Rødt vil forsvare, forsterke og fornye folkestyret

I september kom Rødts stortingsgruppe med rapporten Nasjonal demokratisk kontroll - En rapport om folkestyre under press og en plan for å gjenreise demokratiet. En av de som har jobbet med rapporten er Seher Aydar, stortingsrepresentant og medlem av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

– Vi har sett på hvilke mekanismer som er med på å uthule folkestyret, og vi legger fram en rekke forslag til strakstiltak for å snu utviklinga, sier Aydar.

– Målet med tiltakene er å sikre den demokratiske nasjonale kontrollen over sentrale samfunnsområder, få ned avstanden mellom folkevalgte og folk som har valgt oss, og å endre maktbalansen mellom folk og eliten.

Åpenhet viktig for tilliten

Aydar peker på at det fortsatt gjenstår mye for å gjenreise tilliten til demokratiet etter habilitetssakene i fjor sommer.

– Folkestyret er er avhengig av at de folkevalgte og regjeringa har tillit hos folk. Men denne tilliten avhenger av åpenhet og gjennomsiktighet.

– I forbindelse med habilitetssakene fremma Rødt en tiltakspakke og fikk gjennomslag for blant annet at departementene skal få bedre og felles rutiner for habilitetsvurderinger, økt skriftliggjøring og åpenhet, forteller Aydar.

– Det er imidlertid mye som gjenstår før vi er i mål. Vi ser for eksempel gang på gang at sentrale forvaltningsdokumenter ikke blir ført inn i offentlig elektronisk postjournal, eller blir arkivert altfor sent, slik at folk og journalister ikke engang kan se hva de har rett til å be om innsyn i. Det må få konsekvenser å skjule dokumenter som har allmennhetens interesse.

– Vi vil også utvide åpenhetslovverket til å gjelde alle virksomheter som på vegne av staten forvalter sentrale samfunnsfunksjoner og som leverer offentlig finansierte velferdstjenester. I dag er selv heleide, sentrale offentlige foretak som Posten og Statkraft unntatt offentlighetsloven.

Krever offentlig lobbyregister

Aydar forteller at Rødt også er opptatt av større åpenhet rundt hva slags kapitalinteresser som forsøker å skaffe seg innflytelse hos de folkevalgte.

– Et eksempel er grunnrenteskatten på fiskeoppdrett. Bransjeavisa IntraFish kunne høsten 2022 fortelle at FrPs stortingsrepresentant Helge André Njåstad, som selv eier aksjer i oppdrettsgiganten Mowi, hadde møter med Mowis ledelse om hvordan grunnrenteskatten skulle stoppes og at de skulle mobilisere ordførere i kystkommunene til å gå ut mot regjeringas forslag om å innføre skatten. Sånt må jo velgerne få vite om!

– I Rødt har vi ført et løpende register over alle møter med organisasjoner og andre profesjonelle aktører som ønsker å påvirke Rødt på Stortinget siden vi kom inn på Stortinget i 2017. Men det bør ikke være sånn at det er opp til det enkelte parti å velge selv om de ønsker å være åpne eller ikke.

– Mer enn femten ulike europeiske land har en eller annen form for registreringsordninger for lobbyister. Rødt mener at vi i Norge bør innføre et obligatorisk, offentlig register over aktører som bedriver påvirkningsarbeid overfor politikere eller embetsverk. Et slikt register vil gjøre det vanskeligere for kapitalsterke aktører å omsette pengesedler til politisk makt gjennom lyssky lobbyvirksomhet.

Vil endre Grunnloven

Flere av forslagene i rapporten handler om å endre den norske Grunnloven, slik at det blir vanskeligere å avstå makt til utenlandske interesser, enten det er snakk om EU, EØS eller USA.

– Stortinget i dag har altfor liten kontroll med utenriks- og forsvarspolitikken. Dagens grunnlov inneholder bestemmelser om at forsvaret ikke skal brukes utenfor rikets grenser uten samtykke fra Stortinget. Likevel har regjering etter regjering sendt norske soldater og fly til krig i Afghanistan, Libya og en rekke andre land uten noen som helst form for godkjenning fra Stortinget. Rødt er mot disse krigene, men et minimum må være at regjeringa ikke kan bruke forsvarsmakta utenfor riket uten samtykke fra Stortinget. Det ønsker vi å presisere i Grunnloven.

– Vi foreslår også å grunnlovsfeste at regjeringa har en plikt til å konsultere Stortinget før den fatter viktige avgjørelser i utenriks- og sikkerhetspolitikken, for å sikre gjennomsiktighet og folkevalgt kontroll.

– Ikke minst foreslår vi å skjerpe Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsavståelse. Grunnlovens § 115 sier i dag at det må være tre fjerdedels flertall på Stortinget for å overføre myndighet fra Stortinget, regjeringa eller norske domstoler til overnasjonale organer. I realiteten er dette en sovende paragraf, og vekslende regjeringer gir stadig vekk fra seg makt til beslutningsorganer i EU og i EØS. Dette smutthullet ønsker vi å tette ved å presisere i Grunnloven at det alltid skal kreves tre fjerdedels flertall for å sende nasjonal makt ut av landet, sier Aydar.

Først publisert i Rødt Nytt #2 2024.