Stjeler fra de ansatte

Omsider nådde nyheten media. Et oppslag vi i Rødt lenge har ventet på: pleiere i den kommunale hjemmehjelpstjenesten tjener 78.000 kroner mer enn en hjemmehjelper i privat sektor (ABC Nyheter, 8. august 2017). 

Dette har blitt en nyhetssak akkurat nå fordi Statistisk sentralbyrå, på oppdrag for nettavisen Fri Fagbevegelse, har laget en landsomfattende statistikk over lønnsnivået i vanlige yrker innenfor velferdssektoren. Statistikken viser at lønnen er lavere for ansatte i velferdsinstitusjoner som drives kommersielt enn den er for dem som jobber i kommunalt eller ideelt drevne organisasjoner. 

Vi i Rødt har advart mot privatisering av velferdstjenester siden partiet ble stiftet, fordi dette ville føre til lavere lønnsnivå og dårligere arbeids- og pensjonsvilkår. 

Dette skjer ikke fordi de private eierne er onde eller dårlige folk, men fordi kommersielle selskaper har som hovedformål å skape profitt. Det kreves et visst antall arbeidstimer for å holde velferdstjenestene våre gode. Dersom vi forutsetter kvalitet på et visst nivå, koster tjenestene mer eller mindre det samme å drive enten tjenestene er eid av det offentlige, ideelle eller kommersielle aktører. 

Helse og velferd er ikke butikk og det er derfor svært begrenset hvor mye en kan effektivisere velferdstjenester. De private er avhengige av store tilskudd fra det offentlige. Men skal de tjene penger på å drive velferdstjenester, må de nødvendigvis kutte kostnader. Da kutter de typisk i bemanningen, i pensjonsutgifter, og som tallene fra Statistisk sentralbyrå viser, i lønnsutgifter. 

Askøy kommune har sett at privatiseringen av velferdstjenester har svært negative konsekvenser, og har derfor rekommunalisert et sykehjem og to avdelinger. Helsefagarbeiderne ved disse arbeidsplassene får nå ca. 14 000 kroner mer i lønn. Dette applauderer vi, og det er selvfølgelig noe Rødt stemte for i kommunestyret på Askøy. 

Dessverre er den generelle utviklingen i Norge den motsatte. Aktørene i privat velferd er i ferd med å bli altfor store og veldig mektige. De har enorme ressurser til å drive lobbyvirksomhet og påvirke opinion og politikere. I en tid hvor det er vanskelig å tjene penger i mange andre sektorer, prøver lokale kapitalister og store internasjonale konserner å få sugerør i statskassen, og ta over driften av offentlige tjenester. Her er fortjenesten mange ganger høyere enn i andre sektorer. Det offentlige blir sett på som en pengebinge en kan tappe. 

Flere av de store partiene er utydelige i dette spørsmålet. I 2015 sa Marte Mjøs Persen, daværende annenkandidat for Arbeiderpartiet i Bergen, at rekommunalisering av privatiserte sykehjem er komplisert og ikke noe de går inn for «i første omgang». Vi trenger stortingspolitikere som forstår hva som står på spill og sier tydelig: Ja til velferd uten profitt!