Google kommer til Skien

Dette maktforholdet illustreres godt i et intervju med ordfører Hedda Foss Five: «Det er en bransje som opererer veldig annerledes, og alt i prosessen har vært taushetsbelagt. Det er bare noen få som har visst det hos oss og i Statkraft. Ingen av den vi har møtt, sier hvem de er eller hvem de representerer. Jeg har vært med på alt jeg har blitt spurt om, og presentert på engelsk og ikke stilt noen spørsmål. Hvem som har vært hvem, har jeg ikke visst før nylig».

Det er ingen overdrivelse å si at det glitra i øynene til de fleste politikere i Skien da planene for et datasenter i Skien så dagens lys. Når området på Gromstul skulle omreguleres, så skjedde det mot en stemme i bystyret (Rødt). Her skjedde veldig mye veldig raskt uten at vi visste så mye om konsekvensene. Vi inviterte et selskap som har rykte for å være verdensledende i skatteunndragelse, og vi visste lite i om hva Skien som kommunen ville få tilbake ved en slik etablering.

Når Google kommer hit for å etablere et datasenter dreier det seg om penger og fortjeneste. Det er da vi må «lokke» med gunstige betingelser. Her gikk stat og kommune inn for å legge forholda til rette som det heter på politikerspråket. De blei gjort vedtak i Stortinget om redusert el-avgift for datasentre, og å fjerne maskinskatten. Skien kommune vedtok å ikke legge eiendomsskatt på anlegget. At de kan reklamere med at energien de bruker er grønn og fornybar er en del av merkevarebyggingen til selskapet.

Men hva er det vi får oppe på Gromstul? Google har kjøpt et skogsområde på 2000 mål fra godseier Løvenskjold. TA skriver i en artikkel 26. september at godseieren vil få omtrent 300 millioner for salg av tomta, uten å betale noe skatt. Her ser vi hvordan det å eie eiendom og skogsarealer kan føre til enorme arbeidsfrie inntekter når det blir til en vare i et marked, og at felleskapet (Skien kommune) ikke får noe tilbake til sin befolkning. Et system med 80% skatt på slike inntekter ville vært rimelig. Dette beløpet tilsvarer omtrent det Skien kommune trenger for å bygge et nytt Ibsen-bibliotek.

Nå skal det investeres store beløp på Rød transformatorstasjon. Det bygges ny bro på Hoppestad, og Skien kommune har bevilga 11,5 millioner til infrastruktur. El-forbruket på et fullt utbygd datasenter (500 MW) kan bli i størrelsesorden 2-4 % den den totale el-produksjonen fra vannkraft i Norge.

Anlegget skal kjøles ned med kaldt vann fra Norsjø, og en del av vannet tilsettes kjemikalier og returneres til Norsjø. Vi må få en grundig faglig konsekvensutredning på hva dette utslippet vil bety for livet i Norsjø og drikkevannskilden vår.

Hva er årsaken til at et stort flertall i bystyre i Skien er så ivrige for å få etablert et datasenter? Det handler om arbeidsplasser, næringsvirksomhet og skatteinntekter for kommunen. I en anleggsperiode på ca. 10 år vil det føre til stor aktivitet i byggebransjen. Det store behovet for arbeidskraft vil føre til tilstrømning av arbeidere utenfor vår region, og sikkert også økt salg for lokalt næringsliv. Når anlegget skal driftes, vil sannsynligvis Google ha behov for rundt 200 ansatte.

Og så snakkes det mye om såkalte «synergieffekter» av en slik etablering. Det henvises til Luleå i Sverige. Men ingen vet hvordan dette skal skje, eller hvor mange arbeidsplasser vi kan få. Derfor kan vi bare håpe på at alle pengene kommunen har brukt på etableringa, og alle de gode betingelsene Google har fått, skal gi mer enn rundt 200 arbeidsplasser.

Hvordan tjener Google penger? De samler inn detaljerte data om min og din adferd ved å overvåke alt vi gjør på nettet. De følger oss også gjennom hele dagen ved hjelp av data fra mobiltelefonene våre. Våre opplevelser og våre handlinger er Googles viktigste råvare. Denne råvaren bruker Google til å kartlegge og forutsi vår adferd og hva vi kommer til å gjøre i framtida. Pengesterke grupper, religiøse sekter o.l. kan bruke dette til å påvirke oss på individnivå. Vi er i overvåkningskapitalismens tidsalder.

Det kan virke som vi får mye «gratis» fra Google. Vi kan søke på nettet, vi får flotte kart, vi deler bilder, vi får epost og vi ser interessante eller morsomme videoer på Youtube. Mange opplever at dette gjør livet lettere og enklere, men for Google er dette verktøy for å utvinne den gratis råvaren som er informasjon om min og din adferd.

Olje under bakken og vannfall er eksempler på gratis råvarer som først blir verdifulle under en kapitalistisk vareproduksjon når de kan bearbeides og selges som oljeprodukter og elektrisitet i et marked. 

Slik er det også med data om vår adferd. Dataene kjøres gjennom datamodeller som vil forutsi vår framtidige adferd. Det er dette datasentre brukes til. Så selges kunnskapen om vår framtidige adferd på et marked til selskaper som ønsker å påvirke oss, for eksempel til å kjøpe deres varer eller tjenester. De kan også selges som opplysninger til noen som vil bruke det til å styre vår adferd, for eksempel ved politiske valg. Her ligger det meste skjult for innsyn.

Verdien av denne varen, kunnskapen om framtidig adferd, kommer fram når vi ser på markedsverdien Google. Aksjene er nå verdt ufattelige 1.116.000.000.000 dollar. Hvis vi sammenligner, er oljeselskapet Statoil (nå Equinor) verdt mindre enn 5 % av verdien av Google.

At verden er slik skrudd sammen at private firmaer kan bli så store og få så stor makt, er et demokratisk og fordelingsmessig problem. At en godseier kan tjene så mye på å selge en utmarkstomt, strider også mot sunn fornuft og hvordan verdier burde bli fordelt.

Alt tyder på at Google kommer til Skien. Da blir vår oppgave å stille krav slik at felleskapet får mest mulig igjen for en slik etablering. Vi må jobbe nasjonalt og internasjonalt for å få til et skatteregime der inntektene kan komme tilbake til samfunnet. Vi må også jobbe lokalt for at Google tar et samfunnsansvar i kommunen hvor de etablerer seg.

Vi må også sørge for at Google tar et skikkelig klima- og miljøansvar. Vi bør se på om energimengdene i form av varmt vann kan brukes til dyrking av grønnsaker eller bli et oppvarma badeanlegg. Vi bør få et togstopp i tilknytting til anlegget slik at vi begrenser biltrafikken. Og vi bør vurdere om vi kan stille krav til at takene på anlegget bør dekkes av grønne av planter, eller av solceller m.m.

Så må vi jobbe fram et system der slike selskaper og den makt de har blir styrt demokratisk.

Rune Mathisen og Ragnar Steinstad