Budsjett for Skien kommune 2020-2023

Overordna føringer fra Rødt

Rødt sitt utgangspunkt er at virkeligheten ikke skal tilpasses budsjettene, men at budsjettene skal tilpasses virkeligheten. Rødt mener det skal være faglige, ikke økonomiske grunner som ligger til grunn for hvilke velferdstilbud folk får.

Norge er en rik stat med mange fattige kommuner, og kommuneøkonomien blir ikke bedre i årets statsbudsjett. Finansministerens skryt av økte frie inntekter til kommunene koker bort i ingenting når man bryter dem ned. KS melder at kommunene handlingsrom reduseres fra 2019 til 2020.

Regjeringas kommunefiendtlige politikk gjør at 2020 vil kreve et omfattende politisk og administrativt arbeid for å levere de fellesskapsløsningene som folket forventer, med de økonomiske rammene som kommunen har. Det er derfor nødvendig å bruke midler fra ubundet driftsfond i 2020 og 2021.

Rødt Skien forutsetter i sitt budsjett at det kommer en ny rød-grønn regjering i 2021. I partiet Rødt sitt alternative statsbudsjett for 2019 får Skien 63,5 millioner mer i inntekter, og i Aps alternative statsbudsjett får Skien 26,37 millioner mer i inntekter. Rødt Skien budsjetterer derfor med en økning i frie midler i 2022 på 25 millioner i forhold til rådmannens budsjettforslag, og en økning på 27 millioner i 2023.

Skien kommune eier 15,2 % av Skagerak Energi AS. I det alternative budsjettet fra Rødt Skien forutsettes det et økt utbytte fra aksjeselskapet fra 2021 på ca. 10 % over anslagene til rådmannen.

Samarbeidsavtalen som ble inngått med Statkraft SF ved fusjonen i 2001 sier at dersom selskapet er overkapitalisert kan kapitaluttak være en mulighet. Skagerak Energi AS hadde i 2018 en svært solid egenkapitalandel på 58,8 %. Rødt vil derfor gjøre et kapitaluttak fra selskapet nå.

I samarbeid med de andre eierkommunene må forhandlinger med Statkraft starte så raskt som mulig, både med hensyn på kapitaluttak og økt utbytte.

Effektivisering av kommunens virksomhet er nødvendig for å gi gode fellesskapsløsninger innenfor de økonomiske rammene vi har. Rødt krever at det ikke blir noen oppsigelser eller privatisering av virksomheter som følge av effektiviseringstiltak, i tråd med våre fagligpolitiske avtaler. I tillegg krever Rødt at det ikke gjennomføres privatisering av virksomheter som følge av strukturendringer.

Skien kommune har et stort behov for arbeidskraft i institusjoner og hjemmetjeneste i åra som kommer. Dette behovet er mulig å dekke samtidig som kommunen effektiviserer drifta.

Som et tiltak for å redusere ufrivillig deltid, og for å bruke den kompetente og tilgjengelige arbeidskrafta så effektivt som mulig, må Skien kommune gi flere deltidsansatte fulle stillinger, og igangsette en ressursbank/vikarpool hvor de ansatte har faste og fulle stillinger. Dette vil gi betydelige innsparinger for kommunen, samtidig som de ansatte får en forutsigbar arbeidstid og lønnsinntekt.

Skien kommune har i 2019 et budsjett på 153 millioner kroner til vikarer, ekstrahjelper og til overtid. I tillegg sliter helse- og velferdssektoren med mange brudd på arbeidsmiljøloven. Et tiltak som vil gi betydelige besparelser for kommunen, er å omdisponere midler fra vikarer til styrking av faste og fulle stillinger. Dette er et tiltak som ikke øker budsjettramma, men omfordeler fra kostnader for sykefravær til bruk for å hindre overtallighet. Samtidig vil tiltaket øke kvaliteten på velferdstjenestene.

På sikt bør Skien kommune ha ressursbank/vikarpool for alle sektorer og yrkesgrupper hvor det i dag er utstrakt bruk av deltid. Som en forsøksordning for å skaffe seg erfaring med denne måten å organisere arbeidet på, bør kommunen starte med helse- og omsorgspersonale i noen av kommunens enheter. Organiseringen må gjøres i tett samarbeid med de ansattes fagorganisasjoner, og det må gjøres slik at de ansatte også får en viss forutsigbarhet i forhold til arbeidssted.

Når Rødt må prioritere, setter vi oppvekstsvilkår og helse- og velferdstjenester til fellesskapet først. Rødt krever derfor at tilbud som Miljøpatruljen og «Inn på tunet» må skjermes. Melum skole skal opprettholdes, og miljøterapeutene i skolene må beholdes permanent. Tilbudet på Lindrende enhet må videreføres og styrkes.

For Rødt er det viktig at vi har et barnevern som gir rask og riktig hjelp til barn, ungdom og familier. De ansatte i barnevernet må ha erfaring, kompetanse og tid til å gjøre jobben og rammevilkår som sørger for at de blir værende i jobben over tid. De trenger bedre tid i til det enkelte barn og familie. Rødt Skien vil derfor starte en opptrappingsplan for flere ansatte i barnevernet i de kommende åra, med mål om en bemanningsnorm på 9-15 barn per ansatt.

Rødt går imot alle forslag om å kutte i sosialhjelp eller arbeidsavklaringspenger som virkemiddel for å få folk ut i jobb, fordi det skaper økt fattigdom og ikke flere jobber. Vi får flere i arbeid ved å øke tilgangen til arbeid, ikke ved å gjøre arbeidsløshet til et individuelt ansvar.

For å skape et arbeidsliv der flest mulig kan bidra til fellesskapet gjennom å jobbe må vi skape et tilrettelagt og inkluderende arbeidsliv, ikke stramme inn ytelsene til folk som står utenfor i dag. Rødt jobber for et inkluderende arbeidsliv der flest mulig skal få muligheten til å bidra til fellesskapet gjennom å jobbe, og vil styrke ordningen med varig tilrettelagt arbeid (VTA).

Skien kommune betaler i dag 50 % av pris per plass på Grep, og dette må vi fortsette å gjøre. En reduksjon i betaling for plassene kan føre til at Grep må prioritere brukere som har høy produktivitet. Dette vil føre til at mange brukere vil «falle mellom to stoler». De er for lite produktive for Grep men for dyktige for dagsenter, og de blir stående igjen uten noe passende tilbud.

Budsjettet til NAV er altfor lavt. Derfor velger Rødt Skien å gi en forholdsvis stor økning i budsjettet på dette viktige området. NAV må få tilstrekkelig kapasitet og et budsjett som er tilpasset virkeligheten, slik at de har reell mulighet til å følge opp folk.

I 2017 gjennomførte regjeringa en rekke lovendringer som forringet rettighetene til de som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP). Endringene har fått alvorlige konsekvenser for enkeltmennesker. Mange AAP-mottakere venter på avklaring fra NAV til arbeid eller uføretrygd, og havner i fattigdom på sosialstøtte i ventetida. For NAV har lovendringa ført til sprengt saksbehandlingskapasitet og budsjett.

Ingen barn skal leve i fattigdom. Skien er ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) på tredjeplass over byer med høyest andel av barnefattigdom i landet. I 2017 var det 1.696 barn i Skien som vokste opp i en lavinntektsfamilie. Arbeidslinja, som skal tvinge folk ut i arbeid, fungerer ikke. Derfor må vi hjelpe barnefamilier som lever på sosialhjelp.

Skien kommune må så snart som mulig avslutte praksisen med å regne barnetrygden som en del av inntektsgrunnlaget ved beregningen av økonomisk sosialhjelp. I praksis betyr dette at de familiene som trenger det mest, blir fratatt en ytelse som i utgangspunktet skal være universell.

Skien kommune har store og vedvarende økonomiske problemer med å imøtekomme behovet for reparasjoner og vedlikehold av prostiets 16 kirker og kapeller. Rødt mener at kostnader til vedlikehold av kirkebygga må vurderes, og at Opplysningsvesenets fond må ta et større ansvar.

Rødt vil også redusere tilskuddet til Vekst i Grenland IKS med 1 mill. Reduksjonen tilføres kommunalsjef Byutvikling, drift og kultur, og øremerkes til næringsutvikling.

Den norske asylpolitikken er en av de strengeste i Europa. Anbefalinger fra FN tilsidesettes, og mennesker returneres til konfliktrammede land.Skien kommune skal være en solidarisk kommune, og derfor skal vi som et minimum ta imot det antall flyktninger som UDI anmoder om.

Skien kommune kjøper varer og tjenester fra andre kommuner, fylkeskommune, stat og private for rundt 500 mill. kroner i året. For å kvalitetssikre innkjøpene skal rådmannen gå gjennom kommunens innkjøpspolitikk. Innkjøpa gjennomgås i alle sektorer med sikte på å gjøre flere tjenester i egen regi.I tillegg ønsker Rødt å slå fast at Skien kommune ikke skal handle varer og tjenester fra områder i strid med folkeretten, det vil si ikke handle varer og tjenester fra okkuperte områder.

Også på investeringssiden må Skien kommune gjøre tøffe prioriteringer. Ny gang- og sykkelbru over Bryggevannet er et flott men kostbart byggeprosjekt som må vurderes tatt ut av investeringsplanene nå. De vil gi kommunen økte kapital- og driftskostnader, og må vurderes i et helhetsperspektiv.