Rødts koronaprogram 2020: Pengebruk i krisetider
Foto: André Løyning.
Det koster mer å la være.
Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt og samfunnsøkonom
Har vi råd? Som privatpersoner må vi stille oss det spørsmålet hele tida, og for de fleste av oss er ofte svaret nei. Vi har ikke råd til mer enn det lønna vår dekker eller det vi kan tåle av gjeld i framtida. Det er riktig og fornuftig. Men har Norge råd? Hvis situasjonen er alvorlig nok er svaret alltid ja. I krisetider er faren for at vi bruker for lite penger på investeringer og tiltak for å sikre jobber og verdiskaping, større enn faren for å bruke for mye.
Samfunnets økonomi er grunnleggende ikke bygd opp av penger i banken, men av arbeidet vi gjør, verdiene vi skaper, naturressursene vi forvalter og infrastrukturen vi har bygd opp. Noe av dette blir til penger i et statsbudsjett, og i normale tider kan det være gode grunner til å ikke basere fellesskapets velferd på å bruke mer enn det som kommer inn gjennom skatter og avgifter fra år til år. Da får vi heller øke skattene for de rikeste, finansiere mer i fellesskap, og sløyfe trygghetssvekkende og destabiliserende militæroperasjoner i utlandet, slik Rødt også foreslår i sine ordinære alternative budsjetter.
Men dette er alt annet enn normale tider. Koronapandemien satte i gang en økonomisk krise som i seg selv er alvorlig, men som blir dypere fordi feilslått høyrepolitikk siden finanskrisa i 2008 har bygd opp global gjeld og skapt bobler i aksjemarkedet som nå sprekker.
Dette rammer ikke først og fremst børsspekulanter, men arbeidsfolk. Familier må klare seg med dramatisk lavere inntekt, og lokalsamfunn frykter for hjørnesteinsbedriftene. Det er de arbeidsledige som tar den største regninga, men ledigheten er også en enorm kostnad for samfunnets økonomi. Det er beregnet at økte trygder og redusert skatt som følge av høyere ledighet kan koste 430 milliarder kroner de neste to årene. I en sånn situasjon gir det ingen mening å tviholde på budsjettbalansen, krisetider må møtes med krisepolitikk. Kuttpolitikk vil derimot ramme både de arbeidsledige og stanse opp omløpet i hele samfunnets økonomi.
Krisepakkene fra regjeringa og Stortinget så langt er ikke nok, verken for å sikre inntekten til folk, styrke velferden eller bygge landet etter krisa. Både behovet og handlingsrommet for krisepolitikk er mye større. Hittil har tiltakene heller ikke vært mer omfattende enn at den totale bruken av oljepenger for 2020 ligger på 4,2 %, kun 2 promille over handlingsregelen slik den ble innført av Jens Stoltenbergs regjering i 2001 og var inntil februar 2017, og handlingsregelen innebærer også at det skal brukes mer i krisetider.
Mens andre land tar opp store statslån for å bekjempe pandemi og økonomisk krise har Norge over 10 000 milliarder som skal forvaltes for framtidige generasjoner. Så lenge det finnes samfunnsnyttige oppgaver å løse og ledig arbeidskraft er det god samfunnsøkonomi å bruke pengene som trengs for å sette dette i sving i krisetider. Når vi i tillegg har en nærmest uendelig rekke av klimatiltak som det haster å få gjennomført, må vi bruke anledningen til å investere i framtidsrettet industri og infrastruktur her hjemme istedenfor å la et hedgefondstyrt oljefond shoppe handlegater i London. Fordi når vi investerer i og for fellesskapet kan fellesskapet sette premissene, stake ut kursen og eie resultatet.
Norge har sett mange kriser før, men vi må tilbake til 1930-tallet for å finne noe som er på nivå med dagens situasjon. Mye har forandret seg på 100 år, men den gangen var arbeiderbevegelsen inne på noe, da det ble slått fast at målet var «å samle hele den norske arbeiderklasse, bønder og fiskere om et kriseprogram som øieblikkelig kan mildne krisens virkninger».
Rødts koronaprogram for 2020 løser heller ikke den grunnleggende systemkrisa, men det tar mål av seg til å mildne virkningene for folk flest og fellesskapet. Og samtidig bygge landet for ei miljøvennlig framtid. For å få til det tar vi i bruk samfunnets økonomiske muskler. Vi foreslår å bruke 47 mrd. mer enn regjeringas forslag til revidert nasjonalbudsjett i løpet av 2020. Utover det foreslår vi å allerede nå sette av totalt 50 mrd. i et investeringsprogram for leverandørindustrien 2020–2023, med 7 mrd. bevilget i 2020. I tillegg vil Rødt skille ut totalt 1000 mrd. av oljefondet til et investeringsfond for miljøvennlig industri og et for miljøvennlig infrastruktur. På den måten kan vi sikre at veien ut av krisa gir oss et mer rettferdig og mer miljøvennlig samfunn.
Ikke bare fordi vi har råd – men fordi det både er mulig og helt nødvendig. Det koster mer å la være.