De kristne verdiene i Norge trues fra høyre.
Vi lever i Mammons tid
De siste tre tiårene har pengeliberalismen vært den rådende trosretningen i Norge. Pengeliberalismens første bud lyder: Du har lov til alt, så lenge du har råd til det. Det eneste som virkelig er hellig for pengeliberalismen er kjøp og salg. Fremdeles er vi et land med sterke fellesskapsordninger, både offentlige og i sivilsamfunnet. Men sakte men sikkert bygges det vi har hatt felles ned til fordel for en hemningsløs individualisme. Fellesskap og folkestyre forvitrer, og pengeseddelen styrker sin makt på bekostning av stemmeseddelen.
Pengeliberalismen truer også de kristne verdiene. «Du skal holde hviledagen hellig», lyder et av Bibelens ti bud. Men fordi handelsstanden vil at vi skal danse rundt gullkalven alle de sju dagene i uka, er vår felles hviledag for lengst uthulet til det ugjenkjennelige. Høyre, Venstre og Frp jobber for fullt frislipp med søndagsåpne butikker. Høytider som pinse er også under press. Høyre-politiker Stefan Heggelund er blant dem som ønsker å bytte ut 2. pinsedag med fri 18. mai. Framfor å minnes den hellige ånd, skal vi få en ekstra dag til å sove ut bakrusen etter nasjonaldagen.
Apropos bakrus: I den hemningsløse individualismens tid blir det stadig vanskeligere å sette begrensninger på hvor og når folk skal få kjøpe alkohol. Høyre går inn for å selge sterkøl opp til 8 prosent i butikk. Fremskrittspartiet vil tillate ølsalg på bensinstasjoner og kiosker, og ha vin i dagligvarebutikkene. Begge partier støtter en storstilt offentlig subsidiering av billig brennevin gjennom taxfree-ordningen. Den kristne avholdstanken blir utdefinert og latterliggjort, og de sosiale problemene som følger med alkoholen blir oversett.
En annen ting høyresida mener bør være til salgs, er samleie mellom mann og kvinne. Tolv år etter at sexkjøpsloven ble innført av den rødgrønne regjeringen, vil Høyre og Fremskrittspartiet igjen gjøre det lovlig å kjøpe sex på norske gater. Det er også i partier på høyresida, som Venstre og Frp, at trykket er sterkest for å tillate surrogati. Det er ikke lenger science fiction at de som har råd til det skal kunne leie seg en fremmed kvinnes livmor og gro barnet sitt der inne. Nesten alt skal være lov, så lenge du har penger til å betale for deg.
Den enorme veksten i økonomisk ulikhet truer den kristne ideen om at menneskene skal være like foran Gud. Fortidas haugianere kjempet for at småkårsfolk skulle organisere seg selv og skape økonomisk framgang i opposisjon til de rike og mektige. Dagens listhaugianere gir store skattkutt til de rike og mektige, og lar småkårsfolket seile sin egen sjø. Prinsippet bak regjeringens fordelingspolitikk synes hentet fra Matteus 13:12:
«For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har».
Et litt annerledes eksempel på hvordan de kristne verdiene frontkolliderer med pengeliberalismen, finner vi i det betente spørsmålet om fosterdiagnostikk. Her er venstresida på kollisjonskurs med de kristne miljøene. Vi ønsker å tillate den såkalte Nipt-testen, mange kristne er skeptiske. Det er en ærlig uenighet om verdier, der venstresida vektlegger kvinner selvbestemmelse og mange kristne vektlegger fosterets rett på liv. Hva er høyresidas svar? Jo, det er at Nipt-test er helt greit, så lenge man kan betale for seg. Det offentlige får ikke lov å tilby det, men det skal være fritt fram for sorteringssamfunnet så lenge du går på Dr. Dropin. Hva slags verdier er det som ligger til grunn for en slik politikk? Som kjent kan man ikke tjene både Gud og Mammon.
I tidligere tider var den radikale venstresida en trussel mot kristendommen. I mellomkrigstida var kravet «Stryk kristenkorset fra ditt flagg! Og heis det reint og rødt!». Men slik er det ikke lenger i dag. Etterhvert som pengeliberalismen har bredt om seg har venstresida og kristenfolket blitt allierte i stadig flere spørsmål. Vårt kristne verdigrunnlag trues ikke først og fremst av marxister eller muslimer, men av Mammon. Det er ikke så reint lite forstemmende at kristenfolkets parti KrF, har gjort seg til bisitter i en regjering av tollere og fariseere.
Hva slags samfunn vil vi være om 50 eller 100 år dersom vi lar utviklingen fortsette? Hva vil det være mulig å kjøpe og selge i Norge i 2071 og 2121 dersom pengeliberalismen får legge premissene også de neste tiårene? Før høstens valg bør kristne velgere legge bort gamle fordommer og gå en ekstra runde med seg selv. Skal de kristne verdiene reddes, må vi få et vendepunkt mot pengeliberalismen. Derfor bør kristenfolket velge rødgrønt i høst.