Datasenter i Skien på fellesskapets premisser

De fleste politiske partier er villige til å strekke seg svært langt for at en virkelig stor aktør som Facebook, Google, Apple, Microsoft eller Amazon velger å etablere seg i Skien. I april i år arrangerte NHO en konferanse om et "hyperskala" datasenter i Grenland. Her tok de deltakende politiske partiene til orde for å fjerne både eiendomsskatt, el-avgift og andre skatter for å friste de store amerikanske selskapene. Skien kommune, Telemark Fylkeskommune og Løvenskiold Fossum har oppretta et selskap som jobber med prosjektet, og vi må anta at det offentlige vil bidra en del for å få til etableringa.

De store amerikanske IT-selskapene føler ikke noe spesielt ansvar for å bygge datasenter i Skien eller andre steder i Norge. De store amerikanske IT-selskapene bygger datasenter der hvor de får de beste vilkåra. Om de ikke vi får det som de vil, så bygger de et annet sted. Enkelt og greit. På den måten kan det bli dem, og ikke våre folkevalgte, som legger premissene for hvordan det skal legges til rette for næringsvirksomhet i kommunen.

Det er anslått at Google hadde en inntekt i Norge på 2,5 milliarder kroner i fjor. Av denne inntekten betalte de 2,9 millioner kroner i skatt. Facebook hadde en inntekt på 1,5 milliarder kroner i Norge, og av dette betalte de puslete 486.000 kroner i skatt. Til sammenlikning hadde Yara Porsgrunn inntekter på 2,1 milliarder og betalte 285 millioner i skatt i 2016. De store amerikanske IT-selskapene henter mye penger ut fra det norske samfunnet, men de unndrar inntektene fra beskatning ved å kanalisere pengene gjennom skatteparadiser som Jersey og Bermuda.

Et stort datasenter er svært kraftkrevende, og tar mye plass. Norge kan tilby rimelig, stabil og fornybar energi til et slikt datasenter. Det er dette vi kan friste med når vi forsøker å lokke en av de store amerikanske IT-selskapene til Skien, og det er en ettertraktet vare. Driften av et datasenter, selv et som er i størrelsen "hyperskala", gir ikke mange arbeidsplasser i seg selv. Skien kommune viser til Luleå, og satser på det de kaller en "ketchupeffekt". Vi vet at byggefasen vil sysselsette mange, men når bygginga er ferdig er det ikke veldig godt dokumentert hvor mange arbeidsplasser vi kan forvente å sitte igjen med. Det er stor forskjell på hvor mange et datasenter sysselsetter, og hvor mange et datasenter sysselsetter i nærområdet.

De store amerikanske IT-selskapene ønsker å høste av de ressursene som gir dem mest profitt. Nå vil de høste av våre felles energiressurser, men de vil helst ikke bidra tilbake til samfunnet gjennom betaling av skatter og avgifter. I tillegg er det stor usikkerhet rundt hvor mange arbeidsplasser de vil skape i lokalsamfunnet, og hvordan miljøkonsekvensene av etableringa vil bli. Planen om et "hyperskala" datasenter i Skien kan ha stor betydning for kommunens innbyggere. Våre folkevalgte må søke etter svar på alle kritiske spørsmål, sånn at vi sikrer at våre natur- og energiressursene brukes på dem som tar et skikkelig ansvar for fellesskapet.

• Hvor mye vil fellesskapet bidra til datasenter-prosjektet gjennom direkte tilførsel av midler og lettelser i skatter og avgifter?
• Hvilke grep tar kommunen for å sikre at etableringa av et datasenter skjer på fellesskapets premisser?
• Vil de folkevalgte stille krav når de byr frem naturressursene våre til de store amerikanske IT-selskapene, for å sørge for at disse bidrar tilbake til fellesskapet?
• Skien kommune forventer at et datasenter vil gi 4000 arbeidsplasser, hvordan har de kommet frem til det tallet?
• Hvordan jobbes det med å sikre at et datasenter ikke får negative konsekvenser for Bøelva og de nærliggende naturområdene?

For Rødt Skien
Rune Mathisen
Ragnar Steinstad