Datasenter for Bill og Bob
Tidligere i vinter skrev vi på vegne av partiet Rødt en artikkel hvor vi stilte en rekke kritiske spørsmål rundt etablering av et stort datasenter i Skien. Nå har lederen av selskapet "Site Telemark", som jobber med etableringa av datasenteret, latt seg intervjue av TA. Vi får vite at han har én bok i bokhylla si og er opptatt av å skritte opp avstanden til nærmeste McDonalds, men vi tror at det kan være viktigere ting å få belyst i denne saken. Det er på tide å stille flere spørsmål.
Lederen av "Site Telemark" har god kontroll på avstanden til McDonalds, men når det kommer til miljøspørsmål blir han nokså uklar. Han snakker om at det er gjennomført mange befaringer hvor de har truffet på både "mange ting og ingenting". Vi lurer fælt på hvilke ting han har truffet på, men heldigvis er det i følge lederen utarbeidet flere "rapporter som beskriver konsekvensene objektivt". Hvor finner vi disse rapportene?
Hovedutvalg for teknisk sektor behandla datasenter-saken i et møte den 30. januar. I rådmannens innstilling til saken vises det til et notat fra Norconsult, og rådmannen konkluderer med at datasenteret vil ha "betydelige negative konsekvenser for naturmangfold, kulturminner, friluftslivet, landskapsbilde og skogbruk". Har det blitt laga en grundig og objektiv rapport som behandler miljøkonsekvensene av prosjektet? Vi er spesielt bekymra for den verdifulle Bøelva med sin unike forekomst av elvemuslinger.
Både rådmannen og lederen av "Site Telemark" er en klimaoptimister. Det er fint, men å argumentere for datasenter-prosjektet som et unikt klimaprosjekt holder ikke. Klimagevinsten det skrytes av, med reduksjon i CO2-utslipp fordi det brukes fornybar energi, er like gyldig for en etablering av et smelteverk eller en hvilken som helst annen kraftkrevende industri.
Den norske vannkrafta er verdifull. Kanskje et datasenter er det riktige prosjektet å bruke denne krafta på, men la oss tenke oss godt om slik at den kommer best mulig til gode for fellesskapet. Rådmannen tilsidesetter miljøkonsekvensene fordi "viktige samfunnsinteresser er tilstede i denne saken", og sikter til klimagevinsten i prosjektet. Er det viktig å bruke fornybar energi på et datasenter fordi det kommer fellesskapet til gode, eller fordi det er et lønnsomt prosjekt for kommersielle interesser?
Hvor mange arbeidsplasser vil et nytt datasenter egentlig gi? I rådmannens innstilling til saken noterer vi oss at han er enig med oss i vårt nøkterne overslag av hvor mange et datasenter vil sysselsette. Det vil bli 100-120 årsverk knytta til driften av datasenteret, en god del lavere enn kommunens tidligere anslag på 4000 arbeidsplasser som skal komme gjennom det nokså ulne og udokumenterte begrepet "synergieffekter". Til sammenlikning er det ca. 2500 ansatte i industrivirksomheten på Herøya. Kan kommunen legge fram rapporter som gir troverdige anslag på hvor mange arbeidsplasser en datasenteretablering vil gi?
Vi lurer også på hvor mye en etablering av datasenter egentlig vil koste for Skien kommune. Det må etableres infrastruktur for datasenteret, og behovet for bedre veier vil antakelig være stort. I rådmannens innstilling antydes det at anleggsarbeidet vil pågå i 10 år, og at det vil kjøre ca. 40 lastebiler fram og tilbake til anlegget hver dag. Trafikken skal gå på Hyniveien, uten at det er lagt opp til noen utbedringer av denne veien. Den eneste investeringen i vei som er planlagt, ser ut til å være en G/S-vei langs Hoppestadveien. Den skal koste 30 millioner kroner. I tillegg til veier, trenger anlegget vann og avløp. Har alle de nødvendige investeringene i infrastruktur kommet på bordet?
"Men om ikke vi gir de store de vilkåra de vil ha, så etablerer de seg bare et annet sted", blir det ofte argumentert med. Kanskje i Sverige, eller enda verre: i Vestfold! Å sette opp lokalsamfunn mot hverandre, er en velkjent taktikk fra de store amerikanske IT-selskapene. Vi må si nei til å være med på en sånn kamp. I USA er Amazon i ferd med å etablere sitt andre hovedkontor, og de har utfordret 20 byer til å komme med tilbud til dem. I tilbudsutlysninga til byene sier de at de vil ha "næringslivsvennlige miljø- og skatteregler". Selv i USA har denne fremgangsmåten møtt kritikk.
Hvorfor maser vi så fælt om denne datasenter-etableringa i Skien? Er vi imot å skape nye arbeidsplasser? Så klart ikke. Men å legge seg langflate for de store amerikanske IT-selskapene er ikke til beste for fellesskapet. Vi må stille samme krav til dem som til annen næringsvirksomhet. De må betale skatten sin og ta ansvar for lokalmiljø og lokalsamfunn. Selskaper som Google, Facebook, Apple og Amazon er ikke kjente for det. Tvert imot er de kjente for en svært aggressiv skatteplanlegging som gjør at de tapper det offentlige for verdier. Til sammen har disse fire en samlet verdi som tilsvarer Frankrikes brutto nasjonalprodukt. Dette er penger som burde vært brukt til å løse fellesskapets oppgaver på en god måte.
Begrepet imperialisme har tradisjonelt betydd at en stat tar herredømme over naturressurser i territorier utenfor landets egne grenser, for å ta med seg gevinsten av ressursene tilbake til hjemlandet. Det er dette som skjer her. Vi er vitne til en ny internett-imperialisme, hvor de mektigste IT-selskapene i verden bruker makta si til å ta kontroll over naturressurser for øke profitten i selskapet. Da amerikanske selskaper prøvde å ta kontroll over oljeressursene i Nordsjøen på slutten av 1960-tallet, ble de møtt med reguleringer og krav fra norske myndigheter. Det har vist seg å være veldig lurt. La oss forvalte de fornybare energiressursene våre på en sånn måte at felleskapet får mest mulig ut av dem.
For Rødt Skien
Rune Mathisen
Ragnar Steinstad