Rødts koronaprogram 2020: Jobb, inntekt og velferd til alle

Rødts koronaprogram 2020 består av fire deler:

1. Koronakrisa og kampen mot forskjells-Norge
2. Arbeid til alle som kan jobbe
3. Beredskapsløft i velferden
4. Ruste opp samfunnets infrastruktur for framtida

Last ned heftet som PDF:

Forord

«Vi må sikre inntekt, arbeid og velferd til alle, gjennom et mer rettferdig og kortreist samfunn.»

Bjørnar Moxnes, leder i Rødt

>> Les resten av forordet

Pengebruk i krisetider

«Det koster mer å la være.»

Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt og samfunnsøkonom

>> Les resten av Pengebruk i krisetider

1. Koronakrisa og kampen mot forskjells-Norge

Kriser kan gjøre at klasseskillene vokser raskere. Denne våren har hundrevis av statlige milliarder gått til å møte ­konsekvensene av koronapandemien. Regjeringa har stått bak historisk store bevilgninger fra fellesskapet til private ­bedrifter. Det har skjedd uten at det har blitt stilt krav til eierne om ikke å ta utbytte. Dermed risikerer vi at fellesskapet tar tapene, mens noen få velstående sitter igjen med gevinsten. Rødt jobber for at veien ut av koronakrisa blir et oppgjør med forskjells-Norge, og at regninga deles rettferdig.

Inntektssikring for alle

Flere hundre tusen er nå arbeidsledige. Mange uten jobb eller annen inntekt havner i, eller lenger bak i, en NAV-kø som er lengre enn noensinne. Krisa har vist oss at ordningene for inntektssikring var for dårlige allerede før den inntraff. Det er også innført et skille mellom de som ble arbeidsledige før og etter koronakrisa rammet. Uansett når man mistet jobben er ­virkeligheten den samme, kostnadene like store og krisa like reell. Derfor trengs det rettferdig inntektssikring for alle arbeids­ledige. Rødt foreslår å bruke 6,2mrd. på dette. Det innebærer å gi alle som mottar dagpenger 80 % dekning opp til 300.000, en ordning for sosialhjelp til ledige som ikke er sikret inntekt og forlenge varighet på inntektssikrings­ordningene som regjeringa vil stanse 1. november. Ordningen for arbeidsavklaringspenger (AAP) må også sikres ut året.

Regninga må deles rettferdig

Det kan ikke være frivillig for de velstående om de skal delta i dugnaden. Regjeringa har ikke stilt betingelser til eiere av bedrifter og eiendom for å få hente ut statlig krisehjelp. Dette må rettes opp i etterkant gjennom særskatter på utbytter og overskudd for dem det gjelder. Det må innføres særskatt på overskudd for store kommersielle eiendomsutleiere, slik finansselskap allerede betaler.

Rødt foreslår økt skatt på korona-utbytte, som gir budsjettinndekning på 3,8 mrd. (med tilsvarende økt skattesats på høye inntekter for å unngå skattetilpasning). Vi vil også sette ned et utvalg mot koronaulikhet, som skal følge med på økonomiske forskjeller og opphopning av rikdom på grunn av krisa, og vurdere ytterligere tiltak mot ulikhet og urettmessig gevinst.

Rødt foreslår også å kutte 20 prosent i politikernes lønninger og avblåse norsk deltakelse i militæroperasjoner i utlandet som ikke er i FN-regi. Det gir en innsparing på 363 mill. Lønn til forsvarspersonell skal opprettholdes.

For øvrig finansieres Rødts koronaprogram 2020 gjennom økt uttak fra Oljefondet. Les mer på denne siden.

Ny skattepolitikk etter krisa

Krisa har vist oss hvor viktig velferdsstaten er. Vi har alle sett verdien av sterke, felles velferdsordninger, og av all den samfunnskritiske jobben vanlige folk gjør. Samtidig har også de store manglene i vårt felles sikkerhetsnett og i samfunnets beredskapsevne blitt synlige. Vi vil ikke tilbake dit. Det er nå vi kan ta lærdom av krisa gjennom å styrke og forlenge sosiale ordninger og satse på fellesskapet. Bare slik kommer vi oss styrket som samfunn ut av krisa – og står bedre rustet neste gang en krise treffer. Det krever at de på toppen bidrar mer i dugnaden også i årene som kommer. Rødt jobber for et mer progressivt og rettferdig skattesystem. De med høye inntekter, store formuer og arvebeløp må skatte mer. Det er dette vi kaller en dynastiskatt.

2. Arbeid til alle som kan jobbe

Samtidig som flere hundre tusen er arbeidsledige, mangler det arbeidskraft i viktige næringer. Ledigheten ­forventes å bli værende på et høyt nivå. Dette må møtes med et helhetlig kriseprogram for å få folk i jobb. Arbeidsformidling, arbeids­markedstiltak, yrkesfagopplæring og kompetanseutvikling må sees under ett. Rødt går inn for en grundig ­offentlig ­utredning av tilgjengelig arbeidskraft i Norge, det langsiktige arbeidskraftbehovet og nødvendige tiltak for ­kompetanseutvikling og arbeidsformidling.

Statlig arbeidsmarkeds- og sysselsettingspolitikk

Hvis arbeid til alle er jobb nummer én, hvorfor overlater vi jobben til den useriøse bemanningsbransjen? Det offentlige bør, i samarbeid med partene i arbeidslivet, ta jobben med å få arbeidsledige i jobb igjen, legge til rette for utlån av arbeidskraft mellom bedrifter, og sørge for skikkelige arbeidsvilkår, faste ansettelser og mer kortreist arbeidskraft i sektorer hvor ­behovet svinger mellom store prosjekter. NAV må styrkes for både å kunne håndtere den akutte krisa, følge opp de som allerede trengte det og for å rydde opp etter NAV-skandalen.

Vi risikerer også at krisa gir større rom for useriøse aktører, at faste stillinger erstattes med innleie gjennom bemanningsbransjen og at det blir mer arbeidslivskriminalitet. Rødt foreslår å bruke 638 mill. på dette feltet. Det innebærer å ruste opp NAV med 800 nye stillinger, øke antallet tiltaksplasser og etablere en statlig bemanningspool for industrien. I tillegg til å sette Arbeidstilsynet og fagbevegelsen i stand til å overvåke og forhindre useriøse aktører og færre faste ansatte som følge av koronakrisa.

Satsing på kompetanseutvikling og lærlinger

For veldig mange kommer koronakrisa på toppen av problemer som var der fra før. Varehandelen var allerede truet av enorm nedbemanning som følge av automatisering og netthandel. Regjeringas svar har lenge vært at NAV står klar til å ta imot dem. Det er åpenbart ikke et godt svar. Staten må tilby omfattende programmer for kompetanseutvikling og hjelpe ledige inn i nye jobber. I en krisepakke i vår vedtok Stortinget bevilgninger til flere nye bransjeprogram for kompetanseutvikling, men regjeringas programmer er for små og avgrenset, og må utvides til større deler av bransjene og omfatte både de som er akutt rammet av permitteringer og områder med langsiktig behov for omstilling.

Flere sektorer er nå fullstendig avhengige av importert arbeidskraft gjennom bemanningsbyråer, blant annet fordi de er for lite attraktive for ungdom i Norge. Vi må sikre framtidas fagarbeidere, jobbe for lærlingplass til alle, og gjøre det trygt og attraktivt å søke seg til yrkesfag, og jobbe for bedre lønns- og arbeidsvilkår.

Rødt foreslår å bruke 417 mill. på å styrke bransjeprogram for kompetanseutvikling og omstilling, full inntektssikring for ledige lærlinger, styrking av yrkesfag, økt lærlingtilskudd og at flere sikres lærlingplass.

Krisepakke for industrien og en aktiv næringspolitikk

Koronakrise og oljeprisfall har gjort at oljeselskapene nå nedskalerer sine investeringer kraftig. Dette gir leverandør­industrien færre oppdrag. For mange er ordrebøkene tomme allerede neste år. Rødt har advart mot et slikt markedsstyrt krasj, der brå fall i oljeprisen struper investeringene, samtidig som det ikke føres aktiv næringspolitikk for å bygge opp ny industri og sikre arbeidsplassene. Arbeidsfolk og lokalsamfunn skal ikke ta regninga for krisa. Og vi må sikre leverandør­industrien, som sitter på avgjørende kompetanse for å bygge framtidas miljøvennlige industri.

Klimateknologi for karbonfangst- og lagring, hydrogen og flytende havvind kan utvikles av norsk industri, men da må ­arbeidsplassene berges. Korona-tapte oljeinvesteringer må erstattes krone for krone med samfunnsnyttige investeringer som alt for lenge har stått på vent, som nye forskningsskip, utbedring av havner, forsering av Stad skipstunnel, plugging av oljebrønner, grønn nærskipsfart og lavutslippsferger.

Rødt foreslår et statlig investeringsprogram rettet mot leverandørindustrien og maritim næring med ramme på 50 mrd. for årene 2020–2023. Gryteklare prosjekter igangsettes umiddelbart, med en bevilgning på 7 mrd. for 2020. I tillegg kommer styrking av ENOVA og miljøteknologifondet med til sammen 3 mrd. på årets budsjett, og framskyndet investerings­beslutning for karbonfangstanlegg ved Klemetsrud og Norcem i Breivik. Vi foreslår også å bruke 1,8 mrd. på å utvide permitterings­lengden til 52 uker, for å ta vare på nødvendig kompetanse, både i industrien og i alle andre sektorer.

3. Beredskapsløft i velferden

Velferdsordninger er ikke en dyr luksus vi bare så vidt bør ta oss råd til, eller en byrde på næringslivets rygg. Gode, felles velferdsordninger er en forutsetning for verdiskaping og et fungerende samfunn. Koronapandemien viser oss verdien av et sterkt felles velferdssamfunn og alle som jobber der. Den globale helsekrisa viser hvor viktig det er med nasjonal selv­berging og samfunnsstyring. Vi må bli mindre avhengige av usikre internasjonale forsyningslinjer og kommersielle ­produsenter. Rødt jobber for felles velferd for alle, sterk nok til å møte en krise, uten å ramme behovene til de som er utsatt fra før av.

Medisinsk selvberging

Da krisa rammet var det fare for mangel på både medisiner og smittevernutstyr. Legemiddelmangelen var et faktum før krisa, men nå har situasjonen blitt enda verre. Importavhengighet må erstattes av mer kortreiste løsninger, med offentlig produksjon og lagring av medisiner og smittevernutstyr. Legemiddelindustrien gjør det som er lønnsomt, bare fellesskapet kan virkelig sikre produksjon, lagring og distribusjon av det som er livsnødvendig. Fra 1953 til 2001 hadde Norge et eget statlig selskap for import, lagring og distribusjon av medisiner. Etter at Stoltenberg-regjeringa solgte Norsk Medisinaldepot til private investorer i 2001, eies det i dag av det amerikanske helsekonsernet McKesson. Rødt foreslår 1,66 mrd. til forvaltningskapital med mål om å sikre offentlig eierskap i medisinproduksjon, utredning av å gjenopprette et nasjonalt medisindepot, og anskaffelse av kritisk smittevernutstyr som strekker til 50 ukers lagerbeholdning for sykehusene og økte innkjøp av smittevernsutstyr i den kommunale helsetjenesten.

Bemanningsløft: 10.000 nye velferdsjobber

Krisa har vist at velferdstjenestene våre er samfunnskritiske. Barnehager og helsetjenester er avgjørende for å få samfunnet vårt til å gå rundt. Noen av landets aller viktigste jobber gjøres på gulvet i velferdsstaten, av folk vi sjelden leser om i avisa. Krisa viser også at mange av disse tjenestene er sårbare. De har ikke vært rigget for å takle en pandemi. For regjeringa har såkalt effektivisering vært viktigst, ikke å sikre beredskapen. Det må vi nå ta et oppgjør med.

Mye pent har blitt sagt om sykepleiere og andre, men nå trenger ikke de som jobber i velferden mer applaus. De trenger flere kollegaer så bemanningen kan bli forsvarlig. Og mange som jobber ufrivillig deltid trenger heltidsstillinger. Slik kan vi styrke beredskapen og få flere i jobb. Rødt foreslår 3,33 mrd. til 10.000 nye stillinger i 2020 innen felt som barnevern, barne��hage, skole, kommunehelsetjeneste og sykehus. I tillegg må vi også styrke andre samfunnskritiske funksjoner.

Korona-løft der det var krise fra før av

En sterk førstelinje og lokalt selvstyre er en forutsetning for å håndtere en krise og å ta oss ut av den. Kommuneøkonomien var i krise lenge før korona-viruset fantes. Investering i en sterkere kommuneøkonomi er en sikring av lokal beredskap og verdiskaping. Kommunene trenger også økonomisk handlingsrom til et skikkelig lønnsoppgjør for de som har taklet korona-­krisa i førstelinje. Rødt foreslår 17 mrd. i umiddelbar styrking av kommuneøkonomien og 7 mrd. til et aktivitetsfond til nyinvesteringer og vedlikehold i kommunesektoren.

Arbeidsledighet skaper økonomisk utrygghet og lediggang, som igjen kan føre til økt partnervold. Mange kvinner må under koronakrisa tilbringe flere timer enn vanlig med en mann som er voldsutøver. FNs generalsekretær har oppfordret til å ­inkludere beskyttelse av kvinner i nasjonale tiltak mot koronapandemien. Samtidig kutter regjeringa i bevilgningen til bistandsprogrammet «Likestilling for utvikling». Likestilling er en sentral del av kampen mot global urettferdighet, fattigdom og nød, ikke minst når verden rammes av en pandemi som øker byrden på kvinner. Rødt foreslår 110 mill. til å styrke arbeidet mot vold mot kvinner, og global innsats for kvinner og likestilling.

Koronapandemien forsterker globale problemer Norge har medansvar for å løse. Menneskene som lever i overfylte flyktning­leirer, med utilstrekkelige sanitærforhold, helsetilbud og smittevern, er blant de mest utsatte. Rødt foreslår 785 mill. til å evakuere enslige mindreårige og barnefamilier fra flyktningleirer i Hellas.

Regjeringa finansierer skattekutt for landets rikeste med blant annet økte barnehagepriser, lavere pensjoner for eldre og kutt i brillestøtte for barn. Velferdstilbudet har også blitt ytterligere svekket av koronakrisa. Det har spesielt gått ut over sårbare grupper. Når både prisene og arbeidsledigheten øker, er det flere som ikke vil ha råd til nødvendig behandling. Tennene er en del av kroppen, og burde på sikt bli gratis. For å sikre at ekstrakostnader ikke går utover befolkningens tilgang til tann­helse, kompenserer vi fylkene. Rødt foreslår 555 mill. til økt barnetrygd, tiltak mot barnefattigdom, redusert barnehagepris og reversering av usosiale velferdskutt.

4. Ruste opp samfunnets infrastruktur for framtida

En rettferdig og kortreist løsning på koronakrisa krever en samfunnsdugnad få har sett maken til. Samtidig gir krisa oss også historiske muligheter. Vi kan bygge landet for framtida, få folk i jobb, få ned ulikheten og utslippene på en og samme tid. ­Svaret på koronakrisa må også bidra til å løse klimakrisa, blant annet gjennom investeringer i industri, infrastruktur, miljøvennlig transport og økt norsk selvforsyning og matberedskap. Rødt jobber for en rettferdig miljøpolitikk som skaper arbeidsplasser og ruster samfunnet for framtida.

Selvforsyning av mat

Koronakrisa har nok en gang vist oss hvor viktig det er med en stor og stabil norsk matproduksjon basert på norske ­ressurser. Rødt vil sette et statlig mål om 50 prosent selvforsyningsgrad av mat, uten bruk av utenlandske kraftfôrråvarer. I 2018 var denne på 36 prosent. Å produsere den maten vi kan her til lands, er en del av vårt globale ansvar. Vi ser matvareprisene øke som følge av krisa. Og da grensene stengte skapte det stor usikkerhet fordi norsk jordbruk er for avhengig av underbetalte, importerte sesongarbeidere. Et jordbruk som er avhengig av utenlandske fôrråvarer og arbeidskraftimport står dårligere rustet når kriser inntreffer. Vi må sikre kortreist beredskap for krisetider. Rødt foreslår 3,05 mrd. til å reetablere et statlig kornlager, kutte moms på norsk frukt og grønt og en tiltakspakke for norsk landbruk basert på norske ressurser. Vi innfører tollavgift og prisutjevning på utenlandsk soya til bruk i kraftfôr.

Fisken i havet gir mat på bordet og arbeidsplasser langs kysten, og er en fornybar ressurs dersom vi høster den riktig. Rødt foreslår 238 mill. i støtte til el-sjarker og økt ilandføring av fisk. Det må være strenge krav til foredling i Norge istedenfor nedfrysing på trål og filetering i Kina.

En mer rettferdig flysektor

Norge et langstrakt land med store avstander og for dårlig utbygd jernbane. For noen er fly grunnleggende infrastruktur, og kortbanenettet nødvendig kollektivtransport. Samtidig flyr andre mye mer enn nødvendig. Mellom 2005 og 2017 doblet Norge flytrafikken. Koronakrisa har tvunget oss til å endre på vaner, både på godt og vondt. En uvane vi må kvitte oss med for godt er unødvendige jobbreiser. Vi må få slutt på overflødige flyreiser mellom storbyene og uendelig med langhelgturer til London og New York.

Rødt foreslår en progressiv avgift på flyreiser som bare går mellom de store byene (Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand) og utenlandsturer. Avgiften er høyere for de som reiser på første klasse, som i snitt kan ha mellom to og tre ganger så høye utslipp som på økonomiklasse. Første reise tur/retur er unntatt, for å unngå at det blir vanskelig for en vanlig familie å reise på sommerferie. Reiser til og fra andre flyplasser i Norge får ikke ekstra avgift. Det er ikke infrastrukturen på kortbanenettet som skal rammes, det er business class-eliten vi må sette ned foten for.

Samtidig må vi styrke arbeidet med elfly, av hensyn til nødvendig flyreising i framtida. De ansatte i dagens flynæring må sikres bærekraftige jobber og omfattes av bransjeprogram (les mer på s. 9). Vi må fjerne Avinors mål om årlig trafikkvekst, og den økonomiske bonusordningen hos Avinor som premierer flyselskap med trafikkvekst. Samtidig som vi innfører avgift, må vi bygge ut jernbanen i hele landet, både mellom de store byene og til Nord-Norge. Vi må ha mer dobbeltspor, flere tog på skinnene og mange flere sovevogner.

Investeringsfond til industri og infrastruktur

Ekstremtørke om sommeren, flomvarsel hver vår, enorme skogbranner, avlinger som går tapt og veier som raser ut. Alt dette er tidlige tegn på konsekvensene klimaendringer har for mennesker og miljø, og understreker hvorfor det haster å kutte utslipp. På samme måte som det ville vært dyrere ikke å vise handlekraft i møte med pandemien, er det dyrere ikke å løse klimakrisa, eller å utsette det.

Oljefondet skal forvaltes i et generasjonsperspektiv, men aksjer i Facebook og handlegater i London er neppe den beste ­arven vi kan gi til våre barn. Heller enn en ensidig strategi som globale finansspekulanter under ledelse av en hedgefond-­forvalter, bør deler av oljefondets 10 000 milliarder investeres i framtidige arbeidsplasser og infrastruktur i Norge.

Ved at staten går inn med risikokapital og langsiktig eierskap på samme måte som da Statoil og oljenæringen ble bygd opp, kan vi få fart på en rettferdig og kontrollert omstilling med investering i miljøvennlige industriprosjekter som skaper arbeidsplasser i hele landet.

I tillegg må vi investere i miljøvennlig infrastruktur som legger til rette for verdiskaping i hele landet, møter de klimaendringene vi vet at kommer og kutter utslipp. Dette er enorme samfunnsprosjekter som ikke er i nærheten av å kunne ­realiseres med dagens budsjettering. Derfor trengs det et fond med langt større økonomiske muskler. Fondet skal brukes på nye jernbanelinjer, raskere jernbane, rassikring, flomsikring, ladestasjoner, skipstunneler, havner og jernbaneterminaler for gods.

Rødt vil skille ut 500 mrd. til et investeringsfond for miljøvennlig industri og 500 mrd. til et investeringsfond for miljøvennlig infrastruktur.

Vedlegg: Tabeller

Dette programmet er utarbeidet raskt i en hektisk tid, med historisk høy arbeidsledighet, de mest inngripende tiltakene vi har hatt i fredstid, og hvor krisa utvikler seg fra dag til dag. Dette er våre kortsiktige forslag til viktige tiltak for å dekke kjente behov på dette tidspunktet, men det kan bli nødvendig og aktuelt med tillegg og justeringer. Beløpene er basert på ­beregninger og svar tilgjengelig fra Finansdepartementet per 29. mai 2020. Eventuelle tilgjengelige tall og oppdateringer etter den tid er ikke med i dette dokumentet.