– Skatteforliket øker forskjellene

Torsdag 25. november lanserte Statistisk sentralbyrå rapporten Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre. Den viser at de økonomiske forskjellene i Norge har vært mye større enn det som har kommet fram i offisiell statistikk, og at de har økt.

– Vi har en Ap-ledet regjering som allerede i sitt første budsjett løper fra løftene sine, fordi de ikke «har råd». Rapporten fra SSB er egentlig en oppskrift på hvor pengene kan hentes fra, sier nestleder og finanspolitisk talsperson i Rødt, Marie Sneve Martinussen.

– For oss som er opptatt av å redusere de økonomiske forskjellene er budsjettforslaget til Støre-regjeringa dyster lesning. Høyere egenandeler på helsetjenester, mindre til uføre og arbeidsledige og en videreføring av noen av Erna Solbergs mest usosiale kutt vil forsterke snarere enn redusere forskjellene.

– Tallene fra SSB gjør det imidlertid tydelig hvor feilen ligger. Det er rett og slett uforståelig at regjeringa tviholder på skatteforliket med høyresida, og at de freder det enda lavere skattenivået på selskapsskatten på 22 prosent, sier hun.

Rødt har foreslått å starte reversering av kuttet i selskapsskatten ved å øke den fra 22 til 23 prosent. Det vil alene gi 4,4 milliarder kroner. Da kunne man fått råd til å finansiere store, nye velferdsreformer som for eksempel å starte innfasing av gratis tannhelse.

– Den norske velferdsmodellen er bygget på å ta de store, viktige regningene i fellesskap gjennom et skattesystem som sørger for at de som har mest bidrar mer enn de som har lite. Rødt mener at velferden bør utvides med gratis tannhelse, gratis barnehage og et sterkere sikkerhetsnett for de sjuke og arbeidsledige. Da trenger vi høyere skatteinntekter til å betale for det. En økning i selskapsskatten plasserer regninga der den hører hjemme – hos de som har mest, sier Martinussen.

Les også: Rødts statsbudsjett for 2022: En annen vei ut av krisa