Rødt-gjennomslag for økt fribeløp for uføre
Nå endres loven slik at uføre kan tjene mer enn dobbelt så mye uten å få kutt i trygda. Rødt fikk gjennomslag for å øke fribeløpet til 1 G i høstens forhandlinger om statsbudsjettet.
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen. Foto: Ihne Pedersen.
Mange uføre jobber i tillegg til å motta trygd. Før kunne disse bare tjene opp til 0,4 G uten å få trygden redusert. Nå grensa opp til 1 G. I kroner og øre tilsvarer det en økning fra 52 064 til 130 160 kroner i året.
– Dette er en stor seier for Rødt, men først og fremst er det et viktig steg på veien for en anstendig inntekt til folk som mottar ytelser. Nå kan de som mottar trygd jobbe mer uten å bli økonomisk straffet for det, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.
Fribeløpet økes for hele året. Av tekniske grunner, vil Nav først øke den månedlige utbetalingen av uføretrygd fra 1. oktober. Den gode nyheten er at de som har hatt inntekt mellom 0,4 og 1 G vil få pengene pengene tilbake i etteroppgjøret.
– Det lave fribeløpet vi hadde før gjorde at mange ikke turte å jobbe ved siden av trygda, fordi de var redd for å få baksmell. Nå kan folk slippe å bekymre seg. For uføre som klarer å jobbe, vil dette bety flere tusen kroner i økt inntekt, sier Marie Sneve Martinussen.
Statsbudsjettet for 2026 var det første Rødt var med på å forhandle om. I tillegg til å øke fribeløpet, fikk Rødt forhandlet fram mer pengene til kommunene, toppet bemanning i barnehagene, mer bistand til Gaza og et forbud mot gruvedrift på havbunnen – blant mye annet. Rødt fikk også gjennomslag for å sette i gang en helhetlig tannhelsereform.
– Rødt fikk gjennomslag for begge hovedsakene våre i budsjettforhandlingene, som var fribeløp og tannhelse. Vi er veldig fornøyde med at vi fikk med oss de andre partiene på saker som er så viktige for oss. Samtidig er jobben på ingen måte ferdig. Vi vil fortsette å kjempe for at arbeidsfolk, uføre og pensjonister sitter igjen med mer, sier Martinussen.
Dette betyr økt fribeløp
Tidligere kunne mottakere av uføretrygd kun tjene 0,4 G og 52 064 kroner i året uten at uføretrygden ble redusert. G betyr folketrygdens grunnbeløp og endres en gang i året. Uføre som tjente mer enn fribeløpet, ville få avkortet uføretrygden med typisk 66 prosent av den ekstra inntekten. Hvis du tjente 100 kroner over grensen, ble altså uføretrygden redusert med 66 kroner.
Fra 1. januar økes fribeløpet til 1 G og 130 160 kroner. Det gjør at uføre som klarer å jobbe kan spare tusenvis av kroner i året.
En person som tjener 100 000 kroner i året og har kompensasjonsgrad på 66 prosent, vil for eksempel få økt sin uføretrygd med 31 638 kroner ((100000-52064)*0,66=31637,76).
For nøyaktige beregninger, bør man alltid ta direkte kontakt med Nav.