Utbyggingsavtale for datasenter i Skien - hvem er motparten?

For å beholde mest mulig av verdiskapinga fra datasenteret, er det viktig at både folkevalgte og folket for øvrig går grundig inn i hvem avtalemotparten egentlig er og hva slags virksomhet de driver. Folkevalgte i Skien skal ta de beslutningene som er best for innbyggerne, og for å ta de rette beslutningene må vi ha god kunnskap.

Når vi kjører fra Nylende mot Hoppestad passerer vi Skiens største industriarbeidsplass. Svære skilter med "ABB" skinner mot oss i store bokstaver flere steder langs det ganske store industriområdet, hvor det jobber 650 mennesker.

Fortsetter vi nordover langs Valebøveien vil vi om noen år kanskje se et industrianlegg på Gromstul som er veldig mye større enn det på Nylende, men det vil ikke være et eneste skilt der som røper at det er Google som driver anlegget. Det vil ikke være så mange som har arbeidsplassen sin der heller, kanskje et sted mellom 100 og 200 mennesker.

Selv om Google sitt anlegg på Gromstul vil sysselsette ganske få mennesker, kommer verdiskapinga i anlegget til å være enormt mye større enn i ABBs anlegg på Nylende. Grunnlaget for den verdiskapinga er vår felles vannkraft, og Google kommer til å bruke mye av den krafta.

Kjernevirksomheten til Google kan oppsummeres ganske kort og greit: de driver med datainnsamling, databehandling og salg av målretta reklame. Det er dette som gir verdiskapinga, og det er dette de bruker store datasentre til.

Det blir mye penger av denne virksomheten, veldig mye penger. Googles moderselskap Alphabet Inc hadde i 2019 en omsetning på godt og vel 1.500 milliarder norske kroner. Til sammenlikning var de samla inntektene på det norske statsbudsjettet i 2019 på 1.400 milliarder kroner. Det sier en del om maktforholdet i verden i dag, og det er dette selskapet vi har som motpart i avtalen vi inngår nå.

På bunnlinja hadde Alphabet Inc et resultat på rundt 330 milliarder kroner. Fordeler vi det jevnt på alle de 20 datasentrene Google hadde i 2019, får vi en verdiskaping per anlegg på drøyt 16 milliarder kroner i året. Dette er så klart et veldig grovt estimat gjort av en amatør, men det gir oss i alle fall en liten pekepinn på hvor mye Google kan tjene på anlegget i Skien.

Verdiskapinga i anlegget blir antakelig veldig stor, men den kommer til å bli kanalisert gjennom Nederland og Irland til Bermuda slik Google pleier å gjøre det. Skatteinntekten blir helt marginal. Kommunen har også fjerna eiendomsskatt for tomta, regjeringa har fjerna maskinskatten og Google kommer til å få strøm med redusert el-avgift.

Vi er i ferd med å få et anlegg som bruker en betydelig andel av vår felles vannkraft til verdiskaping, med et forholdsvis ubetydelig antall arbeidsplasser og marginalt med skatteinngang for kommunen og staten. Håpet er at såkalte "synergieffekter" gjør at andre enn Google etablerer seg i kommunen.

Og her ligger utfordringa vår: vi må legge rammevilkår som sørger for at så mye som mulig av verdiskapinga forblir i lokalmiljøet, og vi må legge til rette for at disse "synergieffektene" faktisk slår til. Kanskje bør vi kreve at Google legger til rette for dette, sånn som den norske stat gjorde da eventyret i Nordsjøen starta for 50 år siden? At Skiensmodellen fikk en sentral plass i utbyggingsavtalen er et første skritt i den retninga.

Vi er enige om målet: vi vil ha flere industriarbeidsplasser og vi vil beholde så mye som mulig av verdiskapinga i Skien. La oss ikke bli blenda av at selskapet som er på vei til Skien heter Google, de kommer uansett ikke til å være synlige i lokalmiljøet. La oss jobbe sammen om de løsningene som skal til for å nå de måla som er best for Skiens befolkning. Den jobben starter med å skaffe seg grundig kunnskap om hva vi er på vei inn i.