Skolebruksplanen - et spill for galleriet

Dette er mitt første år som fylkespolitiker. Jeg sitter i utvalg for helse og opplæring og det har vært et interessant møte med fylkespolitikken.

Spillet om Fana gymnas

En av de første sakene som kom opp var nedleggelse av Fana gymnas. Her ble det foreslått ikke bare å legge ned Fana gymnas, men også Garnes videregående og studiespesialiserende (ST) ved Laksevåg videregående skole. Dette vakte et enormt engasjement. Jeg har aldri fått så mange fortvilte e-poster og telefoner fra opprørte og triste elever, ansatte, foreldre og andre berørte. Saken endte som kjent med at Ap/Sp/KrF og SV la ned Fana, men ikke Garnes eller studiespesialiserende på Laksevåg. Målet var å få lagt ned Fana gymnas. Garnes og Laksevåg var bare med i spillet for å skape en distraksjon og gi muligheten til å late som om man i hvert fall reddet noe.

Legg ned de private kommersielle skolene

Problemet er ikke at vi har for mange offentlige skoler, men at vi har private kommersielle skoler som har ekspandert voldsomt og dermed skapt overkapasitet på elevplasser. En av disse private skolene er Bergen Private Gymnas (Metis), som har brutt utbytteforbudet og tapte i tingretten når de tok saken til retten. Rødt har gjentatte ganger bedt fylkespolitikere henvende seg til kunnskapsministeren for å få lagt ned Bergen Private Gymnas, men det er det ingen politisk vilje til å gjøre. 

Er det vond vilje? 

Det er nok heller maktarroganse og gleden av det politiske spillet som gjør at politikerne forvalter vår offentlige skole på dette lemfeldige viset. Det stilles sjeldent spørsmål med de grunnleggende forutsetningene for de politiske prosessene. Eksempelvis; er sentralisering nødvendig? Hvorfor er store skoler å foretrekke når vår beste skole, Rubbestadneset videregående skole, er en av de minste? Kan vi gjøre noe med den storstilte privatiseringen av videregående skole i Bergen sentrum, som på landsbasis er unik. Det står i friskolelova at private skoler skal være et supplement til en god offentlig skole, så hvorfor er det da umulig å gjøre noe med de private kommersielle skolene? Hva menes egentlig med effektivitet? Og fører effektivitetstanken til en bedre skole? Er alt i bunn og grunn bare et spørsmål om økonomi? 

Strategi og politisk spill

Når nå skolebruksplanen ble lagt frem, var vi mange som måpte. Forslaget om å legge ned Olsvikåsen videregående skole kan i beste forstand betraktes som tankeløst og i verste forstand en fortsettelse av spillet en kunne se konturene av i behandlingen av Fana gymnas. Olsvikåsen er en helt ny skole og en av de mest populære skolen i Bergen. De har lite frafall og et robust fagmiljø, men likevel er de nå nedleggingstruet. Opp mot nedleggelsen av Olsvikåsen ligger forslaget om å legge ned studiespesialiserende ved Laksevåg. Studiespesialiserende som på Laksevåg videregående er i et bygg som sårt trenger oppussing. Valget blir da mellom å legge ned en helt ny skole, Olsvikåsen, eller en gammel skole som trenger oppussing, Laksevåg. Og det hjelper lite at politikere for bare noen måneder siden bestemte seg for bevare nettopp studiespesialiserende på Laksevåg for å kunne legitimere nedleggelsen av Fana gymnas.

Skolebruksplanen viser igjen det tragiske med fylkespolitikken. Det hele er et spill basert på sentralisering og knefall for private kommersielle skoler som forsøker å hente ut profitt fra fellesskapet. Ved hver anledning vil vi i Rødt prøve det vi kan å bevare flest mulig offentlige skoler og ved hver anledning vil vi fremme forslag om å legge ned de private kommersielle skolene. Elevene i Hordaland fortjener et godt og stabilt skoletilbud, der pengene blir brukt på skole og ikke profitt!