Nasjonal demokratisk kontroll

Last ned som PDF:

Forsvare, forsterke og fornye folkestyret

Før var Norge fullstendig eneveldig. All makt var samlet på ei hånd og gikk i arv. Vi hadde et absolutt monarki. Kongen satt i Danmark, og var ikke valgt av noen. I dag er makten mindre eneveldig, men demokratiet er under press.

Avgjørelser flyttes fra folkevalgte en ikke-valgt maktelite, til foretaksstyrer og direktører. Markedstenkning dominerer stadig flere områder. Det norske folk har sagt nei til EU flere ganger, men med EØS-avtalen flyttes likevel styring fra norske folkevalgte til makteliten i EU.

I år er det 210 siden den norske grunnloven ble til. Med grunnloven av 1814 skulle ikke lenger statsmakten springe ut fra guds nåde, men fra folket. I alle fall i prinsippet. I virkeligheten har kampen om hvem som skulle bestemme pågått siden.

Kampen om stemmeretten pågikk i over 100 år. Først omfattet den bare embetsmannseliten, de som hadde skrevet grunnloven, før det ble kjempet fram en gradvis utvidelse med «allmenn» stemmerett, kvinnelig stemmerett og til slutt stemmerett for alle – også de som hadde fått offentlig fattigstøtte.

I dag har vi stemmerett og høy grad av demokrati i prinsippet. Samtidig er flere viktige samfunnsområder nær demokratifrie soner. Pengeseddelen får makt på bekostning av stemmeseddelen. Og den fallende valgdeltakelsen betyr at minst like avgjørende som hvem som får flest stemmer, er hvem som lar være å stemme. Derfor har vi en jobb å gjøre med å fylle demokratiet med innhold. At flertallet i Norge ikke bare får sine liv forandret av politikken, men selv er med og forandrer politikken.

I år er det også 140 år siden parlamentarismens gjennombrudd i Norge. Regjeringa ble stilt til ansvar av Stortinget – de folkevalgte. Høyresida var historisk mot parlamentarismen. I nyere tid har de prøvd, og delvis også lyktes, med å svekke den folkevalgte kontrollen. Rødt har gått i spissen i motsatt retning, og på noen viktige punkter lyktes med å skape forandring.

En velferdsstat som skaper trygghet, med et sterkt sikkerhetsnett og fagforeninger som gjør at du kan stå opp mot sjefen på jobb, er også grunnleggende forutsetninger for å kunne ta demokratiet i bruk, som må forsvares og forsterkes. Til grunn for et fungerende folkestyre ligger også ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, frie valg, frie medier, streikerett, religionsfrihet og maktfordeling med uavhengige domstoler som garanterer rettssikkerheten for den enkelte. Mye av dette kan vi ta for gitt, men slik har det ikke alltid vært, og er det fortsatt ikke for alle.

Noen har hevdet at høyre-venstre-aksen hører fortida til. Men de fleste store demokratiske framskrittene har kommet fra venstre side. Hele begrepet venstreside kommer fra den franske nasjonalforsamlinga, hvor de mest kongetro satt til høyre og de radikale demokratiforkjemperne satt til venstre.

Eneveldet ble drevet tilbake. Kongehuset har blitt uthulet fra et absolutt monarki til et seremonielt og symbolsk kongehus. Med parlamentarismen ble maktbalansen mellom storting og regjering grunnleggende endret – i folkestyrets favør. Gjennom 1900-tallet kjempet arbeiderbevegelsen gjennom makt til arbeidsfolk og drev fram resultater, som velferdsstaten slik vi kjenner den. Vi fikk samfunnsforandring til fordel for flertallet, med vanlige folk og deres liv i førersetet, på bekostning av eneveldige eiere og embetsmannsveldet. Rødt står i denne historiske tradisjonen.

Derfor blir det opp til oss å vinne fram i dag også.

Vi skal utvide den demokratiske innflytelsen og utfordre store kapitalaktører med nær eneveldig makt over samfunnsområder. Enten det er dagligvarekjedene som øker prisene og henter ut enorm profitt på vår bekostning. Eller de store bankene, som casher inn overskudd samtidig som folk får dårligere råd. Eller EU som strammer grepet om jernbanen, arbeidslivet og krafta.

• Vi skal gjenreise demokratiet ved å forsvare, forsterke og fornye folkestyret.
• Vi skal sikre den demokratiske nasjonale kontrollen over sentrale samfunnsområder.
• Vi skal få ned avstanden mellom folkevalgte og folk som har valgt oss.
• Vi skal flytte makt, endre maktbalansen mellom folk og elite, og styrke forutsetningene for videre progressive framskritt. Det er en sosialistisk strategi.

I denne planen legger vi frem noen viktige strakstiltak og forslag vi tror vil gjøre en viktig forskjell. Og skal vi få til dette trenger vi deg med på laget!

Marie Sneve Martinussen, leder i Rødt

Seher Aydar, stortingsrepresentant, medlem av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité

Bjørnar Moxnes, stortingsrepresentant, utenriks- og forsvarspolitisk talsperson

Last ned som PDF: