Hva oppnådde LO i forhandlingene?
Faglig leder i Rødt, Markus Hansen, kommenterer resultatet av årets lønnsoppgjør. Han mener en samlet fagbevegelse fikk lite igjen, med tanke på at de forhandlet samlet om økt pensjon.

FAGLIG LEDER I RØDT: Markus Hansen. Foto: André Løyning.
Kravene LO stilte før årets oppgjør var høye: Tetting av hull i AFP-ordningen, man skulle kunne opptjene tjenestepensjon (OTP) fra første krone (i dag må man tjene over 90.000 kr). I tillegg til pensjon skulle alle få økt kjøpekraft og striden om reise, kost og losji i Fellesforbundet skulle løses.
Markus Hansen er heismontør og leder Rødts faglige utvalg. Han kommenterer her utfallet av forhandlingene, punkt for punkt.
Avtalefesta pensjon
Krav: Tette hull i AFP-ordningen og opptjene pensjon fra første krone.
Resultat: To hull har blitt mindre, men de er ikke tettet. Samtidig har man sagt seg enige i at kostnadene for bedriftene og regjering ikke skal bli høyere enn de er i dag. Altså er det arbeidstakerne selv som må betale om man skal tette flere hull. Det er også enighet mellom LO og NHO om å lage en ny AFP, som skal ut på uravstemning neste år. Det blir en «take it or leave it»-ordning, uten streikerett.
Forbedringer i AFP:
1. Før mistet man hele AFP hvis man var sykemeldt i mer enn 52 uker siste 3 år. Nå har denne ordningen har nå blitt forlenget til 104 uker(2 år).
2. Før mistet man hele AFP hvis man ble sagt opp/bedriften gikk konkurs og du mottok penger, men ikke hadde arbeidsplikt. Nå er du sikret AFP selv om du ikke har arbeidsplikt. Riktignok kun i oppsigelsestiden.
Kommentar:
– Man har omdisponert pengene i ordningen slik at flere kvalifiserer til å få AFP, men så har man erkjent at ingen skal betale inn mer på ordningen – som igjen betyr at de som kvalifiserer til AFP vil få mindre totalt sett, i forhold til tidligere. NHO har ikke brukt en krone på denne løsningen, altså har ikke LO fått noe. Det aller største hullet i AFP er fremdeles åpent, nemlig at man må være i ordningen i 7 av de siste 9 årene. Ca 13 % av de som søker AFP faller ut på grunn av dette hullet.
Obligatorisk tjenestepensjon
Krav: Opptjening fra første krone. Fra f��r slipper arbeidsgivere å betale inn tjenestepensjon på lønn under 1G. Dette kravet ville vært et solid løft for de som har de laveste lønningene i arbeidslivet.
Resultat: Null .
Kommentar:
– Kilder fra meklingen har uttalt at dette var det kravet som NHO Service var mest imot. Det er de som organiserer bemanningsselskaper. Ikke nok med at ansatte i bemanningsbransjen ikke får lønn mellom oppdrag – de skal heller ikke få pensjon.
Reise, kost og losji
Krav: Arbeidere skal ikke kunne ansettes «på stedet«»/byggeplassen/verftet .
Resultat: Verkstedoverenskomsten er nå endret til at alle skal vite hvor de er ansatt, samt at reise, kost og losji-bestemmelsene skal følges av de underleverandørene tariffbedriftene til enhver tid bruker.
Kommentar:
– Seier. Dette skulle egentlig bare mangle!
Slitertillegg
Krav: De som blir tvunget til å tre ut av arbeidslivet skal kompenseres med et tillegg.
Resultat: Man har valgt å omdisponere Sluttvederlagsordningen til et slitertillegg. Midlene som står på konto utgjør ca 1,5 mrd kroner. Pengene skal utbetales til de som går av ved 62-63-64 år som et årlig tillegg frem til fylte 80 år. Fondet overføres til LO, i bytte mot at NHO slipper å betale inn etter 2023.
Kommentar:
– Det beste med oppgjøret. Tillegget utbetales til de som ikke har lønn ved siden av pensjon, altså de reelle sliterne, dette har vært savnet i pensjonssystemet lenge. Skal man ha krav på slitertillegget kan man maksimalt tjene 15.000 kr mens man tar det ut. I tillegg er det en drøss med krav som må oppfylles for å kunne få slitertillegget. Blant annet 20 års opptjening i folketrygden, maks 7,1G i årslønn de siste tre år og i tillegg må man kvalifisere til AFP ved fylte 62 år. Går man av helt ved 62 år gis du en ytelse på 2.000 kr månedlig frem til du fyller 80 år (til sammen over 400.000kr). Går du av ved 63 eller 64 reduseres denne med 1/3 og 2/3.
Kronetillegg
Krav: Økt kjøpekraft til alle.
Resultat: 1 krone generelt tillegg til alle. I tillegg gis 2,50 kr i lavtlønstillegg til de overenskomster som har lønnsatser under 90 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Totalt kan rammen være fra 1,00-3,80 kr.
Kommentar:
– Man får ikke økt kjøpekraft med 1 krone, når prisveksten er 2 %.
Hva oppnådde LO?
– LO har ikke oppnådd å «få» noe på pensjon, utenom å flytte penger internt i ordningen, samtidig har man gått med på at ordningen ikke skal koste mer. Premien på 2,5 % som bedriftene betaler inn årlig står dermed fast. LO sitt håp må da være at enda flere bedrifter tegner tariffavtale og på den måten bidrar inn til ordningen. Økt kjøpekraft fikk man ikke når man ser den sammen med prisstigningen. De altfor mange hullene i AFP-ordningen er ikke tettet, men de har blitt mindre. Det er bra. Det NHO har måttet gi i disse forhandlingene har vært kronetillegget. Slitertillegget fikk man til fordi man solgte sluttvederlagsordningen, som for så vidt den borgerlige regjeringa har ødelagt.
– Sett i forhold til kravene, og at det var hele LO sin styrke som forhandlet sammen her, burde man ha oppnådd mer som resultat enn det som foreligger.