Terror kan bekjempes

Etter noen relativt rolige tiår, har det vært en økning i antall terrorangrep i Europa de siste årene. Selv om de fleste angrepene rammer mennesker utenfor vår verdensdel, har heller ikke vi gått fri for grusomme hendelser. 

Heldigvis stoppes de fleste forsøk på terror i Europa. Det viser viktigheten av velfungerende politi og etterretningstjeneste. Men Storbritannias statsminister Theresa May har kommet med forslag om mer overvåking og kriminalisering av meninger. Dette gir ingen garanti mot terror, og svekker demokratiet og menneskerettighetene. Slik politikk fjerner også fokus fra terrorens røtter. 

Forskning forteller at terror har flere og sammensatte årsaker, men også at vestens kriger har virket sterkt mobiliserende på jihadister. Siden 1990 har Norge vært med i krig åtte ganger. Rødt har hele tiden advart mot at denne politikken, og våre bånd til verdens fremste krigsmakt USA, skaper en mer urolig verden og gjør også Norge mer utsatt for vold og terrorisme. Vestens innblanding har kostet svært mange menneskeliv, bidratt til at stater bryter sammen (Irak, Libya, Syria) og til et sterkere hat mot vesten. 

Samtidig føres en politikk i Europa som gjør at mange ikke føler seg som del av storsamfunnets fellesskap. Å være fattig og diskriminert gjør ikke automatisk folk til terrorister, men såkalte terroristiske «entreprenører» får flere frustrerte ungdommer som de kan påvirke og rekruttere. Den nyliberalistiske politikken betyr at sårbare grupper settes opp mot hverandre på arbeidsmarkedet for å presse prisene på arbeidskraft ned. Den betyr vedvarende høy arbeidsledighet og flere usikre, dårlig betalte jobber. En markedsstyrt boligpolitikk skaper ghettoer ut fra inntekt, og hindrer integrasjon. Med kuttpolitikken og demontering av velferdsstatene ofres kulturen. Den ulønnsomme fritidsklubben ofres for det lønnsomme kjøpesenteret, og du er det du har. 

Terrorister kommer i mange former. Kony og Behring Breivik kaller seg kristne, men de færreste vil klandre kristendommen for deres handlinger. Den siste tiden har vi likevel sett en økning i terrorisme i islams navn. Ytre høyre bruker situasjonen til å sette folk opp mot hverandre, ved å forsøke å holde muslimer ansvarlig for handlinger begått av islamister. Dette er ulogisk. For det første fordi nesten alle muslimer er, i likhet med kristne, fredelige mennesker. Økningen i terror i islams navn kan ikke tilskrives Koranen, for de religiøse tekstene har ikke forandret seg. Antallet muslimer stiger heller ikke på langt nær så fort som økningen i antall terrorangrep i islams navn har gjort de siste årene. 

De gamle partiene i Europa har heller ikke gode svar. De fortsetter sine kriger med innskrenkning av borgerrettigheter og en økonomisk politikk som skaper stadig flere utstøtte, mer frustrasjon og mer grobunn for motsetninger mellom grupper og voldelig ekstremisme. 

I historien ser en eksempler på flere bølger av terrorisme, legitimert med ulike politiske og religiøse målsettinger. Terroren vi ser i dag, enten den er gjennomført av jihadister, høyreekstreme eller andre, kan stoppes. Men det krever en helhetlig politikk som ser forbi enkle slagord og fiendebilder.