever. Gratisprinsippet må også gjelde yrkesfag. Raudt vil jobbe for å øke utstyrsstipendet sånn at alt av utstyr blir fullfinansiert.

Raudt vil at elever skal få gå på den skolen som er nærmest seg. Raudt er imot enhver form for konkurransebasert inntak.

Raudt vil jobba for:

• At fylkeskommunen skal nærme seg ei maksgrense på 20 elever på studieforberedende linjer og 12 elever på yrkesfaglige linjer.
• At gratisprinsippet skal gjelde for hele skolesystemet.
• At skolene skal ha grunnbemanning utover et minimum.
• At skolene tar i bruk flere yrkesgrupper for å gi elevene et godt tilbud, for eksempel spesialpedagoger, miljøterapeuter, barnevernspedagoger og helsesjukepleiere.
• Elevveiledere og miljøterapeuter skal få tilbud om fulle stillinger.
• Ansatte i skolen skal sikres gode etter- og videreutdanningsmuligheter.
• Innføre lærlinggaranti i fylket. Alle kvalifiserte yrkesfagelever skal få tilbud om lærlingplass.
• Tilby ulike veier til fagbrev, for eksempel gjennom opplæring i bedrift.
• Utstyrsparken ved skolene må være moderne og oppdatert for at utdanninga skal kunne være relevant for elevene.
• Skolehelsetjenesten må styrkes med flere ansatte. Helsesjukepleier skal være tilgjengelig for elevene gjennom hele skoledagen.
• At skolene får ressurser til å kunne tilby og tilrettelegge for daglig fysisk aktivitet for elevene
• At de videregående skolene fremdeles tilbyr et gratis måltid.
• Styrke elevdemokratiet.
• Styrke bibliotekene i den videregående skole, med nok bibliotekarer. Rødt ønsker at biblioteket er åpent i hele undervisningsdagen/kvelden.
• I samarbeid med fagforeningene og elevrådene jobbe for prøveprosjekter med andre vurderingsformer enn karakterer.
• At det tilrettelegges for leksefri skoler i Vestfold/Telemark

Trygge vegar og eit godt kollektivtilbod

Raudt vil prioritera trygge vegar med gongveg og sykkelfelt framfor nye, store motorvegutbyggingar. I die store byområda, der kollektiv er eit godt alternativ, er det viktig å satse på innfartsparkeringar, skyttelbussar og eit godt kollektivtilbod som passar med folksarbeidsdag eller skuledag. I distrika, der det er vanskeleg å oppretthalde eit hyppig kollektivtilbod, vil vi prioritere vedlikehald av vegane slik at dei er trygge å bruka. For å gjere det lettare for dei som går og syklar, ønsker vi å satse på gangvegar og sykkelfelt.

Raudt ønsker at fylkeskommunen driftar kollektivtrafikken i eigenregi. Når bussane skal kjørast av eit selskap som også skal tene pengar på å kjøre buss, så ser vi diverre at det spares pengar på både løn, arbeidsvilkår og sikkerhet for bussjåførene. Frem til vi får flertall for å drifte kollektivtrafikken sjøl, vil vi kjempe for at anbudene har strenge krav til tryggeik, samt betre arbeidsvilkår for sjåførane.

Raudt vil jobba for:

• Godt vedlikehald av eksisterande vegnett framfor nye utbyggingar.
• Fleire gangvegar og sykkelfelt.
• Kollektivtrafikk i eigenregi.
• Eit rimelegare månadskort på kollektiv.
• Eit styrka samferdselstilbod i distrikta, til dømes gjennom bestillingstransport eller andre fleksible løsningar.
• At kollektivtilbodet skal vera et verkeleg alternativ også for dei som jobbar helg og turnus.
• Gode løsningar for skyttelbuss til togstasjonane og andre knutepunktar.
• Trygg sykkelparkering på knutepunkter
• At fylkeskommunen er ein aktiv pådrivar for å sikre et godt togtilbud i fylket, og ein utbygging av dobbeltspor til Skien

Næringsutvikling, naturvern og klimatiltak

Raudt vil føre en politikk som bidrar til en global, bærekraftig miljøpolitikk og en rettferdig fordeling av ressursene.

Vi jobber for et samfunn hvor naturens tålegrenser setter rammene for menneskelig aktivitet, ikke kapitalismens behov for stadig vekst. Vi nærmer oss eller har allerede overskredet flere av jordklodens tålegrenser. Naturressurser forbrukes for å oppnå kortsiktig profitt, uten tanke på framtidas generasjoner og deres livsgrunnlag. Vi må ta vare på naturmangfoldet og økosystemene, og redusere forurensing og utslipp av miljøgifter og andre skadelige stoffer i naturen.

Raudt jobber for at vannkrafta skal nyttiggjøres i kraftforedlende industri og at krafteksporten skal reduseres. Det grønne skiftet skjer gjennom offentlig satsing på ny industri og teknologi, ikke ved å slippe markedskreftene løs.

Raudt jobber for en aktiv næringspolitikk som legger grunnlaget for enda flere arbeidsplasser i hele fylket.

Mineralforekomstene i fylket og i særdeleshet forekomsten av sjeldne jordartmetaller må sikres sånn at de kommer fellesskapet til gode. Næringspolitikken i fylket må bidra til at prosessindustrien også kommer inn på de nasjonale planer for industriutvikling.

Landbruksproduksjonen gjennom jord- og skogbruk må også fremheves i fylkets næringspolitikk.

Raudt vil jobba for:

• Å styrke jordvernet og at fylkeskommunen utøver strengt jordvern i sine arealplaner.
• Å beholde et spredt utdanningstilbud for landbruket.
• Å styrke fylkeskommunen som regional utvikler.
• Å styrke det interkommunale arbeidet med å redde Oslofjorden.
• Opprettholde regionale midler til de kommunale næringsfondene.
• Satsing på forskning og utvikling, som er viktig for å gi nye arbeidsplasser i fylket vårt i fremtiden.
• Å satse på resirkulering og miljøteknologi for å redusere deponering av farlig avfall.
• Å ikke akseptere deponering av farlig avfall i Dalen gruver i Brevik eller på Langøya i Holmestrand, og jobber for snarlig avvikling og sanering.
• At industrien skal få langsiktige rimelige kraftavtaler, samtidig som det stilles krav til energisparing, bruk av grønn teknologi og at krafta brukes til produksjon.
• At fylkeskommunen satser på bruk av fornybar energisom solceller og energieffektivisering i egne bygg.
• Å si nei til arealkrevende utbygging av kraftproduksjon i naturen, det være seg vindkraft på land, i fjæra eller til havs, eller solcelleparker. Kraftproduksjon bør bygges på brukt jord.
• Å bevare de fiskemottakene som eksisterer i fylket.
• Å styrke midlene for tilrettelegging, inkludering og redusert utenforskap.

Demokrati i fylkeskommunen

Raudt vil styrke demokratiet i fylkeskommunen. Vi vil flytte makt frå byråkratar i administrasjonen til dei folkevalte, og vi vil styrke innbyggjaranes moglegheit til medvirkning og innverknad.

Privatisering av offentlege oppgåver er undergraving av demokratisk kontroll. Ein offenteig sektor basert på rettferd, tryggleik, åpenhet og demokratisk styring skal ikke berre vera ein moglegheit, det er en rett. Det er innbyggjaranes behov som skal ligge til grunn for drifta av all fylkeskommunalt eid verksomhet. For å trygge demokratisk og deltakande utvekling av dei fylkeskommunale tjenestane må difor beslutningane løftas ut av lukka styrerom og inn i fylkestinget.

Raudt vil:

• Jobba for at alle prinsipielle saker skal bestemmes av folkevalte, ikkje byråkratar
• Gi partsorganisasjonane LO og NHO talerett i fylkets politiske utval. På sikt jobbe for ein ordning der tillitsvalte i enkeltforbund er representert i relevante utval.
• Gjera politiske beslutningsprosessar meir tilgjengelige og opne for alle innbyggjere, blant anna ved å involvera innbyggjere og organisasjonsliv aktivt i budsjett- og planprosessar, og ved å ha «åpen post» der innbyggjere og organisasjonar kan leggje fram saker ved starten av alle møter i folkevalte organer.
• Avholde folkeavstemningar ved særskilt viktige saker.
• Jobba for meiroffentlegheit i fylkeskommunen og i selskap som fylkeskommunen eige, som sikrer innbyggjarane innsyn i politiske prosessar også utover det som er lovpålagt. Blant anna bør fylkeskommunen tilslutte seg e-innsyn, som gir journalister betre verktøy for innsyn i saksbehandlinga.
• Styrke medverkingsrådas innflytelse ved å sikre automatisk møte- og talerett i folkevalte organer når desse behandlar saker som også behandlas i råda.

​Fylkeskommunens som eier og arbeidsgiver

Fylkeskommunen har svært mange ansatte. For Rødt er det viktig å være en best mulig arbeidsgiver for de ansatte, og sikre best mulig arbeidsvilkår. Det betyr blant annet: faste og hele stillinger, gode muligheter for kompetanseheving og videreutdanning, en ledelseskultur bygd på tillit og et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet.

Fylkeskommunen må også sikre at selskaper som leverer varer og tjenester til fylkeskommunen er seriøse, og har skikkelige lønns- og arbeidsvilkår. Særlig i byggebransjen er sosial dumping og ulovlig innleie store problemer. Seriøsitetsbestemmelser - Skiens/Telemarksmodellen - må kontinuerlig forbedres for å fange opp utviklinga i arbeidslivet.

Rødt jobber for:

• Trygge, faste og hele stillinger. Det vil også bety økt grunnbemanning. Gode turnusordninger og bedre tilrettelagte ordninger for å øke stillingsprosent til 100%.
• Å i samarbeid med ansatte arbeide for å innførepilotprosjekter med 6 timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon.
• At organisasjonsutvikling i fylkeskommunen må skje i samarbeid med ansatte på alle nivå og deres fagforeninger.
• At fylkeskommunene bør følge statens målsetting om at personer med nedsatt funksjonsevne skal utgjøre 5 prosent av alle nyansettelser.
• At fylket ansetter folk med minoritetsbakgrunn, folk med hull i CV og andre grupper som opplever diskriminering i arbeidsmarkedet.
• Å avvikle alle fylkeskommunale foretak (KF) og aksjeselskap.
• Å avvikle interkommunale selskaper og heller satse på interkommunale samarbeid med vertskommunemodellen.
• Full offentlighet om alle styreverv, aksjeposter, økonomiske godtgjørelser og organisasjonsverv for alle politikere i fylkesting og utvalg.
• At fylkestinget skal utøve aktiv eierskapsstyring gjennom generalforsamling.
• At fylkestinget skal etablere retningslinjer for god virksomhetsstyring og etiske retningslinjer for selskapene.
• At folkevalgte skal gjennomføre regelmessige eierskapskontroller av selskapene.
• Å kutte i politikergodtgjørelser og regulere disse etter grunnbeløpet i folketrygden.

Helse, tannhelse og folkehelse:

Raudt vil ha eit solidarisk, offentleg finansiert helsevesen. Dette skal gi likeverdige tenester til alle, uavhengig av alder, inntekt, personlege ressursar, sosial status, etnisk tilhørigheit eller bustad. Målet til Raudt er eit kunnskapsbasert og moderne helsevesen som er i stand til å møta, respektere og ta vare på folks behov i alle livsfaser. For å få til det må vi sikre at moderniseringa av helsesektoren ikkje drivas av private aktørar på bekostning av det offentlege.

Helse og levealder heng tett i hop med klasseforskjellar. Raudt vil ha ein helsepolitikk som reduserer desse forskjellane og eit helsevesen som jobbar med å forebygge sjukdom og skade der det er mogleg. Inntekt og utdanning skal ikkje bestemma kor gamal du blir eller kva slags helse du har. Folkehelsetiltak skal ha universell utforming med ein sosial profil og må vera lett tilgjengelege for å verke. Breddeidretten er ein viktig folkehelseaktør som når ut til mange. Fysisk aktivitet og idrett kan bidra til inkludering og mangfald, uansett sosial bakgrunn

Raudt meiner at tennene er ein del av kroppen, og vi jobbar for at tannhelse skal sidestillas med resten av kroppen når det gjel prinsippet om gratis helsetenester. Vi vil jobba for rimeleg tannhelse i fylkeskommunen som er tilgjengeleg også i distriktane.

I dag er sjukehusa organisert som foretak, med økonomireglement som om dei skulle vore eit privat firma. Dette gir dårlegare demokratisk styring, og et sjukehustilbod som fokuserer for mykje på økonomi og for lite på god behandling. Raudt meiner fylkestinget skal bruke sin innflytelse for å jobbe for at sjukehusa igjen blir underlagt demokratisk kontroll.

Raudt vil jobba for:

• At fylkeskommunen tilbyr så rimelege tannhelsetenester som moglig, og jobbar for at denne gradvis blir gratis.
• Eit desentralisert og tilgjengeleg tannhelsetilbod.
• At fylkeskommunen tilbyr grunnleggjande tannhelsehjelp til papirløse.
• At fylkeskommunen er ein aktiv partner for kommunane for å få på plass gode folkehelsetiltak.
• Fleire regionale idrettsanlegg i Vestfold/Telemark.
• At dei regionale idrettsanlegga som fylkeskommunen støttar byggjes med strenge miljøkrav.
• Gode støtteordningar til idretten og frivilligheita, med mål om å gjere tilboda tilgjengelege for alle, uavhengig av inntekt og funksjonsnivå.

Kultur

Vestfold/Telemark har et rikt kulturliv som vi må ta vare på og støtte. Rødt kjemper for en solidarisk kulturpolitikk som sikrer at god kultur er tilgjengelig for alle. Kulturpolitikken bør bidra til å styrke lokalt fellesskap gjennom felles opplevelser, felles aktiviteter og felles kulturarv. Fylkeskommunen har en viktig rolle i å legge til rette for gode kulturarenaer, både for de som skal utøve og oppleve kultur.

Alle bør få tilgang til å oppleve kultur uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, språk, helse, funksjonsevne, alder eller geografi. Raudt ønsker å styrke kultursatsinga i fylkeskommunen og forhindre at kultur blir en salderingspost i fylkesøkonomien. Skolen har en viktig rolle som formidler av kunnskap, ferdigheter og verdier knytta til kunst og kultur. Vi trenger derfor en vidaregåande skule der de estetiske faga står sterkt..

Lokalt, nedarva talemål er av den viktigaste kulturarven me har. Dialektene i Telemark er et viktig identitetsmerke, og den plassen nynorsk språk har som et naturlig, skriftlig uttrykk for at dialektene må bli styrka.

Kunst- og kulturuttrykk har en verdi i og for seg sjøl og er ikke primært en vare på et marked. Stor grad av kommersialisering svekker kunstens innhold og kvalitet. Derfor er det viktig å opprettholde stipender og støtteordninger som sikrer mangfold.

Rødt ønsker et rikt og mangfoldig kulturliv hvor ulike uttrykk, profesjonelle og amatører, gis mulighet til å utvikle seg og bli stimulert. Rødt vil fortsette å jobbe for å styrke den offentlige støtta til lokal kultur. Gjennom dette kan det satses mer på både profesjonelle og amatører. I dette legger vi støtte til gratis, eller rimelig leie av, lokaler til kulturaktiviteter.

Frivillighet spiller en viktig rolle i samfunnet ved å gi arenaer for samhandling og fellesskap, personlig utvikling og bedre helse. Tilgjengelighet og rimelig priser er viktig for å sikre at alle kan delta på aktiviteter, spesielt for de med lav inntekt. Å delta i aktiviteter, enten det er i idrett, kultur eller frivilligheten, kan bidra til å motvirke ensomhet, depresjon og inaktivitet.

Rødt vil:

• Jobbe for flere fylkeskommunale kunstnerstipend.
• At museer der fylkeskommunen er eier skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av inntekt, bakgrunn eller funksjonsvariasjon.
• At fylkeskommunen skal være en trygg og god partner for kulturinstitusjoner og arrangementer i vårt fylke.
• Kjempe for å få vikingarven inn på UNESCOs verdensarvliste.
• Styrke nynorsk som opplæringsspråk og bruksspråk i fylkeskommunen.
• Følge opp den vedtatte målbruksplanen.
• Sikre læremidler og undervisningsmateriell på begge målformer.
• Støtte initiativ til å ta vare på lokalt talemål.
• Jobbe for at alle som vil drive med kultur og musikk, i alle aldre, har egna lokaler til opplæring, øving, utøving og en arena å vise seg fram på.
• Gi det frivillige kulturlivet andre, bedre rammer enn primært prosjektmidler, slik at det blir mulig å planlegge og sikre utvikling og nyskaping over tid.
• Gjøre det mulig for alle barn å delta i organiserte fritidsaktiviteter uavhengig av økonomi, språk, helse og funksjonsevne ved å støtte gode samarbeidsavtaler mellom fylkeskommunen og frivilligheten som sikrer lavterskeltilbod på barnas premisser med kunnskap fra frivilligheten.
• Opprette et eget folkemusikkarkiv for Vestfold som kan sikre trygg forvaltning av innsamla materiale, og sørge for videre innsamling og formidling av folkemusikk i regionen. Vestfold er i dag en av få regioner i landet som mangler et regionalt folkemusikkarkiv, og er en region med tradisjonsmusikk som også bør bli ivaretatt.
• Jobbe for at fylkeskommunen har gode stipendordninger for utøvende kunstnere i alle kunstarter.
• Arbeide imot alle forsøk på å svekke arbeidstakernes stillingsvern i kultursektoren, kreve rett til hele og faste stillinger, og kjempe imot bruk av kontraktører og vikarbyråer.
• At fylkeskommunen har en ordning der elever med særskilt aktivitet eller prestasjoner innen musikk, dans eller drama, kan få tilleggspoeng ved dokumentasjon, lignende ordningen for idrettslinjer.

Internasjonal solidaritet

Raudt vil jobba for at fylkeskommunen tar internasjonalt ansvar, og fører ein etisk og solidarisk politikk gjennom investeringar og innkjøp. Vi vil også at fylkeskommunen skal uttale seg om særleg viktige internasjonale spørsmål, for å sikre en påverknad på regjeringa nedanfrå gjennom folkevalte organer.

Gjennom EØS-avtalen legg EU begrensningar på norsk sjølråderett. Raudt vil jobba for at fylkeskommunen skal utfordre EØS-avtalen fremfor å la den begrense det demokratiske handlingsrommet.

Raudt jobbar for:

• Solidariske innkjøps- og investeringsreglementer som hindrer fylkeskommunen å plassere økonomiske ressurser i skatteparadis og handle varer eller tenester som kommer fra okkupantstatar som Israel, Marokko og Russland.
• Aktiv motstand mot EØS-avtalen og overstyringa frå EU gjennom vår representasjon i fylkestinget
• Eit inkluderande fylke som leggjer til rette for busetting og integrering av flyktningar og asylsøkere. Styrke fylkeskommunens rolle og innverknad i dette.
• At fylkeskommunen signerer ICANs cities appeal for forbod mot atomvåpen.
• at fylkeskommunen bruker sin eigarmakt i Innovasjon Norge slik at Innovasjon Norge ikkje bruker pengar og ressurser på å tilrettelegge for næringsvirksomhet i statar som begår grove menneskerettsbrudd.